Flere bilder av Blågrå østerssopp
Blågrå Østerssopp

Blågrå østerssopp - Pleurotus ostreatus

Navn Blågrå østerssopp
Latinsk navn Pleurotus ostreatus
Familie Pleurotaceae
Sporefarge Hvit med grå-lilla toner
Type råte Hvitråtesopp

Generelt om blågrå østerssopp og dens varieteter

Selv om blågrå østerssopp vanligvis blir 5-20 cm så har man på Sicilia funnet et eksemplar av soppen på over 20 kg.

Blågrå østerssopp er ved ytre kjennetegn nesten umulig å skille fra bjørkeøsterssopp. Bjørkeøsterssopp har en sporefarge som er en anelse gul med grå/lavender farget tone. Bjørkeøsterssopp opptrer i større grad på våren og i mindre grad på seinhøsten. Den kan i noen tilfelle vokse på bartrær. Disse varietetene er trolig ikke mulig å dyrke på løvtrær.

Blågrå østerssopp finnes viltvoksende på blant annet eik, bjørk, or, lønn, alm, ask, bøk og piletrær. Den er såpass agressiv at den kan opptre som en parasitt når den får mulighet til det.

Østerssopp opptrer i ganske forskjellig form slik at det ligger stort potensiale i å produsere opp egne varieteter til ulike formål. Noen vokser i klynger, andre enkeltvis. Størrelse varierer også stort. Finner man eksepsjonelt store sopper kan man fint klone disse og trolig oppnå liknende resultater. Varieteter responderer ulikt på temperatur og lysforhold.

Hvordan dyrke blågrå østerssopp?

En av de aller letteste soppene å kultivere. Den vokser svært raskt og fungerer på en rekke substrater. Den kan dyrkes på maiskolber, ris, halm, papp og papirbaserte biprodukter, kaffegrut, bananskall, bomullsplagg og mye mye mer. Den vokser på løvtrær og kan dyrkes på tømmer og stubber av mange arter. Den trives også på komposthauger.

Blågrå østerssopp kan også dyrkes på skogbunn hvor den omformer jorddekke til plantetilgjengelig næring. Den har ikke vist seg å være nyttig sammen med visse plantekulturer fra korsblomstfamilien da den stjeler næring og hemmer plantevekst når den selv har et mycel i aktiv vekst. Den kan også fungere som en rovsopp ved at den spiser nematoder.

Utendørs kan blågrå østerssopp dyrkes på stubber og tømmer. Dyrket på stubbe gir den veldig sikkert sopp allerede påfølgende år med mindre den dyrkes på eik og bøk der det normalt tar 2 år. En stubbe gir opptil 1 kg sopp i året. Eik- og bøkestubber gir sopp i flere år en mykvedstubber. For å lage gyte anbefales fuktig flis, den trives veldig godt under fuktige forhold, og sagflis gyte fungerer godt til å innokulere stubber og tømmer.