Planteshop Frø- og plantekatalog Plantebistand Kurskalender Humle- og bieplanter Planter inndelt etter herdighetssone Plantepakker Hva er en skoghage? Bilder fra en skoghage Nitrogenfiksering Jorddekkere Vindbrytere Trær Busker Stauder Systemplanter Andre planter Skadeinsekter og nytteinsekter Plantesykdommer Planteformering Beskjæring Ugressmiddel Efferus veksthus på "Dyrking av Storhassel i Norge" på Skadeinsekter, nytteinsekter og plantesykdommer på Hvem er Efferus? Kontakt Åpningstider

Beskjæring

Trening av unge dekorative trær

• Fjærformet tre
• Flerstammet form
• Greinhodet standard
• Standard sentral leder

Plantens vekst

Plantedelene

For at planten skal vokse så trenger den mat, vann, lys og passende klima. Planter har tilpasset seg mange forskjellige livsforhold, slik at klimabehovene er svært forskjellige. Men når de grunnleggende behovene er tilfredsstilt, så vokser de på en grunnleggende lik måte. Dette er blant annet grunnen til at de kan formeres etter visse mønstre. Den mest aktive celleaktiviteten finner sted i de myke grønne skuddene, der hormonene som stimulerer og kontrollerer plantens vekst produseres. Forlengende vekst blir i prinsippet laget rett under det øverste toppskuddet eller endeknoppen. Dette skuddet har det skom kalles apikaldominans, som enkelt sagt betyr at at toppskuddet dominerer over sideskuddene slik at toppskuddet får en sterkere utvikling enn sideskuddene, de får mer vekstkraft. Hormonene går nedover i stammen og begrenser veksten på sideskuddene. Sideskuddene begynner å vokse etter at toppskuddet har utviklet kraftig vekst. Hvis toppskuddet ødelegges, vokser typisk ett sideskudd opp og erstatter toppskuddet. Men det er heller ikke uvanlig at to eller flere sideskudd kan erstatte apikaldominansen til det ødelagte toppskuddet.

Et annet område med intens celleaktivitet ligger i kambiumlaget - området mellom barken og veden. Det er dette laget som muligjør at planter kan podes . Når to plantere er genetisk kompatible, så kan kambiumlaget mellom stilkene fusjoneres når de presses sammen over en tidsperiode. Veksten i kambuimlaget gjør stamme og stilk tykkere og hardere, en prosess som kalles forveding eller lignifisering. Denne proseesen stimuleres av bevegelse av stilk og stamme forårsaket av vind.

Hvordan plantevekst tilpasser seg

Hovedmålet til en plante er vokse seg moden og reprodusere (vanligvis via frø). Mange planter dør deretter, og de kalles årlige og toårige planter. Treaktige og urteaktige flerårige vekster bruker ofte lengere tid på å vokse seg modne og repeterer reproduksjonen flere ganger. Slike planter utvikler ofte spesielle kulde- og værresistente egenskaper for å overleve. Trær og busker utvikler hard og vedaktig vev som kan motstå vinterkulde. Norsk kulde tar ofte livet av den mykeste delen av veksten på særlig busker men også noen trær. Plantene produserer da typisk nye skudd fra den hardere vedaktige delen som har overlevd, disse skuddene kan blomstre og danne frø på en sesong.

Tilpasning til skader og sykdommer

Planter klarer ofte å begrense spredning av sykdom som oftest angriper via den sårbare mykvedveksten. Den utvikler naturlige barrierer på tvers av stilken via beskyttende kjemiske reaksjoner, og isolerer angrepet. Når barrierern er fulstendig, så dør den isolerte delen og tørker ut. Den isolerende prosessen oppstår i kambiumlaget hvor det foregår rask celledeling som lager arr og kallusvev. Jo mer skade det er på kambiumlaget, dess lenger tid bruker planten på å hele såret. Her kan man gjøre stor forskjell ved beskjæring. Man bør fjerne døde greiner som kan være kolonisert av ødeleggende organismer som kan føre til infeksjoner. Hvis en plante allerde har laget en naturlig barierer mellom frisk og dødt plantemateriale, så kutt aldri i den friske delen. Men er planten angrepet av eksempelvis canker så sprer sykdommen seg så raskt at planten selv ikke er istand til å lage en barierre i tide. Et rent kutt under all skade og sykdom heles langt raskere en et urent kutt. Lag aldri ett kutt som er større enn nødvendig, og prøv å lag det der plantens forsvarsmekanismer virker best, rett over en node eller et skudd.

Hovedprinsipp

Man bør vurdere hele planten før man beskjærer. Den viktigste beskjæringen er fjerningen av dødt, sykt og ødelagt plantemateriale. Dette øker plantens sjanse til å hele og overleve. Videre beskjærer man før å styrke plantens bærende struktur, for å gjøre avlinger praktisk tilgjengelige, øke blomstrings- og fruktbærende evner og for å stimulere kraftig vekst eller andre ønskede trekk.

Brutt apikaldominans

Når en stilk ødelegges eller kuttes brytes apikaldominansen til toppskuddet. Skudd skyter ut rett under bruddsted og lenger ned på stilken. Slike latente skudd ligger ofte skjult under barken inntil de stimuleres til å vokse. Apikaldominansen kan også brytes hvis toppskuddet legges eller bindes horisontalt. Flyten av sevje reduseres og flere sideskudd utvikles samtidig langs hovedstammen. Alle vil vokse oppover med relativt lik kraft, og vil langt mer sannsynelig blomstre og danne frukter. Dette er en fin teknikk for mange klatreplanter og andre lange fleksible planter.

Påvirkning på kraften til ny vekst

Ved å stagnere veksten på skudd via beskjæring så stimuleres ny vekst andre steder på planten. En tommelfingerregel er jo hardere man beskjærer, dess mer kraftig vil den nye veksten være - gitt at planten er ved god helse og tåler beskjæringen.

Tidspunkt for beskjæring

Timing er viktig og direkte relatert til alder og blomstring. Eksempelvis vil seinsommer- og høstblomstrende busker blomstre på årsvekst. Tidlig sommer- og vårblomstrende busker blomstrer på fjordårets vekst og beskjæres etter blomstring. Planter som blør etter beskjæring, bør ikke beskjæres på våren, siden strømmen av sevje er sterkest på våren slik at presset vil forårsake ekstra blødning. Eviggrønne planter vil kunne produsere ny vekst som skades av frost og kalde vinder hvis de beskjæres for tidlig på våren eller for seint på sommeren.

Trening av unge trær

Trær som er dyrket fra frø, rotstiklinger og mykvedstiklinger vil ofte ha ett opprett skudd med en endeknopp. En hardvedstikling utvikler typisk sitt toppskudd fra den øverste sideknoppen, skal man kun ha en stamme fjernes lavere skudd. Mange sortsbestemte trær er utviklet via poding, punktet der podekvist og grunnstamme møtes er ofte synlig med en hevelse. Et tre som som er podet via flis spiring vil ha vekst i form av et enkelt skudd fra podestedet. Skudd fra grunnstamme eller røtter må fjernes. Toppskuddet vil utvikles fra øverste bladnode på podekvisten som hos hardvedstikling. Skudd under toppskuddet bør knipes hvis en skal ha en enkelt stamme.

Førsteårs trening

Førsteårsvekst vil noen ganger ha blader og små skudd som vokser ut fra hovedstammen. Disse bør IKKE fjernes med mindre de er syke eller døende, siden treet trenger alle tilgjengelige blader for å bygge opp videre vekst. Første vinter trenger et friskt tre sjelden beskjæring, men svake og rartvoksende skudd kan beskjæres. Hvis toppskuddet er svakt så kan hovedstammen beskjæres tilbake til et kraftig skudd. Treet trenger ingen staking med mindre stammen er svak og ustabil. Hvis treet stakes, så gi stammen god slingring til å vaie i vinden. Pass også på å ikke ødelegge røttene med staking. Kraftige sideskudd som truer dominansen til toppskuddet må kortes ned eller fjernes. Hvis toppskuddet er ødelagt og flere sideskudd konkurrerer om å erstatte toppskuddet, så velg ut ett som kan ta rollen og beskjær de andre.

Andreårs trening

Sterke sideskudd utvikles. Fjern kun død, ødelagt og syk vekst, evt skudd som konkurrerer med toppskuddet.

Treet form

De fleste 2 år gamle trær kan plantes ut på permanent voksested der de kan trenes til å vokse på bestemte måter via beskjæring. Noen trær er kun disponert til å vokse på en bestemt måte, mens andre er svært fleksible. Eviggrønne trær trenes ofte som fjærformede trær, med en enkel stamme kledd med sideskudd hele veien fra bånn til topp. Bladfellende trær kan formes på mange måter, men det er lurt å holde seg til en struktur som er naturlig for treet.

Fjærformet tre

Enkel måte å trene et tre på. Man fjerner kun dødt, sykt og ødelagt materiale. I tillegg fjerner man skudd som krysser hverandre og skudd som har for vertikal vekst inntil hovedstammen. Evvigrønne trær bør ikke ha en stor og tett krone, siden snørike norske vintre ofte lager for stor tyngde og brekker greiner. Fjærformen motvirker det.

Standardformede trær

Standardformede trær har en lang klar stamme som er omgitt av en krone der en ett toppskudd dominerer eller flere greiner deler dominansen. Mange typer trær utvikler denne formen på egen hånd, men man kan bedre utsiktene for treet og dets fruktbærende produksjon via beskjæring. En klar nedre stamme bør utvikles gradvis og tidlig i treets liv for å redusere størrelsen på beskjæringsarr. Om man beskjærer alle nedre sidegreiner samtidig så vil mange knopper som ligger i dvale langt nede på stammen våkne til liv og redusere toppveksten ytterligere. En annen grunn til å ta det skrittvis er at lave greiner gir treet mye energi og styrker hele treets vekst i unge år.

Standard sentral leder

For å lage et standard sentral ledende tre så beskjæres treet for å fokusere veksten rundt forlengelse av hovedstammen. Faren er at toppveksten ødelegges eller utkonkurrers av andre skudd på treet, begge deler kan imidlertid rettes opp via god beskjæring.

Greinhodet standard

Greinhodet standard form oppstår naturlig, eksempelvis på mange eiketrær, men mønsteret kan bruke årevis på å utvikle seg. Toppskuddet mister apikaldominansen til en rekke sterke sideskudd lenger ned på stammen. Det er også vanlig å beskjære trær til en greinhodet form som ellers er naturlig disponert til å vokse i form av en standard sentral leder.

Flerstammet form

Vanlig naturlig form på trær med rotskudd, skudd fra basen av stammen. Effekten kan også oppnås hos enkelte enkeltstammede trær ved å beskjære stammen hardt tilbake, slik at flere stammer utvikles. Beskæringen stimulerer knopper som ligger i dvale lenger ned som setter kraftige skudd følgende år. Kun enkelte arter takler slik beskjæring som aldri må benyttes på podede trær. Innovervoksende greiner må kanskje beskjæres for at veksten ikke skal bli alt for tett.