Flere bilder av Stor parasollsopp
Stor parasollsopp

Stor parasollsopp - Macrolepiota procera

.
Navn Stor parasollsopp
Latinsk navn Macrolepiota procera
Familie Lepiotaceae
Sporefarge Hvit
Type råte Hvitråtesopp

Generelt om stor parasollsopp

Kanskje vår aller mest majestetiske sopp. Trives i hagen såvel som i skogkanten eller åpen skog med endel lys.

Hvordan dyrke stor parasollsopp?

Den er lett å naturalisere til en rekke habitater, og danner sopp hvert år om den har tilgang til næring. Den vokser særlig på strø fra bartrær og eik. Den elsker gressavfall, organiske jorddekker og komposthauger der den kan danne store mengder sopp.

Stor parasollsopp kan dyrkes på svært ulike måter. Den kan eksempelvis lages på et felt av 10 cm tykt lag av tre- og sagflis som innpodes med sagflisgyte, ca 250 gram gyte pr. kvadratmeter. Feltet lages oppå gressplen og flis må være såpass grov at plengresset klarer å vokse gjennom. Gresset kuttes flere ganger hver sesong. Følgende sesonger så spes feltet på med litt flis rundt St. Hans for å holde det gående. Legges feltet i en sørhelling i nærheten av vannkilder har man potensiale til virkelig store flush av sopp. Man kan etterhvert raskt utvide til mange felt med stilkgyte fra dette første feltet.

Den kan i liket med rødnende parasollsopp dyrkes på maurtuer. Maur bygger maurtuer av barnåler, plantestrå og treavfall. Maur dyrker parasollsopp mycelium som fungerer som vertsskap for fordelaktige bakterier. Disse bakteriene fungerer som antibiotika mot ødeleggende mikroparasittsopper (Escovopis). I tillegg mater maurene larvene sine med parasollsopp mycel. Noen måneder etter inpoding infiseres maurtua av et hvitt mycelnettverk. Soppfrukter dannes etter ett eller to år. Hvis maurene forlater tua kan soppflushet bli ganske omfattende. Maur sprer mycelet og tar det med til andre maurtuer hvor de dyrker det videre. Innpoding er veldig lett, soppgyte av flis spres oppe på tua, maurene drar velvillig sagflisa ned i tua, mens de største treflisene blir liggende på toppen. Maurtua brytes ganske raskt ned på denne måten, slik at maurkoloniene flytter seg og på den måten mye raskere rydder opp skogbunnen. Den får fart på resirkulering der den normalt foregår ganske sakte, og kunne ikke gjort det uten maurenes hjelp.

Fruktdannelsen skjer typisk når temperatursvingningene beveger seg mellom 10 og 20 grader celsius på seinsommeren eller høsten.

En sopp som egner seg i kanten mellom habitater.