Flere bilder av Stikkelsbær
Stikkelsbær

Stikkelsbær - Ribes uva-crispa

Navn Stikkelsbær
Samisk navn Muovjejieret, Rihčamuorji, Roamšejieret
Latinsk navn Ribes uva-crispa
Familie Ripsfamilien
Herdighetssone
Frøbehandling X
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer Ferske blader inneholder små mengder blåsyre
Bladfellende/Eviggrønn Bladfellende busk
Ytelsesevne 4
Jorddekkende egenskap -
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet SF
'Martlet
Leveres oktober 2017
Antall
Utsolgt
'Mucurines'
Antall
Utsolgt
'Pax'
Antall
Utsolgt
'Tatjana'
Antall
Utsolgt

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Bladfellende busk som blir ca 1 meter høy og vid. Bærer bær på opptil 30 mm mellom midten av juni og slutten av august - avhengig av sort. Bærer bær i 25 år, opptil 4 kg. pr. busk. Kan spises rå, og er holdbar i opptil 2 uker. Kan syltes eller lagres på andre måter. Er utsatt for meldugg, men flere sorter er svært motstandsdyktige.

Konservering av stikkelsbær

Stikkelsbær saus
Stikkelsbær, syltet (pickles)
Stikkelsbær syltetøy

Formering av stikkelsbær

          : Lett
     : Noe vanskelig
  : Svært vanskelig

Stiklinger:Hælstikling på 10-15 cm av semimoden vekst i juli og august. Hardvedstiklinger, gjerne med hæl. 30-38 cm. Behold alle skudd på stiklingen slik at mange skudd dannes under jordoverflaten. Halve stiklingen skal stikke over jordoverflaten. Kan stikkes direkte i jorden utendørs.

Poding: Pisk og tunge. Flisspiring på to motstående skudd. Podekvister av kultivarer kan podes på grunnstammer av svartstikkelsbær.

Stikkelsbær sorter

Alle følgende sorter er motstandsdyktige mot stikkelsbær meldugg.

Anneli: Seinsesong. Røde bær med god smak.
Black Velvet: Midtsesong. Rødsorte bær med svært god smak.
Captivator: Seinsesong. Store avlinger med medium store bær. Kuldeherdig. God resistens mot solbærmeldugg
Gold Ball: Seinsesong. Gulgrønne bær med god smak.
Hamamekii: Midtsesong. Røde bær med god smak.
Hinnomaki Grønn: Midtsesong. Middels store grønne bær. God og søt smak.
Hinnomaki Gul: Midtsesong. Liten busk. Middels store, grønngule bær med god smak. God resistens mot solbærmeldugg
Hinnomaki Rød: Midtsesong. Små til middels store, røde bær. God smak. God resistens mot solbærmeldugg
Invicta: Midtsesong. Store avlinger med medium store bær. Kraftig vekst. God smak. God resistens mot solbærmeldugg
Martlet: Midt-/seinsesong. Saftige røde bær med søt smak. Motstandsdyktig mot meldugg.
Mucurines: Midt-/seinsesong. Store grønne bær med søt kiwiaktig smak. Lavt syreinnhold. Motstandsdyktig mot meldugg.
Pax: Tidlig sesong. Mørkerøde bær med utsøkt smak. Nesten tornefri. God resistens mot solbærmeldugg
Rokula: Tidlig sesong. Store avlinger med medium store bær. God smak.
Tatjana: Russisk sort, med store, gulgrønne bær. God avling. Vinterherdig og sterk mot sykdommer. Opprett vekstform og få torner.

Skadeinsekter og sykdommer på stikkelsbær

Bladlus - Aphidoidea : Både røtter, stengler, blader, blomster og frukter og bær kan angripes af forskjellige arter. De første symptomene på angrep av bladlus ses ofte som et klistrete og skinnende belegg på bladoversiden, kalt "honningdugg". Dette er bladlusenes sukkerholdige ekskrementer. Samtidig indikerer det at lusene finnes høyere oppe i treet. Sotdugg kan oppstå, som er et sotaktig belegg på bladene forårsaket av forskjellige saprofyttiske konidiesopper som spiser honningduggen. Disse skader ikke plantevevet, men kan hemme fotosyntesen. Bladlusskader ses ofte som krøllede, abnorme skudd, som utvikles som et resultat av direkte suging. Bladlus plasserer seg der er størst konsentrasjon av næring (sukker og aminosyrer), i knopper og på spissen av planteskudd.

Bladlus har mange naturlige fiender, men disse forhindres ofte fra å komme til bladlusene da lusene svært ofte drives eller gjetes av maur. Maurfeller åpner for rovinsekter. Jordekkeplanter som fordriver maur eller bladlus forebygger. Mange naturlige bladlussprayer er effektive, eksempelvis laget av bastard indigo.

Flekkvingefruktflue - Drosophila suzukii: Denne alvorlige skadegjøreren ble første gang fanget i feller på norsk friland i august 2016. Formerer seg på alle typer myk frukt, deriblant bringebær, bjørnebær, blåbær, jordbær, kirsebær, plommer og druer. Kirsebær og bringebær regnes som særlig attraktive. Skadeomfanget er størst i høstproduksjon av bær. Nibio antar at vinteroverlevelsen i Norge er svært dårlig, men kilder andre steder beskriver den som svært tilpasninsdyktig, også i kaldere strøk.

Liten frostmåler - Operopthera brumata: Alle slags løvtrær, inkludert frukttrær og bærbusker er utsatt. Liten frostmåler har svinginger i bestanden med topp hvert 9.-11. år. I de årene det er herjinger kan liten frostmåler føre til store økonomiske tap. Larvene kan renske buskene for blad og blomster og slik redusere avlingene drastisk. De små lysegrønne larvene dukker opp tidlig, gjerne ved knopputspring der de graver seg inn og utholder blad- og blomsterknopper. Ved mindre angrep blir det en mer naturlig uttynning som kan være av det gode. Meisekasser og høy biodiversitet er den beste løsningen mot frostmålere. Limbelter på trærne har vist seg effektivt for å forhindre invasjon, de forhindrer den vingeløse hunnen å komme seg opp i trærne og legge egg.

Ripsskuddmøll - Lampronia capitella: Ripsskuddmøll lever på solbær, rips og stikkelsbær, men særlig ripsbusker kan bli ødelagte. Unge larver lever i kart som nødmodner og faller av før tiden. Etter overvintring fortsetter larvene sitt gnag i knopper og unge skudd. Larvene huler ut knoppene eller unge skudd. Boremelet (ekskrementer) skyves ut av knoppene.

Biodiversitet for nyttedyr og fuglekasser bidrar til å begrense bestanden. Særlig bokfink spiser ripsskuddmøll larver.

Solbærmeldugg - Podosphaera mors-uvae: Ved sterke angrep av solbærmeldugg stopper skuddveksten, og bladene faller av for tidlig. Soppen svekker plantene, slik at avlingsreduksjonen kan bli betydelig.

Dyrking av resistente sorter er et effektivt tiltak. De fleste nyere sorter av solbær og stikkelsbær er resistente mot sykdommen, mens mange eldre sorter er mottakelige. Busker som står i åpent lende og solfylt er lite utsatt. Jorddekking over høyt ugress mellom buskene og over sykt plantemateriale på vinteren er også et svært effektiv mottiltak.

Stikkelsbærbladveps - Nematus ribesii: Stikkelsbærbladvepsen er utbredt over hele landet og er det viktigste skadeinsektet i stikkelsbær. I mai kan man finne de første små grønne larvene på bladene av stikkelsbær. Først gnages runde hull i bladene, men etter hvert gnages bladverket helt opp og bare de største bladnervene blir stående igjen. Bærbuskene kan bli ribbet for blad i løpet av få dager. Snaugnagingen av bladverket svekker buskene, og både årets og neste års avling vil bli redusert eller utebli fullstendig.

I småhager kan det hjelpe å plukke, riste eller spyle larver av bærbuskene. Høner i feltet spiser vepsekokongene i jorda. Rovinsekter som spiser stikkelsbærvepslarver er graveveps, maur og teger. Det er observert at steder med mye skogsmaur har lite planteveps, men siden maur også jager vekk bladlusfiender, er det tvilsomt om mye maur i bærfelt er en god ide. Den mest studerte gruppen naturlige fiender er snylteveps som angriper larver og kokonger.