![]() |
Marsfiol - Viola odorata
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Liten klumpformet staude som blir ca 10 cm høy og 50 cm vid. Plantes tett for å lage et godt jorddekke, men kan over tid lage et godt jorddekke på egenhånd siden den sprer seg via jordstengler og selvsår fritt. Kan fint samplantes med litt høyere stauder siden den tåler skygge. Tolerer litt fottrafikk. Blomst, blomsterskudd og blader er spiselige, og kan høstes gjennom hele vekstsesongen. Bladene kan brukes som en effektiv jevner i suppe. Alle fioler er i utgangspunktet spiselige, men gule fioler bør spises med moderasjon. Marsfiol er kanskje den mest velsmakende og mattnyttige av fiolene.
Urtekildens Planteleksikon om Marsfiol
Formering av marsfiol






Frø: Overflatesåes. Spirer normalt etter 2 måneder. Trenger 10 uker før de kan pottes om.
Frø kan lagres i 5 år i kjøleskap.
Deling: Tuedeles etter blomstring på våren.
Avleggere: Jordhaugavleggere. Benytt blanding av torv og sand, og hold fuktig i 5-6 uker inntil nye skudd dukker opp.
Skadeinsekter og sykdommer på marsfiol
Adippeperlemorvinge - Argynnis adippe: Vanlig på Østlandet og Sørlandet. Larvene lever som plantespiser på fioler.Aglajaperlemorvinge - Argynnis aglaja: Vanlig til den sørlige delen av Nordland fylke. Larvene lever som plantespiser på fioler.
Brunflekket perlemorvinge - Boloria selene: Utbredt i hele landet, bortsett fra i vest. Larvene lever som plantespiser på fioler.
Keiserkåpe - Argynnis paphia: Lokalt vanlig rundt Oslofjorden, langs Sørlandskysten og i indre deler av Telemark. Larvene lever som plantespiser på fioler.