Soppshop Mycorrhiza, saprofytter og endofytter Ektomykorrhiza og Endomykorrhiza Råtetyper Dyrking av sopp Dyrking av sopp i bilder Steril dyrking av sopp Sporer, innsamling og innpoding Soppgyte Tungmetaller, gift og sopp Sopp & fosfor Soppens livssyklus Levende matjord - intro - Mikrober - Jordtilstand - Jordtiltak - Kunstgjødsel "Dyrking av sopp i Norge" på Mycelsenteret på Hvem er Efferus? Kontakt Åpningstider

Tungmetaller, gift og sopp

Mange sopper utsondrer svært kraftige enzymer slik at de kan konsumere lignin og cellulose, trærs hovedstrukturelle komponenter. Disse konsumerende enzymene er også i stand til å bryte ned en overraskende stor rekkevidde av gifter som har kjemiske bindinger lik den vi finner i trær. Eksempelvis er bindinger i petroleumsprodukter som diesel, olje og svært mange ugress- og insektsmidler, bindinger som ofte brytes ned av sopp.

Steder som er lokalisert nær trafikkårer, som er blitt ødelagt av mange års sprøyting eller som er ødelagt av sur nedbør og annen oppsamling av tungmetaller og radioaktivitet - kan repareres relativt raskt ved å innføre riktig type sopp. Man får også en rask synergieffekt etter at soppen har gjort sin magi, ved at store mengder fordelaktige insekter og bakterier (for videre plantevekst) lever av soppen når den begynner å råtne. Mange gifter ødelegges på denne måten før de hoper seg opp videre i næringskjeden. Det er imidlertid bedre å fjerne mange typer sopp som inneholder store mengder av visse gifter og tungmetaller, hvis ikke vil bakterier bryte ned soppen slik at den råtner og og returnerer stoffene til jorda

Unge mycchorizasopper konsentrerer langt mindre enn eldre sopp siden eldre sopp har en langt større utbredelse. Mychorrzasopper renser mer i dybden av jordsmonnet mens saprofytter renser overflaten

Hvorfor soppene konsentrerer gifter og tungmetaller vet ikke forskningen med sikkerhet, men en nærligende gjetning går på at soppen beskytter andre organismer den lever i symbiose med.

Følgende opplysninger er hentet fra flere kilder og kan være dementert andre steder. Særlig er det stor usikkerhet rundt informasjonen knyttet til sleipsopp og radioaktivitet selv om denne informasjonen er hentet fra to uavhengige forskningskilder.

Radoiaktivitet

Mange sopper akkumulerer radioaktivitet, mens noen hyperakkumulerer eller samler opp enorme mengder. I Norge har vi stedvis fremdeles betydelige problemer med radioaktiv cesium etter Tsjernobylnedsmeltingen. Reinsdyr kan bli betydelig forgiftet i gode soppår, og det kan selvfølgelig mennesker også bli hvis de spiser den samme typen sopp. De fleste sopper som akkumulerer radioaktivitet inneholder like mye som i jordsmonnet rundt soppen. Internasjonale studier viser at kantareller kan inneholde opptil dobbelt så mye, mens hyperakkumulerende sopper som Fløyelspluggsopp (Tapinella atrotomentosa) kan inneholde 1180 ganger mer konsentrert cesium enn omgivelsene og Sleipsopp (Gomphidius glutinosus) kan inneholde over 10000 ganger mer konsentrert cesium enn omgivelsene. Ved å plukke soppene vil betydelige mengder radioktivitet bli fjernet siden radioktiviteten konsentreres i selve soppen og ikke i mycelet. Etter Tsjernobylulykken ble sopp flere steder påfallende mye større. I Russland ble det rapportert om steinsopper som veide over 5 kg uten å være angrepet av et eneste insekt. Abnormale størrelser på sopp som ikke spises av insekter bør være en varselklokke.

I Norge har 27 arter sopp blitt jevnlig undersøkt siden 1988 fordi de inneholder slekter som er kjent for å akkumulere radioaktivt cesium. Dessverre er ikke sleipsopp en av disse. Du finner mer ut om disse målingene her , der særlig blek piggsopp og rimsopp stedvis kommer dårlig ut.

Arsenikk

Arsenikk ble mye brukt for å beskytte tre mot nedbryting, for å forhindre at sopp får rotfeste. Dette er nå forbudt grunnet at det forurenser grunnvannet, men vil fortsette å lekke fra trevirke som er i bruk mange år fremover. Atmosfærisk langtransport av arsen har avtatt kraftig siden 1970-årene, og nivåene som er funnet i mose i Norge har gått tilsvarende ned. Rundt industrier i Sauda, Årdal og Odda er det fortsatt svakt forhøyede nivåer. Det er også funnet forhøyede konsentrasjoner av arsen i Sør-Varanger som følge av tilførsler fra Kolahalvøya. Arsnikk øker faren for hud- og blærekreft hos mennesker.

Noen sopper kan akkumulere arsenikk, og matblekksopp (Coprinus comatus) kan delvis hyperakkumulerer arsenikk. Store forekomster av matblekksopp kan være en indikasjon på arsenikkforgiftning i jorda. Matblekksopp som finnes i store mengder på plen nær bygninger og langs eksosfylte asfalterte veier bør unngås.

Kadmium

Alle typer sjampinjong konsentrerer kadium, og relativt små mengder skal til for å skade nerve- og immunsystemet og forårsake kreft. Kjente nedfallsområder/sur nedbør fra industri er utsatt. Matblekksopp (Coprinus comatus) og Steinsopp (Boletus edulis) kan delvis hyperakkumulere kadmium opptil 10 ganger nivået i jordsmonnet.

Bly

Saprofytter akkumulerer mer bly enn mycorrhiza sopper, og særlig store forekomster av matblekksopp (Coprinus comatus) kan være en bioindikator på blyforgiftning. Matblekksopp som vokser nær industriområder bør unngås. Sopp nær vei er utsatt for blyholdig bensin og bør unngås. Hovedkilden til blyforurensing er sur nedbør fra industri. Ingen sopper er kjente hyperakkumulatorer av bly, slik at sopp syntes lite egnet til å rense jorda for bly.

Kvikksølv

Sopp kan som fisk inneholde store mengder kvikksølv. Selen danner bindinger med kvikksølv på en måte som minsker kvikksølvforgiftning i kroppen. Hvis for mye selen bindes opptil kvikksølv så svekkes immunsystemet betraktelig. Det er få naturlige kilder til selen. Noen typer fisk, nøtter, kjøtt og sopp er betydelige kilder. Steinsopp (Boletus edulis) er svært rik på selen. Det finnes mange sopper som hyperakkumulerer kvikksølv. Åkersjampinjong (Agaricus arvensis) Steinsopp (Boletus edulis), Blå ridderhatt (Lepista nuda), Vorterøyksopp (Lycoperdon perlatum), Stor parasollsopp (Macrolepiota procera) og Blågrå Østerssopp (Pleurotus ostreatus) hyperakkumulerer kvikksølv, mens Beitesjampinjong (Agaricus campestris) og Matblekksopp (Coprinus comatus) også kan akkumulerer betydelige mengder.