Trær

Det øverste laget i Skoghagen består naturligvis av kronen til trær og høye busker. I dette laget har vi vindbrytere og nitrogenbindere. Men først av alt har vi frukt, bær og nøttetrær samt andre trær som produserer store mengder mat. Epletrær, pæretrær, aprikostrær, kirsebærtrær, plommetrær og nektarintrær er av de mest vanlige. Men mengden av gode matproduserende trær som fungerer i et skandinavisk klima er stor. Under er det noen eksempler.

Frukt- og bærtrær

Sølvlind
Amerikanske kakiplommer - Diospyros virginiana
Amerikansk sølvbusk - Elaeagnus commutata
Aprikos - Prunus armeniaca
Daddelplomme - Diospyros lotus
Douglashagtorn - Crataegus douglasii
Edelrogn - Sorbus domestica
Eple - Malus domestica
Fiken - Ficus carica
Hagtorn - Crataegus
                Crataegus douglasii
                Crataegus durobrivensis
                Crataegus ellwangeriana
                Crataegus monogyna
                Crataegus oxyacantha
                Crataegus tanacetifolia
Hvitmorbær - Morus alba
Japankornell - Cornus officinalis
Kaki - Diospyros kaki
Kinajujube - Ziziphus jujuba
Kirsebær - Prunus cerasus
Kirsebærplomme - Prunus cerasifera
Koreakornell - Cornus kousa chinensis
Kvede - Cydonia oblonga
Matmispel - Mespilus germanica
Morell - Prunus avium
Pawpaw/Amerikansk Papaya - Asimina tribola
Plomme - Prunus domestica
Pære - Pyrus communis
Rogn - Sorbus aucuparia
Romhegg - Prunus serotina
Russisk morbær - Morus alba tatarica
Rødmorbær - Morus rubra
Sandpære - Pyrus pyrifolia
Slåpelomme - Prunus insititia
Snøklokkebusk - Halesia carolina
Svarthyll - Sambucus nigra
Svartmorbær - Morus nigra
Syrisk hagtorn - Crataegus tanacetifolia
Tarmvriasal - Sorbus torminalis
Vårkornell - Cornus mas

Nøtte-/frø- og frøbelgtrær

Canadisk Judastre - Cercis canadensis
Edelkastanje - Castanea sativa
Hassel - Corylus avellana
Hickory (Shellbark hickory) - Carya laciniosa
Hjertenøtt - Juglans ailanthifolia cordiformis
Japansk kastanje - Castanea crenata
Japansk valnøtt - Juglans sieboldiana
Kinesertre - Koelreuteria paniculata
Korstorn - Gleditsia triacanthos
Pecannøtt - Carya illinoinensis
Sembrafuru - Pinus cembra
Eple
Sibirfuru - Pinus sibirica
Sibirsk dvergfuru - Pinus pumila
Sibirsk sembrafuru - Pinus cembra sibirica
Skihickory - Carya ovata
Smørvalnøtt - Juglans cinerea
Sommereik - Quercus robur
Steineik - Quercus ilex
Storhassel - Corylus maxima
Storrobinia - Robinia pseudoacacia
Svartvalnøtt - Juglans nigra
Tempeltre - Ginkgo biloba
Valnøtt - Juglans regia
Vintereik - Quercus petraea

Trær med spiselige blader

Bøk - Fagus sylvatica
Hengebjørk - Betula pendula
Hvitmorbær - Morus alba
Kinesertre - Koelreuteria paniculata
Kinesisk toona - Toona sinensis
Lind - Tilia cordata
Papirbjørk - Betula papyrifera
Sibirsk alm - Ulmus pumila
Storlind - Tilia platyphyllos
Sølvlind - Tilia tomentosa
Vanlig bjørk - Betula pubescens

Trær til urter, krydder og sirup

Hengebjørk - Betula pendula
Japansk rosintre - Hovenia dulcis
Lind - Tilia cordata
Papirbjørk - Betula papyrifera
Rødlønn - Acer rubrum
Storlind - Tilia platyphyllos
Sukkerlønn - Acer saccharum
Szechuan pepper - Zanthoxylum schinifolium

Design av trekronelaget i skoghagen

Tetthet

Tettheten mellom trær har kritisk betydning for alt som vokser under trekronene. En tommelfingerregel er at du har rom for ett tre pr 20-40 m2 i skoghagen. Unntaket er trær som fungerer som hekk og vindbrytere. Alt avhenger av hvor store trær du benytter og hvor langt nord du befinner deg (solas vinkel på horisonten). En annen tommelfingerregel er å aldri plante trær nærmere enn at de kan utfolde seg i full potensiell vidde. Grunnen er å unngå at en får for dyp skygge under dem, og for å unngå å spre sykdommer ved at greinene gnisser mot hverandre. Trehagen er tredimensjonal så det vil også gi mening at trekroner overlapper hverandre i forskjellige høyder uten at de berører hverandre. For eksempel kan en or som er beskjært de nederste 8 meterne ha et frukttre rett sør for seg med overlappende trekrone. Frukttreet mister nesten ikke noe lys, og får i tillegg ekstra frost og vindbeskyttelse. I tillegg vil frukttreet nyte godt av det ekstra nitrogentilskuddet via bladnedfall og røttene fra oretreet.

Selvopprettholdelse

For å ha en skoghage som er selvopprettholdende på nitrogenforsyninger, så bør man ta sikte på å ha 10-30 prosent nitrogenbindere i trekronelaget, litt avhengig av hvilke type trær du ellers ønsker å benytte. Har du for eksempel kun frukttrær ellers i trekronelaget bør du ha 30 prosent nitrogenbindere totalt. Har du trær med mindre avlinger trenger du ikke så høy prosentandel.

Andre faktorer

Størrelse og form har stor betydning (høyde x bredde). I tillegg trenger du kjennskap til treets solpreferanser, behov for type jordsmonn, behov for vindle og befruktning. Mange trær vil ha liten verdi hvis det vokser helt fritt opp til sin potensielle størrelse. For eksempel gir lindetrær best nytte når de er styvet (Skåret tvers av i lavere høyde, slik at nye greinskudd kommer til i arbeidshøyde, evt nye rotskudd). Lind kan fint styves i 5 år, og man vil da ha tilgang til friske blader fra et tre med en diameter på om lag 5 meter. Et fritt voksende lindetre har en langt større diameter enn det.