Soppshop Mycorrhiza, saprofytter og endofytter Ektomykorrhiza og Endomykorrhiza Råtetyper Dyrking av sopp Dyrking av sopp i bilder Steril dyrking av sopp Sporer, innsamling og innpoding Soppgyte Tungmetaller, gift og sopp Sopp & fosfor Soppens livssyklus Levende matjord - intro - Mikrober - Jordtilstand - Jordtiltak - Kunstgjødsel "Dyrking av sopp i Norge" på Mycelsenteret på Hvem er Efferus? Kontakt Åpningstider

Levende matjord - tiltak

Etter at du begynner å bli kjent med jorda og hva som lever der, så begynner du å få en anelse på hvilke flekker som trenger tiltak. Er det blitt brukt mye kunstgjødsel og/eller ugressmidler , insektsmidler og soppmidler så er det mulig at alt må bygges opp igjen. Dette må du bruke minst 1 år på å få til.

Kompostering, kompost te og introduksjon av sopp er de mest effektive hjelpemidlene vi har. Det krever litt arbeid, men resultatet er at du trenger å vanne mindre, du trenger ikke å gjødsle og du vil få mindre plantesykdommer når balansen gjenopprettes.

Endofytiske sopp

Mange endofytiske sopper finnes allerede i handelen som alternativer til kjemiske midler. Noen dyrkes og introduseres for å angripe annen uønsket sopp, noen kan redusere behovet for nitrogen hos enkelte planter, noen holder uønskede nematoder unna, andre igjen lever av gråskimmel og holder derfor denne under kontroll.

Frankia

Frankia bakterier sørger for omtrent 15% av all fiksert nitrogen, og finnes i rotsonen til noen nitrogenfikserende planter. I Norge er den å finne i rotsonen til blant annet oretrær og pors. Mye tyder på at bakterien kan fiksere nitrogen uten å ha tilknytning til planterøtter, slik at den i fremtiden kan bli en viktig aktør i jordforbedring på et helt nytt nivå.

Rhizobier

Rhizobier er en annen gruppe nitrogenfikserende bakterier som finnes på røttene til planter fra erteblomstfamilien. De fikserer kun nitrogen etter at de har kommet inn i roten, der de lager noder hvor hele kolonier med bakterier driver sitt virke. For nitrogenet gir planten karbon, proteiner og tilgang til oksygen tilbake til bakteriene. Biproduktet er overskuddsnitrogen i rhizosfæren som kommer andre planter til gode.

Fosforoppløsende bakterier og sopp

Mye av fosforen som finnes i kunstgjødsel bindes raskt kjemisk til mineraler som kalsium, magnesium, jern og aluminium og gjøres utilgjengelig for planter. Fosforoppløsende bakterier og sopp produserer en organisk syre som bryter disse bindingene – trolig er det en symbiose mellom noen mykorrhiza sopper og fosforoppløsende bakterier. Mykorrhiza sopp absorberer frigjort fosfor og gir det til planten den har symbiose med, det finnes også antagelser i retning av at mykorrhiza sopper stimulerer planter til å produsere rotutsondringer som tiltrekker seg slike bakterier.

Kompost

I god kompost mangedobles det mikrobiologiske livet som finnes i jord. På samme måte som man kan innokulerere trær, flis og andre materialer med sopp , så kan jorda innokuleres med mikroorganismer via kompost. Men hva er riktig kompost for hvilken plante?

Hva du putter inn i komposten får betydning for hvordan den ser ut til slutt, om den eksempelvis domineres av sopp eller bakterier.

Foruten mikro organismer, så trenger en kompost varme, vann, luft og organiske materialer med riktig mengde karbon og nitrogen – alt blandet til et riktig forholdsnivå.

Organiske materialer florerer i enhver hage, gressavklipp, blader, flis, halm, greiner og det meste av matavfall (Ikke kjøtt og fett). Mikroorganismene går etter karbonet i komposten for å sette igang stoffskiftet. De trenger også nitrogen for å lage enzymer til å bryte ned og proteiner til å bygge opp strukturer.

Fuktighet er nødvendig for å holde mikrobene gående slik at de ikke dør eller går i dvale. Luft trengs fordi bakteriene som bryter ned karbon- og nitrogenbaserte materialer er aerobe, de puster og trenger oksygen.

Varmen i komposthaugen skapes av stoffskifteaktiviteten til bakteriene og genererer enda mer mikrobeliv.

Mesofile og termofile stadier

Kompostmaterialer går gjennom tre distinkte temperaturfaser.

Den første er mesofil som er mellom 20 og 40 grader celsius. Mesofile organismer begynner arbeidet med nedbryting av cellulosekjedene. Brunråtesopp og noen typer bakterier bryter ned vanskelig nedbrytbare materialer. Disse mikrobene produserer endosporer som er resistente mot kjemikaler og varme, og som gjør at de kan overleve den neste fasen i dvale for så å returnere når temperaturen går ned igjen.

Organismene i det termofile stadiet tåler temperaturer mellom 40 og 65 grader celsius, og enda høyere. I denne nedbrytingsperioden brytes komplekse karbohydrater helt ned. Noen proteiner brytes også ned. Mange typer sopp og bakterier blir med på nedbryting som øker temperaturen ytterligere og bidrar til å drepe patogener og ugressfrø. En godt laget komposthaug kommer opp i temperaturer opp mot 60 grader allerede etter et døgn eller to. Varmes den ikke opp, må den vendes for å få inn oksygen. Fungerer ikke det må friske grønne materialer tilsettes. Komposthaugen bør holde seg i en termofil fase i noen dager, men den bør ikke overstige 68 grader siden det vil svi av karbon. Den kan kjøles ned ved å vendes – det slippet kald luft inn og sørger også for at alle materialer komposteres. Hvis den må kjøles ytterligere kan vann og brunere materialer tilsettes. Brunere materialer er mer mat for sopp som ikke genererer varme slik bakterier gjør.

Når komplekse proteiner og karbohydrater er brutt ned så reduseres den metbolske aktiviteten, så også temperaturen. De mesofile organismene begynner å våkne fra dvalen og erstatter de termofile organismene. Komposthaugen trer inni modningsfasen . Nedbrytingen av lignin, som er den vanskeligst nedbrytbare, fullføres. Det er en fest for jordorganismene som nå finnes i enorme antall. Det mest effektive er å holde temperaturen mellom 40 og 55 grader i denne modningsfasen.Synker den under 40 grader for tidlig så tilfør mer grønnt materiale og brunt hvis den holder seg over 55.

Karbon til nitrogen ratioen må være riktig og bør være mellom 25:1 og 30:1 (K:N). For mye karbon og nitrogenet brukes for fort opp og nedbryting stopper opp.

Brune materialer : høstløv (80:1), bark, flis (500:1), papir (170:1) kvister og greiner inneholder mye karbon.

Grønne materialer : gressavklipp (19:1), ugress, matavfall inneholder mye nitrogen.

Man kan slik maipulere dominansen av sopp eller bakterier i komposten. En god miks for en soppkompost er 5-10% malt alfalfa høy, 45-50% gressavklipp, 40-50 brunt løv eller mindre trefliser. En god miks for bakteriekompost er 25% malt alfalfa høy, 50% gressavklipp, 25% brunt løv eller mindre trefilser. For at komposten ikke skal bli for basisk må sopp til, dess mer sopp dess surere kompost. Sørg for at alle kompostmaterialer ikke kommer fra uøkologisk drift.

Størrelsen på materialene er også viktig. For mange fine partikler og den blir for kompakt og oksygenløs. For grovt fører til for mye luft og oppvarming, og at deler ikke brytes helt ned.

En komposthaug må være på minst 1 kubikkmeter for å generere nok hete, over 2 kubikkmeter så blir den vanskelig å håndtere manuelt.

Komposthaugens fuktighetsnivå må kontrolleres. Materialene bør plasserers i lag på 10-15 cm vekselvis grønt og brunt. Den må dekkes til ved for mye regn. Tørre materialer må tilsettes hvis den blir for våt ellers vil den ikke varmes opp tilstrekkelig.

Kompostmark kompostering gir bakteriell dominert kompost.

For å innpode jorda med kompost, lag et 0.5-2,5 cm lag rundt plantene dine, soppdominert kompost rundt trær, busker og de fleste stauder. Etter ett år vil jordlivet være reetablert ned til ca 35 cm, etter 2 år ned til ca 45 cm.

Organisk jorddekke

Med organisk jorddekke menes her alle døde organiske materialer som kan legges oppå jorda for å hindre fordamping, forhindre ugressvekst, og vinterisolere planter. Det kan være løv, gamle barnåler, gressavfall, gammel bark og treflis, halm, gammel tang og tare, planterester og papir.

Men de gir også næringsgrunnlag til de vanlige jordorganismene, og de tiltrekker seg også spesielle organismer. De skaper ikke et raskt grunnlag for mikrobeliv i jorda, og de mangler mange av organismene man finner i kompost. Men avhengig av type jorddekke, så kan man styre graden av dominans av bakterier eller sopp, på samme måte man kan det med kompostmaterialer – grønn vs brun.

For tykt dekke – 5 cm eller mer – kan forhindre vann og luftgjennomstrømming, samt kvele mykorrhizasopper. Plasser de heller ikke helt inntil trestammer siden nedbryting kan smitte over på friske trær.

Kompost te

Kompost og organisk jorddekke fungerer dårligere dess større skala man opererer med – det blir for mye arbeid. Kompost te gjør en like god jobb og kan anvendes i langt større skala, dessuten når den rhizosfæren mye kjappere. Den kan dessuten benyttes i fyllosfæren siden den fester seg til blader. Kompost te fungerer ikke når det er for kaldt, og den bør ikke påføres i tørkeperioder.

En godt laget kompost te inneholder en høy konsentrasjon av aerobe mikrober, opptil 4 milliarder bakterier i en teskje.

Kompost te lages ved å tilsette en del kompost i uklora vann og sørge for god konstant luftgjennomstrømming i 1-2 dager. Det krever energi å separerer mikrobene fra komposten, for mye energi dreper mikrobene, så det må være bare akkurat nok til at de slipper.

Du trenger en stor plastbøtte og en god luftpumpe for vann, luftstein og en 1 meter lang plastikkslange.

God kompost te lukter godt, lukter den vondt har den ikke blitt luftet godt nok. Mye luftbobler gir mye overflate og det er bra, men får små bobler (under 1 mm) kan kutte opp mikrober. Luftsteiner, pumpe, bøtte og plastslange må også holdes helt rene. Utstyret bør rengjøres umiddelbart siden bakterielt slim setter seg ekstremt godt fast. Romtemperatur er idellet når teen brygges, uten direkte sollys siden ultrafiolette stråler dreper mikrober. Man kan også tilsettte ønskede næringsstoffer før teen tilsettes jorda.

Om teen er bakterie- eller soppdominant bestemmes ut fra type kompost teen lages. Bakterier formerer seg imidlertid raskt i kompost te slik at det kan være vanskelig å lage en soppdominerende te. Flere dager før man lager teen så kan man tilsette enkle proteiner i komposten som fremmer soppvekst – maltpulver, havremel,etc. Mykorrhiza sporer kan tilsettes helt mot slutten av brygginga sammen med lønnesirup eller liknende som fungerer som mat for sporene når de spirer.

Lønnesirup under brygging er også god mat til bakteriene og hjelper til å øke bakteriemengden (1 spiseskje pr 10 liter).

Forholdstallet mellom vann og kompost er ikke lineært:
100 liter vann: 2,3 kg
200 liter vann: 3,2 kg
2000 liter vann: 6,8 kg

Kompost te er svært kortlevd, mikrobene spiser raskt hverandre, og teen går raskt tom for oksygen. Den bør brukes innen 4 timer, men kan brukes i inntil 5 dager hvis den settes i kjøleskap.

Teen kan brukes til rotbløyte eller bladverksspray. Hele plantes bør sprayes – også underside av blader - og gjerne i jorda rundt planten. Spray etter solnedgang eller godt før soloppgang for å unngå ultrafiolette stråler. Det tar 15-30 minutter før bakterier eller sopphyfer fester seg godt til overflater der de kan få beskyttelse. Ved bruk av sprayflaske ikke ha for stort trykk siden det kan ta livet av mikrober, og ha store åpninger til vannet for å få ut de største mikrobene.

Man bruker ca 1 liter pr mål ved rotbløyte, ved bladverksspraying i tillegg benyttes det dobbelte. Den kan fortynnes – men da påføres desto mer veske. Har du dårlig jord som er nedslitt av kunstgjødsel og kjemikalier, kan den påføres med noen ukers mellomrom det første året, deretter månedlig og så 3 ganger i året når mikrofloraen har kommet godt i gang. Rett etter bladavfall er et godt tidspunkt for å få fart på kompostering av blader. Rett før spiring på våren. Den er effektiv for å holde blant annet meldugg unna hvis den benyttes som bladspray. Ved tegn til sykdom så påføres spray på plante og repeter i 5-7 dager.

Mykorrhiza sopp

Mykorrhiza sopp er et nyttig fjerde redskap, og er ofte den første som forsvinner ved jordbruksdrift. Pløying, sterilisering av jorda, soppmidler og kompaktisering av jord er blant faktorene som ødelegger for soppen.

Endomykorrhiza og ektomykorrhiza

Disse to fungerer som forlenger av røttene til 95% av alle viltvoksende planter. De entrer roten for å skaffe en konstant tilgang på karbon som planter utsondrer via røttene. Sopp klarer ikke å produsere sin egen karbon.

Til gjengjeld bryter mykorrhiza ned organisk materiale, frigjør mineraler som den absorberer og forsyner videre til planterøttene. Endomykorrhiza holder faktisk på nesten 30% av det totale karbonet i jorda. Planter kan ikke fungere normalt uten disse soppene, med mindre man tilfører næring på annen måte. Denne næringa forsvinner ofte ned til grunnvannet, andre vannkilder eller bindes av andre jordpartikler. De utgjør et betydelig forurensingsproblem.

Nåletrær og hardvedtrær danner hovedsaklig mykorrhiza med ektomykhorrhiza , mens mykvedtrær, busker, stauder, grønnsaker og årlige planter hovedsaklig danner mykorrhiza med endomykorrhizaer .

På samme måte som det er flere bakterier i rhizosfæren til planter enn ellers i jorda, så finnes det flere bakterier i mykorrhizosfæren – muligens utsondrer også mykorrhizasoppen karbon den får fra planten videre ut i mykorrhizosfæren. Hvorvidt visse bakterier som lever i et vekselforhold med mykorrhiza hjelper med innsamlilng av fosfor, eller hjelper soppen til å bli saprofytt når vertsplanten dør, eller bryter ned toksiner som kan drepe soppen og slik beskytter den – forblir enda uklart.

Ektomykorrhiza

De fleste av de over 4000 kjente artene ektomykorrhizasoppene tilhører gruppene Ascomycota (som danner underjordiske soppfrukter, blant annet trøfler) og Basidiomycata (Blant annet storsoppene).

Ektomykorrhiza sopper danner et skjold eller en kåpe rundt roten den infiserer, den øker overflaten til roten og holder på mye vann med denne kåpen. Infiserte røtter har en tendens til å være tykkere og kortere enn ikke infiserte røtter. De har også et nettverk av hyfer som vokser mellom cellene i rota og cellene utenfor der utveksling av næring tar plass. Infiserte røtter har påvist større motstandsdyktighet mot patogener.

Endomykorrhiza

Ca. 150 kjente arter endomykorrhiza danner symbiose med over 200000 plantearter, og alle soppene tilhører ordenen Glomales. Endomykorriza sopp er avhengig av symbiose og kan ikke overleve uten. Endomykorrhiza sopper invaderer celleveggene i planterøtter, men ikke selve cellemembranen. Dette er kun synlige med forstørrelsesglass. Hyfene lager en greinlik struktur som røttenes cellemebran dekker til. Disse hyfeklasene lager et stort overflateområde for overføring av næringsstoffer. Det er en ren utveksling ved cellemembranene til soppen og planten uten at soppen penetrerer planten.

Ektendomykorrhiza

Noen trær kan danne symbiose med begge på en gang, blant andre gjelder dette or, bjørk, poppel, gran og pil.

Som sagt så kan graving og røffere jobbing med jorda ødelegge mykorrhiza. Slik at pløyefrie prinsipper er gull verdt for å ivareta mykorrhiza. Videre er det mulig å tilføre mykorrhiza til unge frøplanter. Planteskolejord og kompost er helt fri for mykorrhizasporer og mycel. Å tilføre riktig mykorrhiza så tidlig gjør mye for plantene dine. For mer info om hvilke typer mykorrhiza matsopper som passer til hvilke typer trær se under sopp eller ektomykorrhiza og endomykorrhiza

Sporeslurry

Bland vann, en klype salt, en form for sukker (1 liten teskje lønnesirup fungerer bra) og sporer i en blender, sporer fra et par sopper pr liter vann. Salt for å forhindre bakterievekst, sukker for å sørge for spiring av sporer. Miksen bør stå i 1 til 2 dager på et temperert sted. Sprayes ved rotbasen til frøplanter. Siden flere mykorrhiza er avhengig av spesielle bakterier for å danne symbiose, så tilfør gjerne litt kompost som inneholder store konsentrasjoner av mange arter bakterier.

Levende matjord - Kunstgjødsel