Soppshop Mycorrhiza, saprofytter og endofytter Ektomykorrhiza og Endomykorrhiza Råtetyper Dyrking av sopp Dyrking av sopp i bilder Steril dyrking av sopp Sporer, innsamling og innpoding Soppgyte Tungmetaller, gift og sopp Sopp & fosfor Soppens livssyklus Levende matjord - intro - Mikrober - Jordtilstand - Jordtiltak - Kunstgjødsel "Dyrking av sopp i Norge" på Mycelsenteret på Hvem er Efferus? Kontakt Åpningstider

Steril innendørs dyrking av sopp

Både innsamling av sporer, spiring av sporer og videre kultivering av mycel kan av ulike grunner være ønskelig å gjøre i et sterilt miljø. Det kan eksempelvis være vanskelig å komme i gang med eneklte varianter av sopp uten å få en god start under sterile laboratorieliknende forhold.

Semisterilt sporeavtrykk

Ideelt sett bør innsamling av sporer skje under sterile forhold, men det lar seg ofte ikke gjøre for den gjenomsnittlige hjemmedyrker. Det er imidlertid relativt enkelt og lite kostnadskrevende å lage laboratorieliknende forhold for å lage et bortimot sterilt sporeavtrykk.

Du trenger en hanskeboks (uten hansker fungerer), aluminiumsfolie, kniv, binders, alkohol eller pyrisept, klorin, tom sprayflaske til klorinblanding, norgesglass, saks, petriskåler eller liknende med egnet størrelse, hardt og jevnt underlag som er stort nok for 1 petriskål (eksempelvis et cd-cover), papirhåndkler, ziploc poser, markeringstusj og luftsteriliserende spray. Hender, alt arbeidsmateriale og arbeidsplass (der alt arbeidsmateriale oppbevares) må være sterilisert.

Man kan lage en hjemmelaget hanskeboks uten hansker av en oppbevaringsboks av plast. Man lager to hull på en langside som er ment for hendene, og plastboksen blir slik seende ut som en hanskeboks uten hansker.

1. Skjær 10 cm store kvadrater av aluminiumsfolien og steriliser dem. Hvert sporeavtrykk trenger to kvadrater. Folien steriliseres ved å puttes i norgesglass med lokk og bakes i ovn ved 250 grader celsius i 1 time.

2. Brett inn underlaget til petriskålene (cd-cover etc) i papirhåndkle og legg de inni hanskeboksen sammen med norgesglasset med kvadrater av aluminiumsfolie. Lag en 5% løsning av klorin blandet med vann og fyll på en sprayflaske. Spray inn i hanskeboksen og legg på lokket. La klorinsprayen få virke noen minutter.

3. Ta ut et kvadrat aluminiumsfolie og legg den skinnende siden opp på et underlag dekket med papirhåndkle. Legg så en petriskål med bunnen oppe på folien. Legg neste underlag med papirhåndkle oppe på denne petriskålen med et nytt kvadrat aluminiumsfolie og fortsett til tårnet er ferdig. Skru på lokket til norgesglasset.

4. Desinfiser kniven med alkohol/pyrisept og kutt stilken fra sopphatten så nært inntil hatten som mulig. Hold hatten helt ute ved kanten og løft den inn i hanskeboksen gjennom hanskehullet. Løft en petriskål og legg hatten på aluminiumsfolien og legg petriskålen på plass. Flytt til side og gjenta proseesen for neste sopp Fullfør prosedyren og la stå i 36 timer.

5. Desinfiser hele boksen med klorinspray på nytt og vent noen minutter. Fjern øverste petriskål og stikk en utbrettet binders i sopphatten og fjern den rett opp uten at den glir på folien. Sett petriskålen på plass etter at hatten er fjernet. Gjenta for alle andre. Ta så sporeavtrykkene ut av hanskeboksen og la de tørke på et trygt sted uten for mye luftfuktighet i 24 timer.

6. Legg sporeavtrykkene sammen med norgesglass med aluminiumsfolie, pyrisept, saks, kniv, ziploc poser, markeringstusj inn i hanskeboksen og desinfiser hele boksen med klorinspray på nytt. Vent noen minutter.

7. Fjern petriskålen og klipp av folien (kvadratisk) rundt sporeavtrykket. Steriliser saksen med pyrisept før neste sporeavtrykk. Ta av lokket på norgesglasset og ta ut et kvadrat med aluminiumsfolie. Legg den skinnende siden opp og lag en oppoverbrett på den en siden ca 5 mm fra kanten. Legg aluminiumsbiten med sporeavtrykket med avtrykket ned inn i bretten. Brett de 3 andre sidene over biten med sporeavtrykket, etter at de er klippet til slik at de dekker folien med avtrykk med ca 5 mm på alle sider. Pass på å ikke trykke bretten ned i avtrykket men brett gjerne utenpå kniven.

8. Merk avtrykket med innhold, sted og dato for innsamling. Putt i ziplock pose. Avtrykket er ferdig.

Forurensende kilder ved kultivering

Suksess med kultivering av sopp beror for en stor del på at en klarer å la være å kultivere det som forurenser en sopp kultur. Ved dyrking under laboratorieforhold så har man mye mer kontroll på kilder til forurensing.

Sopp dyrkeren bærer selv på store populasjoner av mikroorganismer. Gjæropper, muggsopper, bakterier og virus benytter kroppen som sitt hjem. Når man er ved god helse er disse populasjonene små, og gir derfor en mye bedre forutsetning for å lykkes. Sopp dyrkere forurenser typisk ved berøringer og pust. Hender må vaskes ofte med antibakteriell såpe eller liknende, og bør desinfiseres med legesprit rett før innpoding, og med få minutters mellomrom under hele prosedyren.

Lufta inneholder også et vel av mikroorganismer som bærer på usynelige forurensere. Sopp dyrkeren selv skaper bevegelse i lufta og gir mikroorganismene vinger å fly på. Man bør derfor ha et system med flere sluser før man kommer inn i et laboratorium, og et HEPA luftfiltreringssystem. Alternativer finnes, men ikke noe er så effektivt som et mikrofiltrering av lufta med HEPA filtre.

Alt som er i berøring med den dyrkede sopp kulturen, og det den dyrkes på kan være en kilde til forurensing. Tilstrekkelig sterilisering er svært viktig. Steriliseringstid for agar og andre flytende media bør være minst 40 minutter ved 15 psi (121 grader celsius), mindre mengder saglis i 2 timer ved 15 psi (121 grader celsius). Skalpeller bør steriliseres over ild fremfor med klor eller alkohol.

Småkryp som midd sprer også forurensende elementer. Er laboratoriet invadert av småkryp bør hele laboratoriet tømmes og steriliseres flere ganger med en 10% løsning med klor. Fottøy må skiftes før en går inn i laboratorie for å unngå at man drar inn småkryp. Vider bør petriskålene stå på hyller med ferske matter med klebende lim som er umulig for småkryp å forsere uten vinger.

Kloning av sopp på agar

Ved innendørs steril dyrking av sopp, dyrkes soppen ved spiring av sporer eller kloning av ønsket variant på sterilisert agar i en petriskål eller liknende. En periskål er tilstrekkelig for å innpode 10 liter korn. Agar er en sjøgress sammensetning som får en gelatinaktig form i vann. Næringsstoffer tilsettes agarblandingen etter at den er sterilisert i blandet ut med vann for å gi en næringsrik base til mycelvekst.

Ved dyrking av større partier vil man forsikre seg om at man har en egnet variant av soppen man dyrker som kan gi mye sopp. Dyrking fra sporer kan gi mange forskjellige utslag, slik at når man finner en god variant så kloner man denne. Kloning av sopp er relativt lett. Ta en fersk (få timer siden den ble plukket), frisk og ren bit fra en ung sopp i et sterilisert næringsrikt medium. Området rett over skivene i sopphatten og det indre vevet ved stilkbasen er velegnet som klonemateriale, men stilkbasen er oftere infisert av larver som har tatt med seg mikroorganismer (Dette er også grunnen til at eldre sopper bør unngås).

Tørk av soppen med et fuktig papirhåndkle. Legg soppen på et nytt papirhåndkle. Flamme steriliser en skalpell til den er rødglødende. Kjøl ned skalpellen ved å dyppe den ned i agaren i petriskålen. Skjær hele soppen i 2 like store deler. Skjær ut en liten kubisk seksjon på 3-5 mm og putt det i petriskålen der skalpellen ble avkjølt - godt ned i agar mediumet. Skalpellen steriliseres for hver eneste klone som tas, og kjøles altid ned i en ny petriskål hver gang for å unngå kryssforurensing.

Etter 5-15 dager viser klonen tegn til vekst.

Spiring av sporer foregår på lik måte. Man tar en skalpell sterilisert på samme måte som ovenfor på sporeavtrykket og fører den ned i petriskålen i en S-form eller liknende. Man kan også brette sporeavtrykket og gni av sporer i petriskålene. Etter 5-15 dager kan man se at kolonier av sporer spirer. Koloniene deles videre til nye petriskåler. Av disse deles en liten del av mycelet videre til flere petriskåler og merkes som en variant. Variantene testes videre i små kulturer for produktivitet, for å se om de er liv laga.

Mer om hva man bør ta høyde for ved valg av variant sopp for kultivering er beskrevet i nærmere detalj lenger ned.

Produksjon av sopp gyte på økologisk korn

Kulturene dyrket på agar i petriskåler kan utvides ved å innpode sterilisert korn i norgesglass eller liknende. Når kornet er gjennomkolonisert, så kan gyten av korn benyttes til å innpode 10 ganger sin egen masse (dvs 100 liter korn hvis man hadde 10 liter innpodet fra en petriskål). Soppgyten av korn kan også benyttes til å innpode pasteurisert halm, sterilisert sagflis, o.l. Korn fungerer såpass bra ved at det gjør det mulig å fordele myceliet jevnt over substratet det skal dyrkes videre på, i tillegg til at kornet gir mycelet næring. Hele korn benyttes fordi hvert korn blir en mycelkapsel, eller en plattform til å kolonisere omgivelsene. Rug- og hvetekorn fungerer veldig bra.

Sopp gyter på korn kan forbredes på 2 måter. Den første er ved å helle kornene i en kjele med kokende vann, og la de koke i 1 time. Vannet siles av, og kornene legges i glassbeholdere med ca 1 cm åpning. Åpningen stroppes med et mikroporøst filter, og flaskene steriliseres i en trykk koker. Den andre er ved helle kornene i glassflasker, tilsette varmt vann og la flaskene stå over natten. Lokkene skrus på glassflaskene med et mikroporøst filter imellom. Poenget med denne metoden er å spire varmeresistente bakterier for å gjøre de sensitive for varmesterilisering. Mikrofilteret bør steriliseres i en 5% klorløsning. Neste dag ristes flaskene og plasseres inni trykk koker.

Riktig fuktighetsnivå er svært riktig ved kultivering av sopp på korn. For mye eller lite fukt hemmer veksten av mycelet. Ideelt ligger fuktighetsnivået mellom 38-55%. Dette kan gjøres ved å ta en stikkprøve. Vei 100 gram og tørk det helt ved 180 grader celsius i en ovn i 8 timer, og vei det på nytt. Differansen i vekt er fuktighetsandelen.

1. generasjons sopp gyte av korn

Gyten lages på flasker eller glass med liten tut for å minimere muligheten for forurensing. Siden denne gyten skal generere opptil 10000 ganger sin egen masse er fokus på renhet ekstra viktig for å unngå urenheter lenger nedover i kjeden.

1. Fastslå visuelt en soppkulturs renhet, og velg petriskålen med kraftigst vekst. Kulturen bør ikke være mer enn 2 uker gammel, med en rand av ukolonisert agar langs hele kanten som kan vise tegn til om synlige forurensere nylig har landet i mediet.

2. Utsiden av trykk kokeren må steriliseres før bruk. Den åpnes inne i laben etter å ha blitt avkjølt, og de steriliserte glassene tas ut. Steriliser skalpellen til den er rødglødende.

3. Kutt 8 oster i kolonisert petriskål og sett lokket tilbake

4. Løsne lokkene til glassene som skal innpodes slik at de kan tas av med en hånd senere. Steriliser skalpellen på ny. Fjern lokket på petriskålen og spidd to oster og sett lokket på plass. Fjern lokket på glasset og skubb ostene inn i glasset, og skru så lokket hardt på. Rist glasset godt

5. Sett glasset til ruging og la det stå uforstyrret i 3 dager

6. Inspiser så glassene for å se om mycelvekst har bredd om seg, evt om gyten er blitt forurenset av muggsopper eller andre ting.

7. 7 dager etter innpoding ristes glassene påny, med mindre forurensende elementer er oppdaget. 10- 14 dager etter innpoding så bør alle glassene være fullt ut kolonisert hvis de er ruget ved 24 grader celsius. Hvis glassene ikke er fullt ut kolonisert etter 3-4 uker så har noe gått galt i løpet av prosessen - som feil fuktighetsgrad, forurensere, svak variant, dårlig kvalitet på kornet etc. Sopp gyte som er i sin mest kraftfulle vekstfase er best å benytte, og dette er ca 14 dager etter innpoding. Over innpodet korn er vanskelig å skille. Bruk hele 1 generasjons sopp gyte innen 2 uker.

2. og 3. generasjons sopp gyte av korn

Første generasjons sopp gyte kan inpode 5-20 ganger sin egen masse. Mindre norgesglass fungerer som beholdere for 2. og 3. generasjons gyte.

1. Velg 1. generasjons gyte som har jevn vekst.

2. Slå glasset forsiktig mot et renset gummidekk for å løsne kornene

3. Skru opp lokket til glassene som skal tilføres gyte. Fjern lokket til gyten mens den er over glasset som skal motta gyte og hell i glasset. Ta på lokket til glasset og fortsett til neste. Ved det tiende glasset bør flasken med gyte være tom. Skru alle lokk hardt igjen

4. Glassene ristes

5. Sett glassene til ruging på en hylle ved 24 grader celsius, minst 1 cm avstand mellom glassene

6. Etter 3 dager ristes glasset påny

7. Etter 7-10 dager inspiseres glassene for tegn til vekst rundt kornene. Hvis noen korn ikke har vekst i et glass, kan det ristes påny, mens glass med jevn spredning kan stå urørt. Odører, farge og rar konsistens kan avsløre forurensing

8. Etter 14 dager bør alle glass være gjennom kolonoisert. Mycelet kan da deles til en 3. generasjons gyte som odles frem på samme måte som 2. generasjons gyte.

Produksjon av sopp gyte på sagflis

Sagflis gyte innpodes av sopp gyte av korn. Sagflis er god til å benytte når man skal innpode et substrat som skal bære frukter, eksempelvis treflis, tømmer eller stubber. Sagflis kan innpode 10 ganger sin egen masse. Sagflis gyte bør ikke utvides mer enn 2 generasjoner. Sagflis fra hardere treslag som eik, or, ask, alm, bøk, bjørk og liknende treslag fungerer best. Fersk sagflis er å foretrekke. Sagflis bløtlegges til 60-70% fuktighet og puttes i polypropen poser slik at de får en totalvekt på ca 3 kg. Åpningen brettes og lukkes og posene stables inntil hverandre. De settes så i en trykk koker i 2 til 3 timer ved 15 psi. Posene tas ut av trykk kokeren i sterilt rom. Et 4 liters norgesglass med sopp gyte av korn kan innpode 10 slike poser med sagflis.

1. Når posene er avkjølt kan innpoding begynne

2. Posene åpnes fra utsiden uten noen form for berøring på posens innside. 10 poser åpnes av gangen. Glass med sopp gyten av korn løsnes. Gyten må være godt oppløst slik at den kan helles jevnt over i posene.

3. Posene forsegles med ca 25% luft og ristes til kornene er jevnt fordelt i sagflisen.

4. Posene settes med litt avstand på grunn av varmeutvikling. Sagflis gyten er klar etter 2 uker

Sopp substrat

Sopp substratet er mediet soppen bærer frukter på. Når sagflis supplementeres med en nitrogenrik tilsetning, så øker avlingen til tre-nedbrytende sopp betydelig. Kli fra rug, hvete, havre og mais fungerer bra.

Sagflis blandet med treflis fra hardere trær som brytes ned raskt som eksempelvis or benyttes som base. Vann tilsettes slikat man får en fuktighetsgrad på 65-75%:

50% sagflis
25% treflis (1-8 cm)
21% kli
2,5% gips (kalsiumsulfat)

Ingrediensene blandes godt og steriliseres i en trykk koker eller autoklav ved større produksjon. Substratet steriliseres i 2-3 timer i en trykk koker ved 15 psi eller 121 grader celsius, mens tiden i en autoklav må være optil 8 timer avhengig av mengde.

Substratet innpodes med sagflis gyte, settes til ruging. Når gjennomkolonisert opphører krav til sterilitet, og blokkene/posene etc. kan flyttes til sekundært lagerrom eller til vekstrom for å danne frukter.

Varianter innen en art sopp

Når en sopp kultiveres fra sporer eller kloning så kan varianten lagres i årtier i kjøleskap ved 1-2 grader celsius. De lagres da typisk i reagensrør fylt med et sterilisert medium. Disse fungerer som en backup når en variant av ulike årsaker dør ut. Gode lokale soppkulturer er sjeldne slik at en genbank er gull verdt.

Ved utvelging av en ny egnet variant som er egnet til større produksjon, så må man være på vakt for variasjoner fra normen som kan indikere mulig genetisk forfall eller mutering. Når man får ulike uttrykk som ikke skyldes habitat eller luftkvalitet så kan det være en indikasjon. Sopp som aborterer og neggang i produksjon av primordia, og primordia med deformerte hatter er typiske eksempler variasjoner som kan være uegnede. Forskjellige arter sopp har svært ulik karakter på alle utvikllingstrinn slik at man må bli kjent med hver enkel art for å utvikle en føleslse for hva som er normalen.

Helbredelse etter deling. Tiden mycelet bruker på å komme seg etter at det er blitt delt i flere gyter varierer stort. Blå grå østerssopp og morkler bruker typisk svært kort tid på å komme seg. En variant som har vansker med å komme seg er vanskelig å utvikle videre.

Vekstrate. Når mycelet kommer seg etter deling så øker celledelingenraten. Varianter som bruker for lang tid på celledeling vil typisk bli forurenseet av konkurrerende sopp og bakterier. Hva som er normal rate er litt uvisst, men på de vanligst kultiverte soppene så finnes det gode standarder å måle opp mot.

Mycelmattens kvalitet. Under ideelle omstendigheter så utvider og tykner mycelmatten seg med mange hyfeforgreininger, denne matten blir tynnere med mindre grep på substratet når omstendighetene forverrer seg.

Tilpasningsevne til ulike substrater. Noen arter er tilpassningsdyktig til et stort spekter av substrater, mens andre har helt spesifike krav.

Tid fra kolonisering til fruktdannelse. Noen sopper danner frukt rett etter kolonisering, mens andre trenger en hvileperiode på uker eller måneder etter kolonisering.

Mikroflora avhengighet. Noen sopper er avhengig av at en mikroflora er tilstede for å danne frukter og vil derfor ikke danne frukter i sterile omgivelser med mindre visse typer mikroflora introduseres.

Lysømfintlighet. Mange sopper ikke bare tåler lys, men trenger en god del lys. Primordiumdannelse hos mange sopper trigges av lys, og trenger også lys for videre utvikling.

Behov for kuldesjokk. Mange arter norsk sopp trenger et temperaturfall over flere dager til under 15 grader celsius, før primordiautvilkingen trigges. Etter at primordiumet er formet, så kan temperaturen økes til 21-27 grader. Sopp som ikke stammer fra temperert klima trenger normalt ikke kuldesjokk. Selv om varianter som kommer fra varmere strøk danner frukter på kortere tid, så er det enklere og billigere å ta vare på norske varianter der man kan utnytte naturlige temperatursvingninger som allerede er tilstede.

Behov for høye temperaturer. Eksotiske sopp kan kreve mye varme for å danne sopp, noen opptil 25 grader, og noen vil også dø hvis temperaturen begynner å bevege seg under 10 grader.

Antall primordia. Miljømessige faktorer og type substrat har mye å si for antall primordia som dannes, men er også for en stor del genetisk betinget. En god variant produserer en jevn masse av mange primordia over en kort tidsperiode.

Respons på lave CO2 nivåer. Når mycel fortærer et substrat produseres store mengder CO2 som stimulerer til mycelvekst, men hemmer soppdannelse. Som kultivator er dette et enkelt og godt verktøy for å planlegge og styre når og hvor soppdannelse skal foregå. Variasjoner innen arter av sopp har veldig ulik reaksjon på CO2 nivåene.

Antall primordia som vokser opp til spiselig størrelse. Noen varianter kan produsere store mengder primordia uten at andelen som vokser opp til innhøstingsklar størrelse er god nok. Minst 90% bør vokse opp. Dårlige varianter har 50% eller mindre av primordia som vokser opp til innhøstingsklar størrelse.

Antall primordia som overlever og legger seg i dvale til seinere soppdannelser. Noen arter sopp med variasjoner som har oppstått i temperert klima har primordia som går inn i dvale og gir seinere soppdannelser.

Varigheten på dvalen mellom fruktdannelsene. Jo kortere denne perioden er, dess bedre er varianten og mindre utsatt for eksempelvis insektsangrep.

Sporemengde. Når soppen slipper sporene går den som regel over til nedbrytningsfasen. Variasjoner som har lite sporeutslipp når soppen er innhøstingsklar er gode kultiveringsvarianter.

Innkapsling av sår etter innhøsting. Noen arter har en mer treaktig stilk som hardner når den plukkes. Mens stilken dør lages et beskyttende lag av celler som beskytter mot skadeinsekter og muggsopper. Fjern alt dødt vev som kan fungere som en inngangsport for disse. Graden av innkapsling eller andre beskyttende mekanismer etter plukking varierer stort - det vil si faktorer som påvirker lagringsevnen.

Smak, aroma og konsistens. Det er stor variasjon i smak, aroma og konsistens innen en art som ikke bare skyldes substratet den vokser på.

Følsomhet ovenfor mineraler og sporstoffer. Nanogram av visse mineraler kan være helt nødvendig for visse arter sopp for å danne frukter. Shiitake er eksempelvis avhengig av tinn og nikkel. Mangan syntes også å ha en sentral rolle i fruktformasjon. Trebaserte substrater pleier å gi en trygg grunn for tilførsel av et rikt nok spenn fra det periodiske system.

Konkurransedyktighet. En variasjons evne til å stå imot konkurrerende sopp, bakterier og insekter er kritisk for dens overlevelse. Særlig viktig er en variasjons evne til å utkonkurrere muggsopper. Noen sopp kan ha så aggresivt mycel at den kan konsumere insekter som forsøker å spise på det.

Næringsinnhold. Sopp er en rik kilde til aminosyrer (proteiner), mineraler og vitaminer. Hvor mye en variasjon har av hva varierer også mye innen arten. Her spiller også substratet en stor rolle.