Flere bilder av Storhassel
Storhassel

Storhassel - Corylus maxima

Navn Storhassel
Latinsk navn Corylus maxima
Familie Bjørkefamilien
Herdighetssone
Frøbehandling VS3+KS16
Ektotrof Trøffler - Tuber ssp., Rundmorkel - Morchella esculenta (Tilsynelatende mykorrhiza)
Spiselig
Medisinsk  
Kjente farer Ingen kjente
Bladfellende/Eviggrønn Bladfellende tre
Ytelsesevne 3
Jorddekkende egenskap -
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet SS/DSF
'Butler'
Antall
Utsolgt
'Cosford'
Antall
Utsolgt
'Halleske Kjempe'
Antall
Utsolgt
Hassel innpodet med 'Burgund-trøffel'
Antall
'Lambert Filbert'
Antall
'Prolific Filbert'
Antall
Utsolgt
'Dyrking av storhassel i Norge'

Utdrag fra boka
Antall

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Busk som blir opptil 6 meter høyt og 5 meter vidt. Ikke frostskjørt og relativt lett å dyrke. Storhassel er selvsteril eller delvis selvfertil, slik at krysspollinering mellom 2 sorter gir en større avling. Nøttene er større enn hasselnøtter og med tynnere skall, og kalles gjerne filbertnøtter eller lambertnøtter avhengig av sort. De er etterkommere etter villhassel fra Balkan området. Dyrker du fra frø holder det med en sort. Hvis ikke trengs minst to forskjellige sorter for å gi gode avlinger. Bærer nøtter allerede etter 2-3 år. Tolerer skygge, men avlingene blir langt bedre i full sol. Nøttene modnes i september eller oktober. Det er først og fremst sommertemperaturen som er avgjørende for om den trives og er i stand til å etablere seg.

Konservering av Storhassel

Hassel i honningmarinade

Formering av storhassel

          : Lett
     : Noe vanskelig
  : Svært vanskelig

Frø:Lagrede frø bør legges i varmt vann i 48 timer før stratifisering. Varmestratifiseres med en temperatur på 25°c. Bruker 1-6 måneder på å spire. Frø kan lagres i 1 år i kjøleskap.

Deling: Deling av rotskudd på våren. Kan plantes direkte på permanent voksested.

Avleggere: Enkle avleggere fra midt på høsten til seinhøst. Beskjær avleggertreet kraftig på våren, slik at nye kraftige skudd velegnet for avleggere vokser frem i løpet av sesongen.

Stiklinger: Sorter av storhassel formeres vanligvis fra grønnvedstiklinger fra tidlig sommer til midtsommer.

Poding: Pisk eller sidebeleggsammenføyning. De aller fleste varianter av hassel kan podes på grunnstamme fra frø. Rotskudd fra grunnstammen må fjernes når de dukker opp.

Storhassel/Hassel sorter

Avellana eller maxima?

Corylus avellana, skal ifølge noen kilder være stamfaren til de såkalte zellernøttene. Noen fører den opp som en særskilt var. pontica art og andre igjen som en varietet av Corylus maxima. Zellersortene har middels lang hams, og hamsen er nesten klokkeformet med flikete tagger. Disse sortene er mer storvokste og med et omfattende rotsystem med pålerøtter som også går mye dypere enn de andre sortene.

Corylus maxima er stamfaren til de såkalte lambert- og filbertnøttene. Corylus maxima vokser vilt i Balkan og Italia. Den har askegrå kvister. Corylus maxima sortene vokser kraftigere enn vår hjemlige villhassel. Lambert- og filbertsortene er de mest kravfulle. Disse sortene har også pålerøtter, men disse er ganske små. De har ellers et ganske omfattende grunt rotsystem. Trolig har de fleste storhasselsortene, og muligens alle de eldre og kjente, innkryssinger av Corylus avellana. De selges og oppgis derfor i mange tilfeller som hassel eller Corylus avellana. Dette kan også være en grunn til at mange av sortene er såpass hardføre. Storhasselsortene har ekstremt mange synonymer, og hvert land har gjerne sitt eget navn på sorten. Man finner gjerne oversettelser til norsk fra forskjellige land, som gjør at det også kan finnes mange norske synonymer på en og samme sort. I tillegg oppgir noen kilder at to ulike sorter er identiske, og bidrar slik til at forvirringen er komplett. Det finnes dessuten svært mange sorter. I sortslistene jeg har tatt med her, har jeg kun tatt med sorter som er utprøvd i de nordiske landene.

Zellernøttsortene

’Bollwiller’: I sitt opprinnelsesland Frankrike blir den kalt ’Merveille de Bollwiller. Den oppsto omkring 1860, og er formodentlig laget av frø fra ’Halleske Kjempe’ som den ligner veldig på. Man kan også risikere at ’Bollwiller’ blir solgt som ’Halleske Kjempe’ siden noen kilder oppgir at de er identiske. Rasktvoksende busk med ganske små avlinger. Svært store nøtter, 23x20x20 mm store. Sterkt og tykt skall. Modner i midten av oktober.

’Cosford’: Også kjent som ‘Coxford‘ og ’Fertile’. Delvis selvbestøvende. Engelsk sort fra omkring 1820 som er mye utprøvd i både Danmark og Sverige, og tildels også i Norge. Svenske forsøk har påvist at denne sorten har ganske god vinterherdighet, men ikke så vinterherdig som andre zellersorter som eksempelvis ‘Tidlig Lang Zellernøtt’. Hunnknoppene har imidlertid vist seg å være av de mest kuldeherdige blant mange testede sorter i USA. Middels kraftig til kraftig opprett vekst. Har et veldig karakteristisk tidlig bladavfall, samt en ring som dannes ved spissen på nøtten. ’Cosford’ danner ganske mange hannrakler som blomstrer midt i sesongen. Middels lange nøtter med tynt skall. 23x16x14 mm store. Veldig god kvalitet på nøttene. Åpen, kort og sterkt fliket hams. Lite kravstor sort, som vanligvis modner fra slutten av september til midten av oktober. Nøttene skrumper veldig ved tørking. Ikke resistent mot hasselgallmidd, selv om det kan oppgis i noen kilder.

’Gunslebert’: Også kjent som ‘Gunslebener Zellernuss‘. Tysk sort. Middels kraftig vekst. ’Gunslebert’ danner svært mange hannrakler som blomstrer midt i sesongen. Middels lange nøtter. God kvalitet på nøttene, men kan yte noe dårlig. Åpen og kort hams. Resistent mot hasselgallmidd og hasselbakteriose.

’Halleske Kjempe’: Også kalt ’Halleske Kæmpe’, ’Riesennuss von Halle’, ’Riesennuss’, ‘Stor zellernøtt’ og ’Kjempenøtt fra Halle’. Tysk eller fransk sort. Rasktvoksende og bred. Har karakteristisk mørkegrønt løv som grenser opp mot blått. Store, korte og kjegleformede nøtter som modner seint i sesongen. 22x19x19 mm store. Sitter ofte i parvise klynger. Tykt og hardt skall. Hamsen er like lang som nøttene, og har lange og skarpe fliker. Lav til middels stor avling. Danner ganske mye hannrakler som blomstrer midt i sesongen. ’Cosford’ er en god bestøver. Har i svenske forsøk vist seg som en av de minst herdige blant zellersortene, særlig hannraklene er følsomme ovenfor kulde. Amerikanske forsøk viser imidlertid at hunnknoppene er blant de mest kuldeherdige av alle testede sorter. Har god resistens mot hasselgallmidd.

’Lang Landsberger’: Fruktbar med kraftig vekst. Svært store og lange nøtter. Middels tidlig moden.

’Tidlig Lang Zellernøtt’: Også kjent som ’Lang Tidlig Zellernøtt’, ’Lang Zeller’, ’Frühe Lange Zellernuss’, ’Zellernøtt’ og ’Tidlig Zeller’. Italiensk sort. Svært kraftig, bred og noe uryddig vekst. Blomstrer tidlig og er derfor lite egnet som bestøver til ’Lambert Filbert’. Svenske forsøk har påvist at denne sorten har god vinterherdighet sammenliknet med mange andre sorter. Bærer mye nøtter som er tidlig modne, og anbefales derfor til dyrking i Norden. Nøttene har en søt og fyldig smak. Middels store nøtter med tynt skall. 24x17x15 mm store. Hamsen er kortere enn nøttene, og er delt nede ved basis. Nøttene faller svært lett ut av hamsen. Modner i oktober og gir svært store avlinger. Noe mottagelig for gul monilia (Monilia fructigena). Til tross for store og jevne avlinger, så fraråder nøttespesialist Lars Westergaard å dyrke denne sorten. Grunnen er at nøttekjernene får for mye fiber. Dessuten krymper de mye ved tørking.

’Waterloo’: Også kjent som ’Gustavs Zeller’. Svært stor og rund nøtt. Hamsen dekker omtrent 2/3 av nøtten. Minner om ’Tidlig Lang Zellernøtt’, men nøttene har bedre kvalitet. Den sorten som har gitt beviselig størst avling i Danmark, og fortjener av den grunn mye større utbredelse enn hva tilfellet er i dag. God bestøver for ‘Lambert Filbert’. Hannraklene farges røde av vintersolen.

Filbertnøttsortene

’Hvit Lambert’: Også kjent som ’White Filbert’, ‘Barcelona‘ og ‘Fertile de Coutard’. Gammel fransk sort som er fortrengt av den nyere ’Lambert Filbert’. Middels stor nøtt, med tynt skall og god kvalitet.

’Lambert Filbert’: Også kjent som ’Kentish Cob’, ’Lang Spansk’ og ’Braunschweiger’. Engelsk sort fra omkring 1830. Middels kraftig og opprett vekst. Gir store avlinger og regnes for å være den mest dyrkingsverdige i Norden. Blomstrer midt i sesongen. ’Cosford’ og ’Waterloo’ egnet som bestøvere. Store og lange sylindriske nøtter, ofte 3-5 stk i hver fruktstand. 28x17x16 mm store. Middels tykt skall. Hamsen er mye lenger enn nøtten som er helt skjult. Kravfull sort med veldig god smak. Modner midt i oktober og er svært produktiv. Veldig mottagelig for gul monilia (Monilia fructigena), men god resistens mot hasselgallmidd.

’Prolific Filbert’: Også kjent som ’Nottingham Prolific’, ’Nottingham Frühe’ og ’Pearsons Prolific’. Engelsk sort. Fruktbar busk som blir middels stor. Ujevne avlinger, med et noe lavt gjennomsnitt. Nøttene sitter ofte i klynger på 6-8 stk. Lange og smale nøtter med tynt skall. 23x14x12 mm store. Svært gode nøtter som ikke sjelden finnes parvis inne i skallet. Hamsen er noe lenger en nøttene og er veldig uregelmessig. Blomstrer midt i sesongen. Modner tidlig og kan gi brukbare avlinger selv i dårlige nøtteår. Mest utsatt for nøttesnutebille angrep. Nøttene skrumper ikke ved tørking.

’Rød Lambert’: Rødfarget hinne på nøtten.

’Webbs prisnøtt’: Også kjent som ‘Webb’s Price Cob’ og ‘Webb’s Preisnuss‘. Middels store, lange og ovale nøtter som modner i september. Hamsen ligner veldig mye på den til ’Lambert Filbert’. Nøttene sitter i store klaser med mange nøtter.

Andre sorter

’Atlas’: Også kjent som ’Romersk nøtt’ og ‘Römische Nuss‘. Stor, rund og kantete nøtt. Hamsen har omtrent like lang lengde som nøttene. Har tidligere blitt avskrevet på grunn av sin tidlige blomstring. Men den har ved sortsforsøk i Danmark gitt pent utbytte.

’Butler’: Sort fra Oregon i USA som ble introdusert til Norden i 1957. Kraftig opprett vekst. Hannblomstene slipper pollen over en lang periode tidlig i sesongen. Hunnblomstene blomstrer sent. ’Lambert Filbert’, ’Ennis’ og ’Halleske Kjempe’ er anbefalte bestøvere. Produktiv sort, men har en tendens til å kun bære nøtter annenhvert år. Nøttene løsner fra hamsen over en lang periode. Mottagelig for både hasselbakteriose og hasselgallmidd.

‘Contorta’: Også kjent som vrihassel. Denne sorten benyttes hovedsakelig som en prydbusk, og selges derfor ved mange hagesentre. Sorten er rik på hannrakler som blomster endel seinere enn mange av de andre sortstrærne, og har derfor vist seg som en ypperlig bestøver av flere seine sorter.

’Dundee’: C. colurna x C. avellana.

’Emoa 1’: Er en ny hollandsk sort som gir helt runde nøtter med svært god kvalitet. Hamsen er like lang som nøttene, og den kan trolig gi et godt utbytte under nordiske forhold. I Nederland gir den utbytte på lik linje som ‘Lambert Filbert’.