Viktig melding!
Vi utfører for tiden omfattende vedlikehold som forberedelse til den nye nettstedet. I løpet av denne perioden kan du støte på følgende problemer:
- Bilder vises ikke
- Koblinger som er ødelagte eller fører til manglende sider
- Innhold som ikke vises riktig
- Utdatert eller feilaktig informasjon
- Funksjonelle elementer (som skjemaer eller knapper) fungerer ikke
- Feil eller uventet oppførsel
- Navigasjonsproblemer eller ødelagte menyer
Hvis du opplever noen av disse eller andre problemer, kan du gi oss beskjed ved å sende en e-post til teknisk@efferus.no . Tilbakemeldingene dine er uvurderlige for å hjelpe oss med å forbedre nettstedet. Takk for din tålmodighet og forståelse.
Trær
Det øverste laget i Skoghagen består av trekronen til trær og høye busker. I dette laget har vi vindbrytere og nitrogenbindere. Men først av alt har vi frukt, bær og nøttetrær samt andre trær som produserer store mengder mat. Epletrær, pæretrær, aprikostrær, kirsebærtrær og plommetrær er av de mest vanlige. Det finnes en god bredde av matproduserende trær som fungerer i et skandinavisk klima, og denne bredden vokser ikke bare som følge av bedret klima, men som følge av at flere hardføre sorter, særlig fra Russland, har kommet inn på det skandinaviske markedet. Under er det noen eksempler.Frukt- og bærtrær
|
Amerikansk sølvbusk - Elaeagnus commutata
Aprikos - Prunus armeniaca
Daddelplomme - Diospyros lotus
Douglashagtorn - Crataegus douglasii
Edelrogn - Sorbus domestica
Eple - Malus domestica
Fiken - Ficus carica
Hagtorn - Crataegus
Crataegus douglasii
Crataegus durobrivensis
Crataegus ellwangeriana
Crataegus monogyna
Crataegus oxyacantha
Crataegus tanacetifolia
Hvitmorbær - Morus alba
Japankornell - Cornus officinalis
Kaki - Diospyros kaki
Kinajujube - Ziziphus jujuba
Kirsebær - Prunus cerasus
Kirsebærplomme - Prunus cerasifera
Koreakornell - Cornus kousa chinensis
Kvede - Cydonia oblonga
Matmispel - Mespilus germanica
Morell - Prunus avium
Pawpaw/Amerikansk Papaya - Asimina tribola
Plomme - Prunus domestica
Pære - Pyrus communis
Rogn - Sorbus aucuparia
Romhegg - Prunus serotina
Russisk morbær - Morus alba tatarica
Rødmorbær - Morus rubra
Sandpære - Pyrus pyrifolia
Slåpelomme - Prunus insititia
Snøklokkebusk - Halesia carolina
Svarthyll - Sambucus nigra
Svartmorbær - Morus nigra
Syrisk hagtorn - Crataegus tanacetifolia
Tarmvriasal - Sorbus torminalis
Vårkornell - Cornus mas
Nøtte-/frø- og frøbelgtrær
Canadisk Judastre - Cercis canadensisEdelkastanje - Castanea sativa
Hassel - Corylus avellana
Hickory (Shellbark hickory) - Carya laciniosa
Hjertenøtt - Juglans ailanthifolia cordiformis
Japansk kastanje - Castanea crenata
Japansk valnøtt - Juglans sieboldiana
Kinesertre - Koelreuteria paniculata
Korstorn - Gleditsia triacanthos
Pecannøtt - Carya illinoinensis
Sembrafuru - Pinus cembra
|
Sibirsk dvergfuru - Pinus pumila
Sibirsk sembrafuru - Pinus cembra sibirica
Skihickory - Carya ovata
Smørvalnøtt - Juglans cinerea
Sommereik - Quercus robur
Steineik - Quercus ilex
Storhassel - Corylus maxima
Storrobinia - Robinia pseudoacacia
Svartvalnøtt - Juglans nigra
Tempeltre - Ginkgo biloba
Valnøtt - Juglans regia
Vintereik - Quercus petraea
Trær med spiselige blader
Bøk - Fagus sylvaticaHengebjørk - Betula pendula
Hvitmorbær - Morus alba
Kinesertre - Koelreuteria paniculata
Kinesisk toona - Toona sinensis
Lind - Tilia cordata
Papirbjørk - Betula papyrifera
Sibirsk alm - Ulmus pumila
Storlind - Tilia platyphyllos
Sølvlind - Tilia tomentosa
Vanlig bjørk - Betula pubescens
Trær til urter, krydder og sirup
Hengebjørk - Betula pendulaJapansk rosintre - Hovenia dulcis
Lind - Tilia cordata
Papirbjørk - Betula papyrifera
Rødlønn - Acer rubrum
Storlind - Tilia platyphyllos
Sukkerlønn - Acer saccharum
Szechuan pepper - Zanthoxylum schinifolium
Design av trekronelaget i skoghagen
Tetthet
Tettheten mellom trær har kritisk betydning for alt som vokser under trekronene. En tommelfingerregel er at du har rom for ett tre pr 20-40 m2 i skoghagen. Unntaket er trær som fungerer som hekk og vindbrytere. Alt avhenger av hvor store trær du benytter og hvor langt nord du befinner deg (solas vinkel på horisonten). En annen tommelfingerregel er å aldri plante trær nærmere enn at de kan utfolde seg i full potensiell vidde. Grunnen er å unngå at en får for dyp skygge under dem, og for å unngå å spre sykdommer ved at greinene gnisser mot hverandre. Trehagen er tredimensjonal så det vil også gi mening at trekroner overlapper hverandre i forskjellige høyder uten at de berører hverandre. For eksempel kan en or som er beskjært de nederste 8 meterne ha et frukttre rett sør for seg med overlappende trekrone. Frukttreet mister nesten ikke noe lys, og får i tillegg ekstra frost og vindbeskyttelse. I tillegg vil frukttreet nyte godt av det ekstra nitrogentilskuddet via bladnedfall og røttene fra oretreet.Selvopprettholdelse
For å ha en skoghage som er selvopprettholdende på nitrogenforsyninger, så bør man ta sikte på å ha 10-30 prosent nitrogenbindere i trekronelaget, litt avhengig av hvilke type trær du ellers ønsker å benytte. Har du for eksempel kun frukttrær ellers i trekronelaget bør du ha 30 prosent nitrogenbindere totalt. Har du trær med mindre avlinger trenger du ikke så høy prosentandel.Andre faktorer
Størrelse og form har stor betydning (høyde x bredde). I tillegg trenger du kjennskap til treets solpreferanser, behov for type jordsmonn, behov for vindle og befruktning. Mange trær vil ha liten verdi hvis det vokser helt fritt opp til sin potensielle størrelse. For eksempel gir lindetrær best nytte når de er styvet (Skåret tvers av i lavere høyde, slik at nye greinskudd kommer til i arbeidshøyde, evt nye rotskudd). Lind kan fint styves i 5 år, og man vil da ha tilgang til friske blader fra et tre med en diameter på om lag 5 meter. Et fritt voksende lindetre har en langt større diameter enn det.