Viktig melding!
Vi utfører for tiden omfattende vedlikehold som forberedelse til den nye nettstedet. I løpet av denne perioden kan du støte på følgende problemer:
- Bilder vises ikke
- Koblinger som er ødelagte eller fører til manglende sider
- Innhold som ikke vises riktig
- Utdatert eller feilaktig informasjon
- Funksjonelle elementer (som skjemaer eller knapper) fungerer ikke
- Feil eller uventet oppførsel
- Navigasjonsproblemer eller ødelagte menyer
Hvis du opplever noen av disse eller andre problemer, kan du gi oss beskjed ved å sende en e-post til teknisk@efferus.no . Tilbakemeldingene dine er uvurderlige for å hjelpe oss med å forbedre nettstedet. Takk for din tålmodighet og forståelse.
|
Stor parasollsopp - Macrolepiota procera
.| Navn | Stor parasollsopp |
| Latinsk navn | Macrolepiota procera |
| Familie | Lepiotaceae |
| Sporefarge | Hvit |
| Type råte | Hvitråtesopp |
|
Stor parasollsopp mycel til jorddekke
Leveres vår 2018 |
Generelt om stor parasollsopp
Kanskje vår aller mest majestetiske sopp. Trives i hagen såvel som i skogkanten eller åpen skog med endel lys.
Hvordan dyrke stor parasollsopp?
Den er lett å naturalisere til en rekke habitater, og danner sopp hvert år om den har tilgang til næring. Den vokser særlig på strø fra bartrær og eik. Den elsker gressavfall, organiske jorddekker og komposthauger der den kan danne store mengder sopp.Stor parasollsopp kan dyrkes på svært ulike måter. Den kan eksempelvis lages på et felt av 10 cm tykt lag av tre- og sagflis som innpodes med sagflisgyte , ca 250 gram gyte pr. kvadratmeter. Feltet lages oppå gressplen og flis må være såpass grov at plengresset klarer å vokse gjennom. Gresset kuttes flere ganger hver sesong. Følgende sesonger så spes feltet på med litt flis rundt St. Hans for å holde det gående. Legges feltet i en sørhelling i nærheten av vannkilder har man potensiale til virkelig store flush av sopp. Man kan etterhvert raskt utvide til mange felt med stilkgyte fra dette første feltet.
Den kan i liket med rødnende parasollsopp dyrkes på maurtuer. Maur bygger maurtuer av barnåler, plantestrå og treavfall. Maur dyrker parasollsopp mycelium som fungerer som vertsskap for fordelaktige bakterier. Disse bakteriene fungerer som antibiotika mot ødeleggende mikroparasittsopper (Escovopis). I tillegg mater maurene larvene sine med parasollsopp mycel. Noen måneder etter inpoding infiseres maurtua av et hvitt mycelnettverk. Soppfrukter dannes etter ett eller to år. Hvis maurene forlater tua kan soppflushet bli ganske omfattende. Maur sprer mycelet og tar det med til andre maurtuer hvor de dyrker det videre. Innpoding er veldig lett, soppgyte av flis spres oppe på tua, maurene drar velvillig sagflisa ned i tua, mens de største treflisene blir liggende på toppen. Maurtua brytes ganske raskt ned på denne måten, slik at maurkoloniene flytter seg og på den måten mye raskere rydder opp skogbunnen. Den får fart på resirkulering der den normalt foregår ganske sakte, og kunne ikke gjort det uten maurenes hjelp.
Fruktdannelsen skjer typisk når temperatursvingningene beveger seg mellom 10 og 20 grader celsius på seinsommeren eller høsten.
En sopp som egner seg i kanten mellom habitater.
Fremgangsmåte for å dyrke sopp i jorddekke finnes i boka 'Dyrking av storhassel i Norge'