Levende matjord - Tilstand

Hvor aktivt er matjordnettverket du har eller skal begynne å beplante? En liten oppsummering om hva matjordnettverket gjør:

1) Holder tilbake næring i jorda. Alle organismene holder tilbake næring i sine kropper som etterhvert vil brytes ned til plantetilgjengelig næring. Hver gang en bakterie eller sopp konsumeres av en protozo eller nematode, så vil næring frigjøres i plantetilgjengelig form. Og siden planter tiltrekker seg bakterier og sopp i rhizosfæren, så vil næringen konsentreres der den er lett tilgjengelig for planterøttene.

2) Jordstrukturen forbedres ved slimet bakterier produserer, og sopphyfer som binder jordpartiklene sammen. Meitemark, larver, insekter og små pattedyr lager luft- og vannkanaler og danner god porøsitet som gir frisk luft og vann.

3) Noen mikroorganismer fungerer som politi og dreper eller jager patogener. Andre heler med vitaminer og hormoner. Sopp og bakterier lager beskyttende barrierer rundt planter mot skadegjørere.

4) Mikroorganismene påvirker jord PH i rhizosfæren, som bestemmer hvilken type nitrogen som dominerer – nitrater eller ammonium. En plante som tiltrekker seg eller mottar foretrukket nitrogen vil vokse optimalt. Noen organismer tar seg også av forurensende faktorer – også landbrukskjemikaliene som puttes i jorda.

Hvordan er så tilstanden i matjorda di?

Forskjellige planter utsondrer forskjellige stoffer ut i rhizosfæren og tiltrekker seg ulike bakterier og sopp som i sin tur tiltrekker seg ulike rovorganismer. Områder som er blitt gjødslet med kunsgjødsel vil ha mindre mikrobiologisk liv. Områder som er blitt pløyd og pakket sammen vil ha mindre meitemark og sopp. For å finne ut mer så må du ta prøver av jorda:

Større organismer

Grav et hull som er ca 30 cm bredt og dypt og legg jorda på et teppe eller i en pappeske eller liknende for nærmere undersøkelse. Gå gjennom jorda og tell antall meitemarker, biller, insektslarver og alt som kan ses med det nakne øye. Nærmere artsidentifikasjon er ikke det viktigste. Slike prøver får ikke med insekter som kryper og løper oppå jorda, det kan man evt få en oversikt over med ulike insektsfeller.

Mindre organismer

Berlese trakt er et nyttig redskap. Den kan lages med en 1 liter plastikkflaske. Kutt av bunnen og plasser tuten nedover. Plasser en insektsnetting på ca 5 cm eller liknende med 1.5-3 mm store masker nedi flaska slik at den setter seg fast i flaskehalsen på en måte som gjør at alt som skal i gjennom må gå gjennom maskene. Plasser flasken i en liter stor plasteske – emballasje av yoghurt eller liknende som forhindrer at organismer kommer seg ut. Eskens funksjon er som oppbevaringssted for organismene som faller gjennom nettingen og for å sikre at trakten står stabilt.

Fyll trakten med jord, pass på å få med litt av toppsjiktet av jorda helt ned til 20 cm dybde. Endel organismer vil gå tapt i løpet av prosessen da de blir spist av andre. Plassèr boksen med flaska ca 15 cm under en 40 eller 60 wats lyspære i minst 3 dager. Dette vil gjøre tilværelsen i flaska ubehagelig for organismene som kryper nedover og ut for å unngå den sterke varmen og lyset. Deretter telles fangsten. Til dette trengs et forstørrelsesglass. Et nytt univers kommer til syne. Med kjennskap til hvor mye og hva som er normalt så får du en pekepinn på jordas tilstand.

Mikroorganismer

Hva med den minste populasjonen som er hovedkilden til all næringa? Antall nematoder, protozoer, sopp og bakterier forteller hvilken næring som er tilgjengelig for plantene dine og jordas evne til å mineralisere næringsstoffer (gjøre de plantetilgjengelige). Selv med et godt mikroskop lar ikke dette seg gjøre. Nematoder, sopp og noen protozoer kan identifiseres, men ikke resten. Men, om jorda inneholder mye meitemark så er det stor sannsynelighet at jorda har en stor og god bakterie- og protozopopulasjon, siden det er hovedføden til meitemark. Hvis planterester resirkuleres raskt (under 6 måneder) har du også en god indikator på det samme.

Levende matjord - Tiltak