Soppshop Mycorrhiza, saprofytter og endofytter Ektomykorrhiza og Endomykorrhiza Råtetyper Dyrking av sopp Dyrking av sopp i bilder Steril dyrking av sopp Sporer, innsamling og innpoding Soppgyte Tungmetaller, gift og sopp Sopp & fosfor Soppens livssyklus Levende matjord - intro - Mikrober - Jordtilstand - Jordtiltak - Kunstgjødsel "Dyrking av sopp i Norge" på Mycelsenteret på Hvem er Efferus? Kontakt Åpningstider

Soppens livssyklus

Spore

Sopp reproduseres via sporer. For å overleve i en fientlig verden med armeer av konkurrerende sopp og bakterier så produserer en sopp typisk millioner og noen milliarder av sporer. Noen sopp har valgt andre overlevelsesstrategier, men massivt sporeutslipp er typisk. Hver spore inneholder halvparten av det genetiske materialet som er nødvendig for videreføring av arten.

Hyfe

Ved spiring utvides en fiberaktig celle kalt hyfe. Hyfen fortsetter å reprodusere seg mitosisk (ukjønnet celledeling der dattercellen er lik morcellen). Når to sporer er kompatible og fusjonerer så kombineres det genetiske materialet. Etter denne unionen kalles mycelet dikaryotisk som også formerer seg mitosisk. Mycelet akselerer i vekst når sporer fusjonerer. Kun en viss del av sporene fra en art sopp er kompatible, slik at når flere sporer spirer så skapes flere varianter av arten. Inkompatible varianter vokser bort fra hverandre og etablerer hvert sitt territorielle domene, og variantene kan slik komme i konkurranse med hverandre. Mycelet blir som en øy som sprer seg utover der soppene typisk vokser utover som hekseringer hvis de har tilgang til næring i alle retninger. Ett mycel kan spre seg utover tusenvis av mål.

De mange variasjonene som skapes når sporer fusjonerer gjør at sopp er svært tilpassningsdyktig til miljøsvingninger og skifter, der stadig nye varianter sopp tar lederposisjoner etter lokale miljøforandringer. Enzymer og syrer utsondres fra mycelet til primære saprofytter som bryter ned trevirke og mange andre organiske komponenter ned til finere deler som mycelet kan absorbere direkte gjennom celleveggene. Etter at primære saprofytter har raidet et territorie blir de delvis fortærte underlaget tilgjengelig for sekundære og videre tertiære saprofytter som bryter det ned ytterligere. Tilbake ligger et rikt jordsmonn som er fordelaktig for planter og andre organismer.

Når mycelet utvider seg kalles celleveven et mycelnettverk, og artene skiller seg litt fra hverandre i forhold til hvordan denne veven projiseres. Morkler lager et tynt leddelt nettverk som vokser svært raskt. Når et teritorie er overvunnet forgreiner deg seg og nettverket tykner til en matte.

Sclerotia

Når vinteren setter inn så trekker matten seg tilbake for å overleve på egnede steder. Mange sopper danner i denne fasen et sclerotia som gjør den i stand til å gå i vinterdvale. Sclerotiaen minner om en vedaktig rotknoll, og denne tåler tørke, brann og ekstremt vær. Når snøen smelter så svulmer sclerotiaen opp, og i tilfellet med morkler så vokser soppen direkte opp fra disse.

Primordium

De fleste saprofytter lager en tykk mycelmatte etter at sporene spirer. Når to sporer fusjonerer så produserer myceliet broer mellom cellene med forsterkede forbindelser som ikke eksisterer hos mycel fra en enkelt spore. Under mikroscop kan man slik oppdage om mycelet er befruktet eller ikke. Miljømessige endringer som eksempelvis temperaturfall og økt fuktighet trigger mycelet til sopp produksjon. Hyfene utvikler seg videre til et stadium som kalles primordium, der formasjonen av sopphattene begynner å ta form.

Som sopp kultivator er dette en veldig kritisk fase. Mycelet er basisen for sopp produksjon, og dannelsen av primordia kan skje på så kort tid som 2 dager, men kan også ta så lang tid som 14 dager. Gjøres ting riktig i denne fasen så legges grunnlaget for massiv sopp produksjon. Ved dyrking innendørs betyr dette eksempelvis høy luftfuktighet, fordamping og mye oksygentilførsel.

Når primordia er dannet kan det hvile i mange uker før videre utvikling, men det modner og vokser normalt raskt. Ved modning trer flere og flere karaktertrekk frem med hatt, stilk, skiver og porer.

Basidium

Hatten fungerer som en paraply som beskytter skiver, rør og pigger mot vind og regn. Under hatten til skivesoppene går skivene ut fra stilken mot bremmen som eikene på et hjul. På skivenenes overflate sitter en jevnt fordelt ansamling av spore produserende celler kalt basidium. Disse øker i antall etter som soppen modner. Basidiene er klubbeformede typisk med 4 armer, som med tiden svulmer opp inneholder hver sin spore. Selve sporeutløsningen er fremdeles et lite mysterium, men de utløses med en enorm kraft. Basidiumet kollapser og et nytt basidium som har ligget som en nabo i dvale vokser frem. Tykke lag vokser frem på alle skivene og dess mer skiver, dess mer basidium. I denne perioden skifter typisk skivene farge siden det er basidiumet på skivene som er synlig og ikke selve skivene. Etter at brorparten av sporene er blitt utløst så går soppen raskt i oppløsning hvis den ikke er blitt fortært av andre organismer først.