![]() |
Røsslyng - Calluna vulgaris
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Eviggrønn busk som blir opptil 1 meter høy og vid. Kjent sumpmark plante fra Europa. Blomsterhoder og unge skudd brukes til å lage te og øl. Svært god bieplante og jorddekker. Kan vokse i svært sur jord og tåler maritimt klima, og trives best i sur veldrenert jord, tåler ikke ph-verdier over 6.5. Den viktigste kilden til til pollen for honningbier i Norge.
Urtekildens Planteleksikon om Røsslyng: "Røsslyng er et eldgammelt middel mot urinveisproblemer. Den er god mot betennelser i uringangene, mot prostataplager og ved nyre- eller blærestein. Urinveiene desinfiseres, mens urinproduksjonen økes litt. Te av røsslyngblomster har også en gunstig virkning ved mage- og tarmkatarr, og ved diaré. Røsslyngte inntatt om kvelden kan brukes som innsovningsmiddel."
Formering av røsslyng






Frø: Overflateså seint på vinteren eller tidlig vår i skygge i veksthus. Spirer etter 1-2 måneder ved 20°c.
Deling: Deling av rotskudd. Grav opp hele planten 12 måneder før den skal deles og plant den 15-30 cm dypere - dette for å oppmuntre til rotdannelse langs med greinene. Greiner med rotdannelse kan kuttes av og dyrkes individuelt i veksthus frem til sommeren eller neste vår når den har tilstrekkelig rotdannelse.
Avleggere:
Enkle avleggere på høsten.
Stiklinger: Semimodne stiklinger eller hælstiklinger i juli og august.
Hardvedstiklinger med hæl i oktober og november.
Skadeinsekter og sykdommer på røsslyng
Idasblåvinge - Plebejus idas: Svært vanlig over hele landet, også i fjellet. Larven lever på røsslyng, blokkebær og krekling.Vårblåvinge - Celastrina argiolus: Vanlig i lavlandet til Trøndelag. Enkeltfunn fra Nordland og Finnmark. Larven lever på trollhegg, blåbær, blokkebær, røsslyng og andre planter.