Flere bilder av Hassel
Hassel

Hassel - Corylus avellana

Navn Hassel
Latinsk navn Corylus avellana
Familie Bjørkefamilien
Herdighetssone
Frøbehandling VS3+KS16
Ektotrof Trøffler - Tuber ssp., Rundmorkel - Morchella esculenta (Tilsynelatende mykorrhiza)
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer Ingen kjente
Bladfellende/Eviggrønn Bladfellende tre
Ytelsesevne 3
Jorddekkende egenskap -
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet SS - DSF
'Butler'
Leveres vår 2018
Antall
'Cosford'
Leveres vår 2018
Antall
'Gunslebert'
Leveres vår 2018
Antall
'Halleske Kjempe'
Leveres vår 2018
Antall
Hassel innpodet med 'Burgund-trøffel'
Antall
'Lambert Filbert'
Leveres vår 2018
Antall
'Prolific Filbert '
Leveres vår 2018
Antall
'Dyrking av storhassel i Norge'

Utdrag fra boka
Antall

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Tre som blir opptil 6 meter høyt og 3 meter vidt. Ikke frostskjørt og relativt lett å dyrke. Hassel er selvsteril med noen få delvis selvfertile sorter, slik at krysspollinering med eksempelvis villhassel gir en større avling. Dyrker du fra frø eller har egen viltvoksende hassel holder det med en sort. Hvis ikke trengs minst to forskjellige sorter for å gi gode avlinger. Bærer nøtter allerede etter 2-3 år. Tolerer skygge, men avlingene blir langt bedre i full sol. Nøttene modnes i september eller oktober. Hassel er viltvoksende mange steder i Norge helt opptil Steigen i Nordland, og den trives best i sydvendte, tørre bakker og urer. Det er først og fremst sommertemperaturen som er avgjørende for om den trives og er i stand til å etablere seg. Vanlig viltvoksende til 600 meter i Sør-Norge. Nord for Steigen er den verre å få til å trives.

Urtekildens Planteleksikon om Hassel

Konservering av hassel

Hassel i honningmarinade

Formering av hassel

          : Lett
     : Noe vanskelig
  : Svært vanskelig

Frø:Lagrede frø bør legges i varmt vann i 48 timer før stratifisering. Varmestratifiseres med en temperatur på 25°c. Bruker 1-6 måneder på å spire. Frø kan lagres i 1 år i kjøleskap.

Deling: Deling av rotskudd på våren. Kan plantes direkte på permanent voksested.

Avleggere: Enkle avleggere fra midt på høsten til seinhøst. Beskjær avleggertreet kraftig på våren, slik at nye kraftige skudd velegnet for avleggere vokser frem i løpet av sesongen.

Stiklinger: Sorter av hassel formeres vanligvis fra grønnvedstiklinger fra tidlig sommer til midtsommer.

Poding: Pisk eller sidebeleggsammenføyning. De aller fleste varianter av hassel kan podes på grunnstamme fra frø. Rotskudd fra grunnstammen må fjernes når de dukker opp.

Storhassel/Hassel sorter

Avellana eller maxima?

Corylus avellana, skal ifølge noen kilder være stamfaren til de såkalte zellernøttene. Noen fører den opp som en særskilt var. pontica art og andre igjen som en varietet av Corylus maxima. Zellersortene har middels lang hams, og hamsen er nesten klokkeformet med flikete tagger. Disse sortene er mer storvokste og med et omfattende rotsystem med pålerøtter som også går mye dypere enn de andre sortene.

Corylus maxima er stamfaren til de såkalte lambert- og filbertnøttene. Corylus maxima vokser vilt i Balkan og Italia. Den har askegrå kvister. Corylus maxima sortene vokser kraftigere enn vår hjemlige villhassel. Lambert- og filbertsortene er de mest kravfulle. Disse sortene har også pålerøtter, men disse er ganske små. De har ellers et ganske omfattende grunt rotsystem. Trolig har de fleste storhasselsortene, og muligens alle de eldre og kjente, innkryssinger av Corylus avellana. De selges og oppgis derfor i mange tilfeller som hassel eller Corylus avellana. Dette kan også være en grunn til at mange av sortene er såpass hardføre. Storhasselsortene har ekstremt mange synonymer, og hvert land har gjerne sitt eget navn på sorten. Man finner gjerne oversettelser til norsk fra forskjellige land, som gjør at det også kan finnes mange norske synonymer på en og samme sort. I tillegg oppgir noen kilder at to ulike sorter er identiske, og bidrar slik til at forvirringen er komplett. Det finnes dessuten svært mange sorter. I sortslistene jeg har tatt med her, har jeg kun tatt med sorter som er utprøvd i de nordiske landene.

Zellernøttsortene

’Bollwiller’: I sitt opprinnelsesland Frankrike blir den kalt ’Merveille de Bollwiller. Den oppsto omkring 1860, og er formodentlig laget av frø fra ’Halleske Kjempe’ som den ligner veldig på. Man kan også risikere at ’Bollwiller’ blir solgt som ’Halleske Kjempe’ siden noen kilder oppgir at de er identiske. Rasktvoksende busk med ganske små avlinger. Svært store nøtter, 23x20x20 mm store. Sterkt og tykt skall. Modner i midten av oktober.

’Cosford’: Også kjent som ‘Coxford‘ og ’Fertile’. Delvis selvbestøvende. Engelsk sort fra omkring 1820 som er mye utprøvd i både Danmark og Sverige, og tildels også i Norge. Svenske forsøk har påvist at denne sorten har ganske god vinterherdighet, men ikke så vinterherdig som andre zellersorter som eksempelvis ‘Tidlig Lang Zellernøtt’. Hunnknoppene har imidlertid vist seg å være av de mest kuldeherdige blant mange testede sorter i USA. Middels kraftig til kraftig opprett vekst. Har et veldig karakteristisk tidlig bladavfall, samt en ring som dannes ved spissen på nøtten. ’Cosford’ danner ganske mange hannrakler som blomstrer midt i sesongen. Middels lange nøtter med tynt skall. 23x16x14 mm store. Veldig god kvalitet på nøttene. Åpen, kort og sterkt fliket hams. Lite kravstor sort, som vanligvis modner fra slutten av september til midten av oktober. Nøttene skrumper veldig ved tørking. Ikke resistent mot hasselgallmidd, selv om det kan oppgis i noen kilder.

’Gunslebert’: Også kjent som ‘Gunslebener Zellernuss‘. Tysk sort. Middels kraftig vekst. ’Gunslebert’ danner svært mange hannrakler som blomstrer midt i sesongen. Middels lange nøtter. God kvalitet på nøttene, men kan yte noe dårlig. Åpen og kort hams. Resistent mot hasselgallmidd og hasselbakteriose.

’Halleske Kjempe’: Også kalt ’Halleske Kæmpe’, ’Riesennuss von Halle’, ’Riesennuss’, ‘Stor zellernøtt’ og ’Kjempenøtt fra Halle’. Tysk eller fransk sort. Rasktvoksende og bred. Har karakteristisk mørkegrønt løv som grenser opp mot blått. Store, korte og kjegleformede nøtter som modner seint i sesongen. 22x19x19 mm store. Sitter ofte i parvise klynger. Tykt og hardt skall. Hamsen er like lang som nøttene, og har lange og skarpe fliker. Lav til middels stor avling. Danner ganske mye hannrakler som blomstrer midt i sesongen. ’Cosford’ er en god bestøver. Har i svenske forsøk vist seg som en av de minst herdige blant zellersortene, særlig hannraklene er følsomme ovenfor kulde. Amerikanske forsøk viser imidlertid at hunnknoppene er blant de mest kuldeherdige av alle testede sorter. Har god resistens mot hasselgallmidd.

’Lang Landsberger’: Fruktbar med kraftig vekst. Svært store og lange nøtter. Middels tidlig moden.

’Tidlig Lang Zellernøtt’: Også kjent som ’Lang Tidlig Zellernøtt’, ’Lang Zeller’, ’Frühe Lange Zellernuss’, ’Zellernøtt’ og ’Tidlig Zeller’. Italiensk sort. Svært kraftig, bred og noe uryddig vekst. Blomstrer tidlig og er derfor lite egnet som bestøver til ’Lambert Filbert’. Svenske forsøk har påvist at denne sorten har god vinterherdighet sammenliknet med mange andre sorter. Bærer mye nøtter som er tidlig modne, og anbefales derfor til dyrking i Norden. Nøttene har en søt og fyldig smak. Middels store nøtter med tynt skall. 24x17x15 mm store. Hamsen er kortere enn nøttene, og er delt nede ved basis. Nøttene faller svært lett ut av hamsen. Modner i oktober og gir svært store avlinger. Noe mottagelig for gul monilia. Til tross for store og jevne avlinger, så fraråder nøttespesialist Lars Westergaard å dyrke denne sorten. Grunnen er at nøttekjernene får for mye fiber. Dessuten krymper de mye ved tørking.

’Waterloo’: Også kjent som ’Gustavs Zeller’. Svært stor og rund nøtt. Hamsen dekker omtrent 2/3 av nøtten. Minner om ’Tidlig Lang Zellernøtt’, men nøttene har bedre kvalitet. Den sorten som har gitt beviselig størst avling i Danmark, og fortjener av den grunn mye større utbredelse enn hva tilfellet er i dag. God bestøver for ‘Lambert Filbert’. Hannraklene farges røde av vintersolen.

Filbertnøttsortene

’Hvit Lambert’: Også kjent som ’White Filbert’, ‘Barcelona‘ og ‘Fertile de Coutard’. Gammel fransk sort som er fortrengt av den nyere ’Lambert Filbert’. Middels stor nøtt, med tynt skall og god kvalitet.

’Lambert Filbert’: Også kjent som ’Kentish Cob’, ’Lang Spansk’ og ’Braunschweiger’. Engelsk sort fra omkring 1830. Middels kraftig og opprett vekst. Gir store avlinger og regnes for å være den mest dyrkingsverdige i Norden. Blomstrer midt i sesongen. ’Cosford’ og ’Waterloo’ egnet som bestøvere. Store og lange sylindriske nøtter, ofte 3-5 stk i hver fruktstand. 28x17x16 mm store. Middels tykt skall. Hamsen er mye lenger enn nøtten som er helt skjult. Kravfull sort med veldig god smak. Modner midt i oktober og er svært produktiv. Veldig mottagelig for gul monilia, men god resistens mot hasselgallmidd.

’Prolific Filbert’: Også kjent som ’Nottingham Prolific’, ’Nottingham Frühe’ og ’Pearsons Prolific’. Engelsk sort. Fruktbar busk som blir middels stor. Ujevne avlinger, med et noe lavt gjennomsnitt. Nøttene sitter ofte i klynger på 6-8 stk. Lange og smale nøtter med tynt skall. 23x14x12 mm store. Svært gode nøtter som ikke sjelden finnes parvis inne i skallet. Hamsen er noe lenger en nøttene og er veldig uregelmessig. Blomstrer midt i sesongen. Modner tidlig og kan gi brukbare avlinger selv i dårlige nøtteår. Mest utsatt for nøttesnutebille angrep. Nøttene skrumper ikke ved tørking.

’Rød Lambert’: Rødfarget hinne på nøtten.

’Webbs prisnøtt’: Også kjent som ‘Webb’s Price Cob’ og ‘Webb’s Preisnuss‘. Middels store, lange og ovale nøtter som modner i september. Hamsen ligner veldig mye på den til ’Lambert Filbert’. Nøttene sitter i store klaser med mange nøtter.

Andre sorter

’Atlas’: Også kjent som ’Romersk nøtt’ og ‘Römische Nuss‘. Stor, rund og kantete nøtt. Hamsen har omtrent like lang lengde som nøttene. Har tidligere blitt avskrevet på grunn av sin tidlige blomstring. Men den har ved sortsforsøk i Danmark gitt pent utbytte.

’Butler’: Sort fra Oregon i USA som ble introdusert til Norden i 1957. Kraftig opprett vekst. Hannblomstene slipper pollen over en lang periode tidlig i sesongen. Hunnblomstene blomstrer sent. ’Lambert Filbert’, ’Ennis’ og ’Halleske Kjempe’ er anbefalte bestøvere. Produktiv sort, men har en tendens til å kun bære nøtter annenhvert år. Nøttene løsner fra hamsen over en lang periode. Mottagelig for både hasselbakteriose og hasselgallmidd.

‘Contorta’: Også kjent som vrihassel. Denne sorten benyttes hovedsakelig som en prydbusk, og selges derfor ved mange hagesentre. Sorten er rik på hannrakler som blomster endel seinere enn mange av de andre sortstrærne, og har derfor vist seg som en ypperlig bestøver av flere seine sorter.

’Dundee’: C. colurna x C. avellana.

’Emoa 1’: Er en ny hollandsk sort som gir helt runde nøtter med svært god kvalitet. Hamsen er like lang som nøttene, og den kan trolig gi et godt utbytte under nordiske forhold. I Nederland gir den utbytte på lik linje som ‘Lambert Filbert’.

Skadeinsekter og sykdommer på hassel

Apple mosaic virus - Er det eneste kjente viruset på hassel i USA. Også i Europa har man tilfeller av viruset, men ikke på villhassel. Sorten ’Negret’ syntes å være den eneste sorten som har og sprer viruset i både USA og Europa.

Bladlus - Aphidoidea : Både røtter, stengler, blader, blomster og frukter og bær kan angripes af forskjellige arter. De første symptomene på angrep av bladlus ses ofte som et klistrete og skinnende belegg på bladoversiden, kalt "honningdugg". Dette er bladlusenes sukkerholdige ekskrementer. Samtidig indikerer det at lusene finnes høyere oppe i treet. Sotdugg kan oppstå, som er et sotaktig belegg på bladene forårsaket av forskjellige saprofyttiske konidiesopper som spiser honningduggen. Disse skader ikke plantevevet, men kan hemme fotosyntesen. Bladlusskader ses ofte som krøllede, abnorme skudd, som utvikles som et resultat av direkte suging. Bladlus plasserer seg der er størst konsentrasjon av næring (sukker og aminosyrer), i knopper og på spissen av planteskudd.

Bladlus har mange naturlige fiender, men disse forhindres ofte fra å komme til bladlusene da lusene svært ofte drives eller gjetes av maur. Maurfeller åpner for rovinsekter. Jordekkeplanter som fordriver maur eller bladlus forebygger. Mange naturlige bladlussprayer er effektive, eksempelvis laget av bastard indigo. Hasselbladlus - Myzocallis coryli: Utbredt til nord i Sogn og Fjordane. I USA er hasselbladlusparasitten ’Trioxys pallidus’ en effektiv og kommersielt tilgjengelig bladlusbekjemper. Denne ble opprinnelig importert fra Europa, og det er i dag uvanlig å benytte kjemikalier mot hasselbladlus i USA.

Blå orebladbille - Agelastica alni: Det kan forekomme relativt astronomiske angrep på sommeren med ribbede trær med nesten bare bladnerver igjen, men trærne klarer seg stort sett fint ved at de setter nye skudd. Yngre trær kan imidlertid dø ved kraftige angrep. Gråor og svartor er spesielt utsatt. Ved næringsmangel kan de også gå på bjørk, hassel, lind og frukttrær (spesielt eple).

Billene kan fint fjernes manuelt på yngre trær. Snylteveps kan parasittere på larvene. Forskjellige bakterier og sopp angriper også billen. Gul monilia: Sykdom på frukttrær forårsaket av sekksporesoppen Monilinia fructigena, med konidiestadiet Monilia fructigena. Den fører til en brun råte på fruktene, særlig senhøstes. Sporer fra disse kan smitte over på skadede hasselnøtter etter hagl- og insektskader som lager inngangssår til soppen. Man kan se synlige sporer utvikle seg fra inngangssårene, og hamsen farges brun. Ved lagring blir angrepne nøtter gjerne helt svarte. Viktig å forebygge at soppen får fotfeste i busken. Fjern derfor angrepne nøtter fra busken. Disse forekommer hyppigst i august.

Hasselbakteriose - Xanthomonas arboricola var. corylina: Kan oppstå ved fuktige og varme somre. Bladene reagerer med tallrike brune pletter, og smågreiner visner og brekker. Vanskelig å forebygge og bekjempe uten kjemikalier. Hasselbakteriose gjør mest skade på trær som er 4 år og yngre. Eldre trær får nedsatte avlinger ved at nøttebærende greiner angripes.

Hasselbladmidd - Vasates comatus suger saft fra undersiden av bladene. Bladene blir misfarget, etterhvert brune, sprø og tørre.

Hasselgallmidd - Phytoptus avellanae: Livnærer seg på sevjen til den uutviklede blomsten. Resistente sorter er ’Barcelona’, ’Delta’ og ’Epsilon’, som har for trange skjell på knoppen til at midden klarer å penetrere. For større kommersielle aktører så kan hasselgallmidden utgjør et betydelig problem. Den kan også smitte over fra villhassel til storhasselfelt i Norge.

Angrepne knopper svulmer kraftig opp og springer ikke ut. Middene overvintrer og oppformerer seg inne i knoppen. De forlater knoppen og sprer seg etter løvsprett på våren. Hunnen legger egg på undersiden av hasselblader i mars og april. Eggene utvikler seg til protonymfer som suger på bladene. I løpet av juli utvikler nymfene seg til voksne individer som søker seg inn i nye knopper. I september kan man tydelig se hvilke knopper som er svulmet opp og infisert, og disse blir enda større i oktober. Knoppene kan inneholde flere hundre midd. Midden kan også angripe hannraklene som da ødelegges.

Mye skade forebygges ved kniping av angrepne knopper hvor midden fremdeles har bolig. Midden er ellers krevende å bekjempe uten kjemikalier, men det finnes rovmidd som angriper disse middene. Stor biodiversitet som eksempelvis en skoghage, gir gode forutsetninger for tilstedeværelse av rovmidd.

Honningsopper - Armillaria spp. Undervurdert aktør som kan angripe via inngangssår i røtter. Angrep via røtter gir seg gjerne utslag i at en del av busken dør som hører til den delen av rota som er angrepet. Angrep kan fremtre ganske forskjellig. Noen arter honningsopp kan leve mange år i kjerneveden der den angriper cellulosen og lager hølråte. Aggressive angrep kan føre til at yngre busker dør allerede etter ett år. Hos eldre trær avtar skuddveksten. Honningsopp går ikke langt opp i treet. Honningsopper angriper gjerne levende trær fra en stubbe eller tømmerstokk via soppmycelstrenger og rhizomfer som brer seg utover skogbunnen fra denne basen. Det er slike angrep som ofte blir problematiske fremfor spredning av sporer. Tørkestress er ofte en grunn til at honningsopper klarer å invadere friske trær. Utseende på angrep mistolkes ofte som tørkeskader.

Den beste måten å forhindre angrep er ved forebygging. Unngå at stubber og tømmer blir infisert. Innpod med annen sopp som koloniserer stubben Man kan få betydelige problemer med honningsopp om man etablerer en frukthage på bunn av nyhogd (gran)skog.

Liten frostmåler - Operopthera brumata: Alle slags løvtrær, inkludert frukttrær og bærbusker er utsatt. Liten frostmåler har svinginger i bestanden med topp hvert 9.-11. år. I de årene det er herjinger kan liten frostmåler føre til store økonomiske tap. Larvene kan renske busker for blad og blomster og slik redusere avlingene drastisk. Lenger nord i landet kan angrep på hassel være ganske betydelig med nakne nedspiste busker i perioder over flere år.

Siden det finnes både snyltefluer og praktvepser som er parasitter på liten frostmåler, så kan det tyde på at disse er fraværende i disse periodene. Disse kan innføres og virke sterkt begrensende på angrep. De små lysegrønne larvene dukker opp tidlig, gjerne ved knopputspring der de graver seg inn og utholder blad- og blomsterknopper. Meisekasser og høy biodiversitet er den beste løsningen mot frostmålere.

Nøttesnutebille (Curculio nucum). Hunnen bruker sin svært lange snute til å gnage et lite hull i hasselnøtter på forsommeren, og legger så et egg langt inne i nøtten. Egget irriterer plantevevet og fører til økt vekst rundt det, og det er dette vevet larven lever av i starten. Larven bruker rundt fire uker på utviklingen, og angrepne nøtter faller av før de ellers ville. En hunn kan infisere ca. 40 nøtter.

Den letteste måten å unngå eller løse problemet med nøttesnutebiller er ved å fjerne blad- og nøtteavfall fra bakken rundt buskene. Nøttesnutebillen forpupper seg i dette avfallet på bakken om vinteren.

Man kan også få kjøpt nematoden Heterorhabditis indica som legges i jorden under storhasselbuskene. Denne nematoden har stor dødelighet ovenfor nøttesnutebillelarver.

Soppen Beauveria bassiana har i italienske forskningsstudier vist seg å være lovende i nøttesnutebille bekjempelse (Paparatti 2004). Soppen innpodes når larvene begynner å grave seg ned i jorda.

Ved mindre forhold er frittgående høns egnet ved at de spiser mye larver. Storhasselsorter med nøtteskall som hardner raskt er mindre utsatt for nøttesnutebiller.

Psikveldfly - Acronicta psi og Oksehodespinner - Phalera bucephala: Larvene spiser friske hasselblader. Finnes hovedsakelig på sør- og østlandet.

Skjellrot - Lathraea squamaria: Hassel er sammen med or de viktigste vertsplantene for skjellrot. Skjellrot er en snylteplante som mangler klorofyll til å ta opp egen næring, og suger i stedet opp næring fra andre planter sine røtter. Skjellrøttene lager nettverk rundt vertsplantens røtter, og er utstyrt med haustorier (sugeorganer) som knyttes til vertsplantens karstrengsystem. Skjellrot trives best der det er fuktig, skyggefull og næringsrik moldjord – og er derfor sjeldnere et problem der hassel blir kultivert. Skjellrot bestøves av humler.

Skjoldlus - Coccoidea: Skjoldlus er plantelus som lever av å suge ut plantesaft fra plantenes stengel eller bladnerver. De fleste har et skjoldformet utseende og enkelte er derfor godt kamuflert fordi de ikke direkte ligner et insekt. De første symptomene på angrep av skjoldlus ses ofte som et klistrete og skinnende belegg på bladoversiden, kaldt "honningdug" (samme som hos bladlus).

Bekjempelse bør settes inn når eggene klekkes og larvene er på vandring før de utvikler skjold. På friland er frukttrær og drueranker mest utsatt. Det finne flere spesialiserte rovinsekter til ulike skjoldlusgrupper. Høy biodiversitet er derfor svært viktig ved bekjempelse av skjoldlus.

Stikkelsbærmåler - Abraxas grossulariata: Larven spiser friske hasselblader fra april til juni. Veldig sjelden skader av betydning. Larvene kan også finnes på rips, solbær og hagtorn. Det er særlig noen sorter stikkelsbær som tiltrekker seg større mengder, og disse bør derfor unngås i nærheten av hassel. ’Hinnomaki Gul’ er en slik sort.

Stor frostmåler - Erannis defoliaria: Larvene lever på ulike løvtrær, inkludert frukttrær og bærbusker. Frostmålerene går helst på eple, mens pære og plomme er minst utsatt. Blader og blomster på hele trær kan bli snauspist enkelte år. Det har vært flere masseutbrudd, særlig på eik i skogområdene langs sørlandet. Der har store skogsområder blitt snauspist. Snauspising påvirker veksten hos trærne. Men den fører sjelden til at trærne dør. Meisekasser og høy biodiversitet er den beste løsningen mot frostmålere.