Råtetyper

Råte er et flertydig begrep siden det dekker både nedbryting av veden, hvordan veden endrer seg ved nedbrytingen og råtens plassering i stamme eller røtter

Mykråte

Finnes hovedsakelig hos ascomyceter. Veden blir myk, ofte med litt bleking. Særlig cellulosen som blir angrepet. Går relativt langsomt sammenliknet med råte forårsaket av basidiomyceter. Angriper veden stort sett utenfra, og er nokså enerådende hos urter og blader.

Brunråte

Finnes bare hos basidiomycetene, og er karakterisert ved en nesten ensidig nedbryting av cellulosen og hemicellulosen. Ligninet blir bare kjemisk modifisert og blir brunt, derav navnet. Brunråtesoppene klarer antagelig via oksydasjon å modifisere ligninet slik at deres enzymer kan angripe cellulosen direkte. Angriper fortinssvis bartrær, dernest rakletrærne (Bjørk- pil og bøkefamilien).

Hvitråte

Kjennetegnes ved at både lignin, cellulose og hemicellulose angripes samtidig og med samme hastighet. Veden blekes og blir hvit. Mange hvitråtesopper er veldig effektive og bryter raskt ned lignin.

Råtens angrepsområde, spredning og betydning

Under uvær blåser ofte mange trær overende, eller greiner og toppskudd brekker av. Dette skaper inngangsporter for alle typer råtesopp. Ved rotvelt så dør treet av tørke, men treets naturlige forsvarssystemer vil være tilstede i lang tid. Etter at pionersamfunn av sopp har brutt ned forsvarssystemet følger generalistsoppene. Ved greinavbrekk så vil soppen gradvis jobbe seg innover eller nedover ettehvert som forsvarssystemene overvinnes.

Hakkespetter lager inngangsporter, og insekter er effektive råtespredere. Almesyken spres eksempelvis av den lille og store almebarkebillen som bærer med seg en parasitt (Ceratocystis ulmii). Den sprer seg opp og ned vannrørene som blir tette med følgen at treet dør etter noen år. Visse trevepser (Sirex) har utviklet en symbiose med forskjellige barksopper, i Norden særlig med granlærsopp. I eggleggingsrøret hos hunnen er et lite hulrom som inneholder soppen i form av gjærceller. Når egget skyves nedover vil det bli påklebet soppceller som følger med i treet. Gjærsoppene produserer enymer som bryter ned veden til et ferdig servert matfat til larven når den klekkes ut av egget.

Unge frøspirer er nesten uten rotbark og det samme er nye rotutspring på eldre trær. Kommer disse i kontakt med et patogen før mykorrhizapartner har satt opp forsvar, eller roten skades på andre måter, får treet fort en infeksjon hvor råten vil bre seg til kjerneveden fra rota og langt opp i stammen. Tungt maskinellt utstyr er typisk svært ødeleggende for røtter.

Råtesoppene spiller en enorm rolle i nedbryting av skog, og i resirkuleringen av næringsstoffer. De gjør ikke det alene, men åpner opp livsnisjer for en rekke mikroorganismer og dermed biodiversitet.

Brunråtesopper legger igjen lignin som er ekstremt motstandsdyktig mot nedbryting. Ligninet har imidlertid en uvurderlig funksjon i humuslaget i jorda ved at det holder på kapillærvann, som igjen stimulerer til bedre soppvekst, høyere mikrobiell aktivitet og stabilitet i tørkeperioder. Brunråterestene skaper også et miljø for mange blågrønnalger som fikserer nitrogen. Brunråterestene fungerer også svært isolerende og gir langt mindre temperatursvingninger som igjen bidrar til å stabilisere miljøet.