Levende matjord - Kunstgjødsel

Fokus på de negative effektene av ugressmidler og særlig Round Up skaper store endringer i særlig hagebruk, i noen land også i hele jordbruket som følge av statlige forbud. I 2014 og 2015 har mange land meldt seg på, og snart kan det se ut til at hele EU slenger seg på.

Soppmidler og insektsmidler blir også hyppig brukt som følge av kunstgjødselbruk - som er hovedårsaken til at det er behov for slike midler.

Kunstgjødsel har ry på seg for ikke å være så skadelig for jorda. Den forurenser riktig nok litt ved avrenning med algeoppblomstring og liknende, men ellers ingen skade skjedd. Min påstand går i motsatt retning. Kunstgjødsel er ødeleggende for alt livet i matjorda.

Gressplen som eksempel

Kunstgjødsel for plen virker veldig bra, de har en stor konsentrasjon av nitrater som gir fôr til plantene via umiddelbar tilgang til næring via røttene – uten veien via jordas mikroorganismer.

Gjødslet dreper imidlertid de fleste av jordas mikroorganismer via det osmotiske sjokket alt saltet i gjødsla har. Vannet i cellene til mikroorganismene flyter ut til de høyere konsentrasjonen med salt, det bryter seg ut av celleveggene og forårsaker at organismene som binder (bakterier og sopp) og resirkulerer (protozoer og nematoder) næringsstoffer dør.

Mye avhenger av mengde gjødsel, men overstiges 10 kg pr mål så vil hele næringskjeden utslettes. Meitemark irriteres også av for mye salt og vil etterhvert forsvinne helt hvis den også mangler kilder til næring.

Når mikrofloraen er borte, så må man selvfølgelig gjødsle jevnlig og den onde sirkelen er i gang. PH-nivået i jorda senkes dess mer nitratsalter den tilføres, og tilstanden forverres ytterligere når gressavkutt (og løv på høsten) fjernes fra plenen etter klipp. Etterhvert mister plenen sin evne til å holde på vann, den mangler luftekanaler, og flere sykdommer og problemer dukker opp – det naturlige forsvarsverket er forsvunnet.

Reperasjon

Er det en stor bestand av meitemarker er tingenes tilstand bra, hvis ikke må tiltak til. Organisk gjødsel er mikrobemat og spres utover for å gi næring til mikroorganismene. Mat til mikrobene er mat til plantene. Hold deg unna gjødsel med NPK (Nitrogen, fosfor og kalium) verdier 10-10-10 og høyere. En høyere verdi enn 10 med fosfor ikke bare forhindrer mykorrhiza, men dreper den som allerede er der. Noen typer organisk gjødsel kan ha for høye verdier og fungerer derfor ikke som mikrobemat.

Et godt miljø for mikrobene er neste steg. Gressplen foretrekker bakteriell dominans, gressavklipp som ligger igjen som et tynt jorddekke inneholder sukker som vil tiltrekke seg bakteriepopulasjoner. På høsten etter bladavfall, la bladene samt falne småkvister fra trær og busker ligge og kjør gjerne en runde med gressklipper over for å få fart på nedbryting via sopp. Mye sopp på plenen er som regel et godt tegn fordi den gir god struktur og drenering i plenen, men vær også klar over at sopp kan akkumulere tungmetaller og petrokjemikalier som typisk kan finnes i plen og derfor er uegnet som matsopp.

Videre kan plenen inokulereres med bakterier via kompost eller kompost te.

Lei av at løvetann tar over plenen? Løvetann har dype pålerøtter og kan komme i ganske store mengder hvis topplaget av jorda er kalsium fattig. Løvetannen finner sin egen kalsium lenger ned. Når blomstene visner blir også topplaget i økende grad kalsiumrik og løvetann vil faktisk etter flere år miste sin dominans på grunn av sin egen aktivitet. Om plenen innokuleres med sopp så kan man også på den måten begrense løvetann i stor grad, siden sopp binder opp mye kalsium, mye mer enn bakterier. Løvetann er i en skoghagesammenheng en fin nytteplante, den er mineraloppsamler for andre planter, den tiltrekker seg fordelaktige insekter og har mange anvendelsesområder som mat- og medisinplante.

Mye kløver og kveke i plenen tyder på at mikrofloraen ikke resirkiulerer nok nitrogen. Tilføring av protozoer eller nematoder via kompost eller kompost te får fart på nitrogen resirkulering.

Mose i plenen tyder på at den allerede har soppdominans i stedet for bakteriell dominans som plenen foretrekker. Mose trives under syrlige forhold. Hvis du påfører kompost eller kompost te (4-5 liter pr mål) med stor bakteriell dominans, så vil forholdene gradvis utliknes til fordel for plengress. Kalking med kalkstein tar mye lenger tid siden den ikke er spesielt lettoptakelig, om den puttes i kompostenhaugen før kompostering, så vil den ha mye større effekt.

Trær som står i plenområder bør få tilgang til en soppdominant øy rundt selve treet, dette gjelder også epletrær, solbærbusker og andre vanlige avlinger som plantes i plen. Øya bør bestå av busker og stauder, og bør ha et større innslag av greiner, nedfallsfrukt og blader som jorddekke på høsten. Er treet i dårlig forfatning bør den gis en boost med soppdominert kompost innen for hele fallinja til hele kronen til treet/busken. Treet vil bli sterkere, det vil få økt motstandsdyktighet slik at patogene sopper, bladlus og andre skadedyr vil ikke ha like stor hang til å angripe det.

Årlige planter

Årlige planter og grønnsaker foretrekker bakteriell dominert jord, men også for disse er uforstyrret jord med mykorrhiza svært viktig. Det betyr no-dig og ugressproblematikk. Den beste metoden mot ugress er jorddekking, eksempelvis med halm. Jorddekket legges på før ugress har begynnt å spire. Et organisk jorddekke på 5-8 cm som fremmer bakteriell dominans er ideell for grønnsaker. Organiske jorddekke kan i stor grad erstatte behovet for kompost. Kunstgjødsel med mye nitrogen fremmer opportunistiske årlige ugress.

Aksepter

Når det gjelder skadeinsekter, så vil de alltid være til stede til tross for en stor og god fordelaktig insektspopulasjon. Aksepter. I fravær av andre grunner så hjelper de til å holde bestanden av fordelaktige insekter oppe. Marihønelarver spiser bladlus og midd. Løpebiller spiser larver, rotmaggot og snegler. Rovbiller spiser fluemaggot, egg, bladlus, midd, snegler og nematoder. Nettvinger spiser store mengder av bladlus, edderkoppmidd og larver. Veps kan ta ut kilovis av insekter pr mål, og en stor andel er skadeinsekter.