![]() |
Tranebær / Stortranebær - Vaccinium oxycoccos
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Eviggrønn krypende busk som blir 10 cm høy og 1 meter vid, som slår røtter etter som den vokser. Planten har små blader og kan fort bli overvokst av ugress i fruktbar jord. Vokser godt i syrlig jord, og bærene smaker også syrlig. De kan spises rå eller lages til juice. Bærene modnes på høsten og forblir modne på planten i lang tid. Inneholder benzosyre som er et naturlig preservat som gir bærene svært lang lagringstid. Kan tørkes til vinterbruk. Rik på C-vitamin. Bærene er noe mindre enn hos amerikanske tranebær, men anses av de fleste for å ha en bedre smak.
Urtekildens Planteleksikon om Tranebær
Formering av tranebær






Frø:
Deling: Deling av rotskudd på våren eller tidlig på høsten.
Avleggere: Enkle avleggere. Danner også selvlagde avleggere.
Stiklinger: Mykvedstiklinger av skudd på 15 cm i april. Sandholdig rotmedium, høy luftfuktighet. Hælstiklinger på 5-8 cm av semimoden vekst i august. Semimodne stiklinger.
Skadeinsekter og sykdommer på tranebær
Frøyas perlemorvinge - Boloria freija: Lokalt i lavlandet på Østlandet. Ellers utbredt i høyereliggende strøk på Østlandet, indre deler av Trøndelag, Nordland og Troms, samt i hele Finnmark. Larven lever på molte, tranebær og hvitlyng.
Grønnstjertvinge - Callophrys rubi: Vanlig i Sør-Norge. I Nord-Norge er arten relativt sjelden. Larven lever på bærlyng-arter som blåbær, blokkebær, tyttebær og tranebær, men kan i tillegg leve på mange andre planter, for eksempel bjørnebær og bringebær (Rubus).
Myrperlemorvinge - Boloria aquilonaris: Vanlig over hele landet. Larven lever på tranebær og hvitlyng.
Ringperlemorvinge - Boloria eunomia: Utbredt i hele landet. Larvene lever som plantespiser på tranebær. Stort sett å finne på myrer fra lavlandet opptil bjørkebeltet.