Sopp og fosfor

Så og si alle planter lever i symbiose med sopp, og kunne ikke vært foruten symbiosen. Når planter koloniserte land for over 400 millioner år siden så var disse plantene avhengig av de samme lettopptakelige mineralene og sporstoffene som var tilgjengelig i vann for å muliggjøre dens vekst.

På land danner fosfationer ekstremt uløselige forbindelser med elementer som jern, aluminium og kalsium. Alle disse finnes det rikelig av i stein og jord, men de sprer seg ekstremt sakte og bruker mange dager på å forflytte seg få millimeter. Fosfat beveger seg derfor ikke til plantene og plantene som da ikke hadde røtter men en form for jordløpende stengler fikk tilgang til fosfater ved hjelp av symbiose med sopp. Soppens mangegrenede og langtrekkende mycelium tilfører dette til planten i bytte for organiske sammensetninger.

Moderne planter har utviklet egne røtter som selv kan ta til seg fosfater og andre mineraler. Planter med velutviklede rotsystem skaffer seg hovedsakelig fosfater via sopp når den vokser i ekstremt næringsfattige jordsmonn. Men symbiosen har andre aspekter. Sopp frigjør lite lettopløselige mineraler og sporstoffer røttene ikke er i stand til ta til seg på egen hånd, og sopp kan beskytte planten mot parasittsopper. I tillegg binder den plantenes røtter til jorda som gjør planten mindre utsatt for uttørking. Soppen har en svært stor innflytelse på plantene og spiller en stor rolle i utformingen av og konkurransen mellom plantehierarkiene.

Deler av soppens funksjon er i moderne jordbruk blitt erstattet av lettoppløselig gjødsel, der tilgang til fosfater tilsynelatende er i ferd med å bli en mangelvare etter flere tiår med storstilt gruvedrift.

Det finnes 3 hovedløsninger på fosfatproblemet (og andre problemer knyttet til mineral- og sporstoffmangler hos planter).

1- Det finnes en enorm bortimot uttømmelig gruve som i liten grad benyttes: verdenshavene. Verdenshavene inneholder alle jordens mineraler og sporstoffer som ved fortynning gir et godt gjødselsupplement. Særlig er stillehavet med sin ’Ring of fire’ rik på fosfater

2- La mykorrhizasopper gjøre jobben. En god mycorrhiza symbiose gjør en bedre jobb en gjødselsupplementer. Den er imidlertid umulig å få til ved bruk av moderne lanbruksmetoder med jorforstyrrelser som ødelegger soppens mycelium.

3- La saprofytter gjøre jobben. Saprofytter absorberer mange mineraler, deriblant fosfor som den frigir i lettopptakelig form ved utveksling eller ved at den dør og råtner. Særlig psilocybinsopper absorberer store mengder fosfor for å syntetisere psilocybin molekylet som kan utgjøre så mye som 2% av soppens masse. Psilocybinsopper er lette å dyrke, og kan samplantes med årlige vekster og har derfor enormt potensiale også i moderne landbruk.