Planteshop Frø- og plantekatalog Plantebistand Kurskalender Humle- og bieplanter Planter inndelt etter herdighetssone Plantepakker Hva er en skoghage? Bilder fra en skoghage Nitrogenfiksering Jorddekkere Vindbrytere Trær Busker Stauder Systemplanter Andre planter Skadeinsekter og nytteinsekter Plantesykdommer Planteformering Beskjæring Ugressmiddel Efferus veksthus på "Dyrking av Storhassel i Norge" på Skadeinsekter, nytteinsekter og plantesykdommer på Hvem er Efferus? Kontakt Åpningstider

Nitrogenfiksering

Tradisjonelt jordbruk baserer seg på ulike gjødselprodukter, alt fra industrielt produsert kunstgjødsel til hjemmelaget kompost og tilførsel av dyreavføring for å lage årlige grønnsaker og andre planter. Dette er også mulig i en skoghage, men det er svært arbeidsomt.

Alternativt kan man benytte seg av en prosess som naturlig er til stede i skogens kretsløp. En rekke planter - hovedsaklig fra erteblomstfamilien (kløver, bønner, erteblomster etc.), men også planter fra 8 andre familier - lever i symbiose med en bakterie som lever i rotsystemet deres. Bakteriene omdanner nitrogengass (N2) fra lufta til ammoniakk (NH3). De nitrogenfikserende bakteriene lever da i symbiose med planterøttene,- de forsyner seg selv og plantene med tilgjengelige nitrogenforbindelser, og mottar til gjengjeld energirike organiske forbindelser fra planten. Når planten feller blader eller dør, så blir det bundne nitrogenet frigjort og gjort tilgjengelig til omkringvoksende vekster - de gjør jorda fruktbar.

I en skoghage gir det mest mening å benytte nitrogenfikserende trær og busker, siden mange flerårige nitrogenfikserende planter krever relativt mye sol. Bakdelen kan være at nitrogenfikserere krever ganske mye plass for å trives, men på den annen side er det mange nitrogenfikserende busker og trær som har annen nytte ved at de bærer spiselige avlinger og tiltrekker seg bier. Trær og busker binder og fordeler like mye på et gitt areal som foreksempel kløver.

Nitrogenfikserere som tåler full skygge

Apios americana (Flerårig)
Elaeagnus x ebbingei (eviggrønn busk)
Japansk sølvtorn - Elaeagnus pungens (eviggrønn busk)

Nitrogenfikserere som tåler delvis skygge

Høye trær

Italiensk or

Gråor - Alnus incana
Italiensk or - Alnus cordata
Rødor – Alnus rubra
Svartor - Alnus glutinosa

Mindre trær/Store busker
Amerikansk sølvbusk - Elaeagnus commutata
Grønnor - Alnus viridis
Japansk sølvbusk - Elaeagnus umbellata
Russisk sølvbusk - Elaeagnus angustifolia
Sitka or – Alnus sinuata

Mindre busker
Gumi - Elaeagnus multiflora

Stauder
Bredflatbelg - Lathyrus latifolius
Hvitløver - Trifolium repens
Rødkløver - Trifolium pratense
Skogflatbelg - Lathyrus sylvestris
Tiriltunge - Lotus corniculatus

Høye nitrogenfikserere

Selv om man ikke får benyttet høye trær som matprodusenter i særlig stor grad, samt at de lager endel skygge - så kan de være ekstra verdifulle som nitrogenfiksere. Hvis man sidebeskjærer treet ettersom det vokser så stjeler de ikke all verdens med lys, dessuten så spres bladene over et stort område. Passende trær bør være mer strake enn med en stor rund krone.

Blåregn

Italiensk or - Alnus cordata
Rødor - Alnus rubra
Storrobinia - Robinia pseudoacacia

Trær og busker for gode lysforhold

Amerikansk sølvbusk - Elaeagnus commutata
Bastard indigo - Amorpha fruticosa
Blåregn - Wisteria sinensis
Buskkløver - Lespedeza bicolor
Canadisk bøffelbær - Shepherdia canadensis
Elaeagnus x ebbingei (eviggrønn busk)
Fargeginst - Genista tinctoria
Grønnor - Alnus viridis
Gulltorn - Ulex europaeus
Gumi - Elaeagnus multiflora
Gyvel - Cytisus scoparius
Japansk sølvbusk - Elaeagnus umbellata
Pors - Myrica gale
Russisk sølvbusk - Elaeagnus angustifolia
Sibirertebusk - Caragana arborescens
Sitka or – Alnus sinuata
Sølvbøffelbær - Shepherdia argentea
Tindved - Hippophae rhamnoides
Trelupin - Lupinus arboreus

Stauder for gode lysforhold

Hvitkløver - Trifolium repens
Jærlupin - Lupinus perennis
Lakrismjelt - Astragalus glycyphyllos
Lakrisrot- Glycyrrhiza glabra
Rødkløver - Trifolium pratense
Tiriltunge - Lotus corniculatus

Kalium

Kalium er vanskeligere å forsørge på stedet enn nitrogen. Kalium er spesielt viktig for å gjøre celle veggene tykke, som igjen er viktig for å bli motstandsdyktig mot sykdommer, skadeinsekter og dyr. Nesten all jord har masse kalium i seg, men det aller meste er uopptagelig og gjøres tilgjengelig av værets tæring. Valurt og visse bregner har et høyt innhold som den frigjør hver høst. En skoghage tiltrekker seg rikelig med fugler som til gjengjeld tilfører mye kalium via ekskrementer. Treaske er dessuten et godt alternativ hvis en vil tilføre noe utenfra. Planter rike på kalium som de frigjør på høsten:

Agurkurt - Borago officinalis
Reinfann - Tanacetum vulgare
Valurt - Symphytum officinale

Fosfor

Fosfor inneholder jorda stort sett mer enn nok av og det er sjelden man trenger å gjøre noe ekstraordinært. Kunstgjødsel har unødig store mengder i seg. Igjen er treaske et godt alternativ hvis det er fosformangel i jorda.

Legevendelrot - Valeriana officinalis
Piggeple - Datura stramonium

Fosformangelen i verdens fosforgruver reiser seg imidlertid som et økende problem for verdens matvareforsyning. Sopp absorberer mange mineraler, deriblant fosfor som den frigir i lettopptakelig form ved utveksling eller ved at den dør og råtner. Særlig psilocybinsopper absorberer store mengder fosfor for å syntetisere psilocybin molekylet som kan inneholde så mye som 2% av soppens masse. Psilocybinsopper er lette å dyrke, og kan samplantes med årlige vekster. Dyrkningsveiledninger for sopp er under utarbeidelse her .

Andre kilder til gjødsel

Valurt er den enkleste planten å dyrke som tilfører rikelig med ekstra næring til jorda. Grunnen er at den utvikler svært dype røtter som trekker mineraler opp fra dyper lag av jorda.