Soppshop Mycorrhiza, saprofytter og endofytter Ektomykorrhiza og Endomykorrhiza Råtetyper Dyrking av sopp Dyrking av sopp i bilder Steril dyrking av sopp Sporer, innsamling og innpoding Soppgyte Tungmetaller, gift og sopp Sopp & fosfor Soppens livssyklus Levende matjord - intro - Mikrober - Jordtilstand - Jordtiltak - Kunstgjødsel "Dyrking av sopp i Norge" på Mycelsenteret på Hvem er Efferus? Kontakt Åpningstider

"Sopp gyte"

Sagflis gyte

Sporer spirer til mycel. Når mycelet innpodes på mer materiale så kalles det "sopp gyte". Sopp gyte fra naturen er ikke så ren og steril som kultivert sopp gyte i laboratorier. Sopp gyte fra naturen har imidlertid en kjempefordel ved at den har vært i kontakt med mange mikrober og langt lettere kan aklimatiseres i naturen eller en skoghage/matskog .

Sopp gyte kommer i mange former og finnes kommersielt tilgjengelig som sterilisert korn, sagflis, treplugger eller treflis. Det kan være en fordel å benytte laboratorie dyrkede sopp gyter for å lage morkolonier som dyrkes utendørs i 6-12 måneder slik at de kan aklimatiseres til vær og naturlige mikrober. Slike soppgyter kan 4 til 20 dobles hvert år ved å tilføre 4-20 dobbelt så mye materiale oppå morkolonien som har vokst frem. Hvis man bruker riktig materiale er det lett å bare ta innpodet materiale og flytte det til voksested der den plasseres på egnet materiale og lager en ny koloni. Man bør forsøke å imitere forholdene og materialet soppen naturlig liker for å lykkes. Dette er langt enklere med saprofytter enn med mychorrizasopper. Ofte vil en rekke kjuker komme inn som konkurrenter, og ikke sjelden er det kjuker som er gode allierte i et skoghageperspektiv.

Treflis og sagflis som sopp gyte

Uansett hva som benyttes som sopp gyte så er det viktig at det er lufttilførsel hele veien igjennom. En ren sagflisgyte fungerer derfor dårlig. For grov flis uten sagslis fungerer også dårlig siden mycelet benytter mye energi på å lage broforbindelser mellom flisene og man får typisk lite soppproduksjon. En 50/50 blanding mellom sagflis og treflis (poenget er flis av varierende størrelse) fungerer veldig bra og gir en god struktur for et sopphabitat. Det er viktig å unngå flis fra kilder som har vokst nære trafikerte veier siden olje og asfalt forurensede trær (Særlig bly og aluminium) kan konsentreres i mycelet og videre til soppen. Se tungmetaller, gift og sopp for mer info. Ulike typer sopp vokser på ulike typer av trær, slik at kunnskapen rundt hva som vokser på hva er viktig når man lager en gyte av flis, treplugger eller annet trebasert materiale. Henter man sagflis fra et sagbruk så forsikre deg om at flisen ikke er en blanding fra mange forskjellige arter trær.

Papp som sopp gyte

Bølgepapp gyte

Når man benytter bølgepapp som jorddekke blir man fort klar over at soppen trives i bølgepapp. Det samme skjer når du legger den over en morkoloni som skal lages på treflis eller liknende. Når man legger bølgepapp over så fremskytes veksten. Pappen bør rives litt opp slik at bølgene som ligger mot mycelet blir eksponert, og den bør gjennombløtes før den legges på. For å forhindre fordamping kan pappen dekkes med halm eller liknende. Når mycelet dekker 25-50% av pappen så kan det flyttes og benyttes om koloni et annet sted. Ny koloni kan lages ved å legge kolonisert papp på et nytt bed med fersk bløtlagt treflis. Pappen legges da med mycelet ned. Den kan også legges mellom 2 striesekker fylt med bløtlagt sagflis eller treflis. Eller du kan bygge et mycelpapptårn ved å legge flere lag med bløtlagt papp over som kan bli en kilde til en rekke nye kolonier. Selve overføringen bør skje ved fuktige værforhold.

Halm som sopp gyte

Særlig halm fra bygg, hvete og rug er egnet som sopp gyte. Kuldespiring er egnet for sopp som tåler lave temperaturer og som dermed oppnår store konkurransefordeler i forhold til forurendende muggsopper som ikke tåler så lave temperaturer. Temperaturen bør ligge mellom 1 og 10 grader celsius i flere uker etter innpoding. Blågrå Østerssopp, Vintersopp, Svovelsopper (Hypholoma spp), Psilocybinsopper og Åkersopper (Agrocybe spp) er egnede til denne type dyrking. Putt mycelium i hurtig vekst direkte på fuktig halm (10-30% sopp gyte i forhold til halm). Bland godt og putt i pappesker, badekar, plastpose e.l. og sett utendørs. Tildekk med klær eller papp. Når halmen er fullstendig kolonisert vil soppene danne fruktlegeme avhengig av temperatur.

Halmen bør kuttes i biter på 3-10 cm lengde og pasteuriseres før bruk. De pasteuriseres ved å legges i 71 grader celsius varmt vann i 1-2 timer.

Striesekker som sopp gyte

Halm gyte

Striesekker med treflis kan innokuleres med mycel fra sporer, korn, sagslis, treplugger, soppstilker og bølgepapp. En kombinasjon av teknikker øker sjansen for suksess. Frøplanter av trær kan også få en knallstart på livet ved å dyrkes i slike striesekker (gjerne med en pågynt mychorriza symbiose inne i sekken). Striesekkene vil være konsumert av saprofyttisk sopp lenge før røttene hemmes. Striesekkene fungerer da som en jorddekker der frøplanten lever uten konkurranse fra andre røtter, jordforbedrer/renser og supergjødsel.

Man kan også lage en vegg/barriere med striesekker som renser forurensing som beveger seg på overflaten. Jordsmonn nedenfor kylling- gris-, og storfegårder kan med en slik barriere beskytte og rense forurensende bakterier, virus, insektsmidler, nitrater, kunstgjødsel og mange andre kilder til forurensing fra gården. Fordelen med striesekkene er at du styrer hvilke typer sopp som skal gjøre jobben og at koloniseringen går mye fortere enn når naturen selv gjør jobben.

Treflis (i sekkene) som er eller blir 2 år eller eldre i løpet av prosessen er mer utsatt for sporeavfall fra andre viltvoksende sopper, slik at kolonier med andre sopper vil kunne overta.

Soppstilk som soppgyte

Soppstilk gyte på bølgepapp

Noen arter sopp har en stilkbase der vevet kan overleve hvis du forsiktig bevarer selve rotforbindelsen når du plukker soppen (Stilken skjæres over rett over der den smalner inn). Noen få slike stilkbaser kan innpode et bed med treflis eller benyttes som masse på treplugger som skal innpode stubber eller tømmer, eller legges som en sandwich mellom bølgepapp som skal innpodes. Dette er også typisk den delen av soppen som forkastes eller skjæres bort før matlaging! Stilkbasen er en god kilde til næring når nytt mycel relativt raskt dannes på nytt materiale. Følgende arter har en slik stilkbase, men det er trolig mange andre som slår følge på denne lista:

Kongesjaminjong - Agaricus augustus
Rødnende parasollsopp - Chlorophyllum rhacodes
Teglrød svovelsopp - Hypholama sublateritum
Stor parasollsopp - Macrolepiota procera
Morkler - Morchella spp
Psilocybinsopper - Psilocybe spp
Blågrå Østerssopp - Pleurotus ostreatus
Blomkålsopp - Sparassis crispa
Silkekjuke - Trametes versicolor

For å innpode usteriliserte treplugger med stilbaser så bløtlegges først trepluggene noen dager eller uker. 4 til 8 stilkbaser kan innpode 10000 treplugger i en pappeske. Stilkbasene legges 5-10 cm under overflaten. Bløtlagt papp legges over trepluggene. Etter 6 måneder kan trepluggene brukes for å innpode stubber og tømmer. Treluggene er fantastiske plattformer til å kolonisere nye områder.

Mykhorriza sopper kan også flyttes til nye områder via stilkbasen. Disse må imidlertid plasseres direkte i rhizosfæren til unge trær som helst ikke har utviklet en mykhorizza symbiose fra før av.

Andre potensielle kilder til sopp gyte

Korn gyte

Sopp vokser ofte best når materialer er brutt opp i biter, der større biter er mikset med mange mindre biter. Gode kjente kilder til sopp gyte er bambus, bryggeriavfall, kakaoskall, kaktus, kokosnøtt skall, kaffebønner og kaffegrut, mais og maisstilker, bomull og bomullsavfall, tekstiler, hageavfall, hår, hemp, blader, møkk, nøtteskall, vegetabilske og petrobasete oljer, papirprodukter, halm fra alle kornslag, te og teposer, tobakk og tobakkstilker, avfall fra trær og busker. Når man supplerer sopp gyter med protein- og nitrogenrike kilder så kan man få fart på mycel- og sopp veksten, men faren for forurensende konkurrenter som muggsopper øker.