Soppshop Mycorrhiza, saprofytter og endofytter Ektomykorrhiza og Endomykorrhiza Råtetyper Dyrking av sopp Dyrking av sopp i bilder Steril dyrking av sopp Sporer, innsamling og innpoding Soppgyte Tungmetaller, gift og sopp Sopp & fosfor Soppens livssyklus Levende matjord - intro - Mikrober - Jordtilstand - Jordtiltak - Kunstgjødsel "Dyrking av sopp i Norge" på Mycelsenteret på Hvem er Efferus? Kontakt Åpningstider

Sporer

Innsamling av sporer eller sporeavtrykk til innpoding

Når du legger en sopphatt på et papir, så lager fallende sporer et mandalaliknende mønster. Sporene faller ned fra skiver, riller, rør, porer eller pigger under hatten. Eldre sopper avgir flere sporer enn yngre sopp, men hvor lenge soppen avgir sporer varierer stort mellom artene. Sporefargen varierer stort mellom artene og er ofte et nødvendig hjelpemiddel for å artsbestemme soppen.

Sporeavtrykk kan benyttes for å kultivering i laboratorium, men da bør sporeinnsamlingen foregå i et sterilt miljø. For dyrking utendørs stilles ikke like sterile krav. Staudesopper produserer betydelig mer sporer enn ettårige sopper som Blågrå Østerssopp.

Å lage et sporeavtrykk

Sporer kan være høyallergene så ta forhåndsregler. Plukk in ønsket sopp, sopp i modning er å foretrekke. Eksempelvis så har skivesopper i modning typisk en konveks form på hatten. Er hatten helt flat har sporeproduksjonen typisk avtatt dramatisk. Legg hatten uten stilk med rillene eller skivene ned på et hvitt papir hvis sporene er fargede (sporer kommer i alle regnbuens farger), og på et farget papir der soppen har hvite sporer (Blågrå Østerssopp). Mindre sopp har en tendens til å tørke ut slik at de bør tildekkes med en liten bolle eller liknende. La hattene avgi sporer i minst ett døgn og løft så hatten forsiktig opp. Noen sopper kan gi opptil 6 avtrykk før den er blitt for gammel. Hvis hatten virker bløt bør man legge den litt over papiret på en flaskekork eller liknende. Putt så sporene i en luftett liten ziploc pose eller liknende. Skriv på dato for innsamling, soppart, innsamlingssted. Behold gjerne en sopp i tørket tilstand hvis du er usikker på identitet og gjerne vil ha den identifisert seinere. Skal sporene lagres over lang tid (flere år i romtemperatur) lages de på glassplate. Man legger så en annen glassplate over og forsegler med teip langs kantene.

Ved sterile sporavtrykk er fremgangsmåten litt mer krevende..

Noen sopper kan ikke lage sporeavtrykk på papir grunnet sitt arkitektoniske utseende, morkler er et typisk eksempel - som også sender sporer i alle retninger. Sporer kan samles inn ved å legge soppen i en pose som lukkes. For best resultat bør soppen være oppreist inne i posen. Papirposer er å foretrekk siden plastposer lager så mye kondens at sporene blir liggende som en grøt i bånn.

Sporer har en spireevne på ca 90% etter ett års lagring, deretter mister den ca 50% spireevne hvert år. Noen sopper er også vanskelige å spire og trenger ekstra forhåndsregler.

Spiring av sporer

Sporer fra saprofytter er stort sett lette å få til å spire. Spiring avhenger av art, material sporen dyrkes på og temperatur. Hver art reagerer forskjellig på ulike vekstmedium eller substrater. Noen sopper som eksempelvis Blågrå Østerssopp og svovelsopper er tilpassningsdyktige til en rekke substrater.

Sporekonsentrater er proteinrike og utsatt for bakterieangrep, slik at de må fortynnes for å minske faren. Sporer spirer lett i vann, men er da et lett bytte for soppelskende bakterier.

Spiring i sukker- og saltveske eller huminsyreveske

I de fleste tilfeller inneholder ferske sporer fra saprofytter nok næringsstoffer til å spire i vann uten tilsatt næring. Med tiden blir imidlertid alder en barriere mot spiring. Å bløtlegge sporene i sukker- og saltveske får dem ofte til å spire raskere enn konkurrentene. Etter 1 til 2 dager vil laken med spirer i være klar til flytting. Vent ikke for lenge fordi aggresive konkurrenter kan fort ta over. Sporeavtrykk fra papir og glass er lettest å benytte med denne metoden. Skrap sporene av papiret eller glasset med et barberblad.

Sukker- og saltveske:
Tilsett en kvart ts salt uten jod og 1 ss sukker i en kjele med ca 4 liter vann. Kok i 10 minutter. Når den avkjøles helles vesken i en steril glass- eller rustfri stålbeholder. Når vesken er avkjølt til romtemperatur så tilsettes 1 ts sporer (Bruk munnbind og vask hendene godt etterpå). Lukk beholderen og la stå mørkt i 1-2 døgn i et rom med 10-25 grader celsius. Rist sporevesken kraftig 2 ganger daglig.

Vesken kan nå helles på substratet. Dette er den enkleste, men ikke alltid mest effektive kultiveringsmetoden. Sporene møter mange utfordringer fra diverse mikrober den ikke vil møte i en laboratoriesetting. For å redusere utfordringene benyttes et substrat som er så rent og ferskt som mulig. Halm, treflis, gress, papp og tekstiler er alle egnede materialer.

Mykorrhiza sporer spires ikke i en slik veske som tilsettes sukker, men heller i vann som inneholder huminsyrer. Immutines inneholder mange fulviske syrer som er en form for huminsyrer og er ideell til slik spiring. Etter spiring innokuleres veldig unge frøplanter som da fungerer som soppens næringskilde. Unge frøplanter utsondrer i mange tilfeller kjemikalier eller hormoner som fremmer spiring av sporer fra sopp den er kompatibel med. På et generellt grunnlag kan man si at mykorrhizasopper trenger stimulering fra levende organismer for å spire, ofte er dette også helt spesifike organismer som gjør det veldig vanskelig å jobbe med spesifike arter.

Sporer i olje

Sporer kan tilsette i oljer av raps, mais og tistel og benyttes som smøreolje på motorsag. Når trær kuttes vil oljen med sporer påføres nykuttede overflater. Oljen hjelper også sporene å sette seg fast på diverse overflater. En liter olje kan tilsettes ca 1 million sporer (1/10 ts).

Spiring av sporer på bølgepapp

Bølgepapp med sine daler og topper favoriserer soppsporer, og det trebaserte limet som benyttes i pappen gir en stor boost til mycelveksten. Forurensende muggsopper trives av en eller annen grunn lite i bølgepapp. Bølgepapp fra Europa og Nord-Amerika er typisk uten toksiner.

Riv i stykker pappen i 30-40 cm store biter og bløtlegg i varmt vann i 1 time. Sopphatt kan legges direkte på pappen i ett døgn. Innpodet papp puttes i sterile beholdere og settes på et mørkt og kjølig sted noen uker. Beholderne sjekkes ukentlig for spiring og pappen holdes fuktig. Når koloniene er synlige så overføres denne morkolonien til større biter med papp som også er bløtlagt i varmt vann 1 time. Denne prosedyren kan fortsette til du har nok innpodet papp til å starte dyrkingen av sopp på egnet felt.

Spiring av sporer på halm

Metode som er egnet når temperaturen ligger mellom 1 og 10 grader celsius. Påfør 1/10 ts sporer blandet med 1 liter vann på 5 kg fuktig ubehandlet halm. Halmen plasseres så i egnet sterilisert container som forhindrer vesketap. Halm forurenses ikke av muggsoper på mange måneder når temperaturen er såpass lav. Blågrå Østerssopp kan innpodes på ubehandlet hvetehalm utendørs etter at den verste frosten er over på våren og danne frukter etter et par måneder.

Spiring av sporer på striesekker

Agressive saprofytter spirer lett på striesekker laget av jute eller hemp. Vær obs på at mange striesekker, særlig fra østen, er behandlet med soppmidler, preservativer eller insektsmidler - disse må unngås. Striesekkene bløtlegges i minst 1 time og spres utover på en flat overflate. Legg 10 modne sopphatter på hver kvadratmeter sekkestrie og dekk med papp eller papit for å unngå at andre luftbårne sporer å lande på striesekkene, og for å forhindre at vesken fordamper. Fjern hattene etter ett døgn, og rull striesekkene individuelt og putt i pappruller. Hell masse vann på striesekkene slik at de blir gjennombløte. Put papprullene i en pappeske og sett på et mørkt sted. Gradvis fordamping ved lagring i pappeske vil forhindre konkurranse. Etter 2-4 måneder kan striesekkene tas ut av papprullene og inspiseres for spiring. De returneres til papprullene hvis det ikke er tegn til spiring og lagres videre. Vent nok en måned og inspiser. Avhengig av art, så vil mycelet før eller siden vise seg i form av lukt eller synlig mycel. Blågrå Østerssopp lukter eksempelvis svakt anis. Når 25% er kolonisert av mycel så kan strisekkene forsiktig rulles ut og fylles med trefliser fra en type tre soppen naturlig vokser på. Sekken settes på en finerplate, tykk papp eller pall utendørs på et skyggefullt og vindskjermet sted. Sekkene vil med hjelp av været (mye regn på våren eller høsten) etterhvert bugne over av sopp.

Striesekker (fyllt med treflis) som ikke er innokulert som stables i kontakt med innokulerte sekker vil raskt bli innokulert. Sekken bør ikke stables for mye i høyden da konkurrerende sopper raskt kan ta over. Striesekker er lette å forflytte og svært egnet til kolonisere større områder med sopp. Meitemarker vil etterhvert flytte inn i sekkene og danne grunnlaget for et svært næringsrikt jordsmonn.