Flere bilder av Lind
Lind

Lind - Tilia cordata

Navn Lind, Småbladlind
Samisk navn Ninnamuorra
Latinsk navn Tilia cordata
Familie Lindefamilien
Herdighetssone
Frøbehandling VS13 + KS26
Ektotrof Rødnende fluesopp - Amanita rubescens, Ruterørsopp - Xerocomus chrysenteron, Sort trompetsopp - Craterellus cornucopioides, Broket kremle - Russula cyanoxantha
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer Hvis blomstene som benyttes til å lage te er for gamle, så kan de produsere symptomer på narkotisk forgiftning
Bladfellende/Eviggrønn Bladfellende tre
Ytelsesevne 4
Jorddekkende egenskap -
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet SF
Frø - 15 stk
Lind
Antall

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Tre som blir opptil 40 meter høyt og 12 meter vidt. Vokser 8 meter på 10 år. Ikke frostskjørt. Unge blader er spiselige rå, og har en mild smak som fungerer som en fin basis i salat og pesto. Treet danner nye skudd og blader gjennom hele vekssesongen slik at blader kan høstes gjennom hele sesongen. Blader som vokser i skygge er mer møre. Bladene er høyt skattet av kuer og kan tørkes på samme måte som høy for vinterbruk. Bladene har også et høyt mineralinnhold som fungerer svært gjødslende og syrereduserende på jorda ved bladavfall. Bladene er også en matkilde for en rekke arter sommerfugllarver. Siden det er ønskelig å benytte lind en bladavling er det ikke ønskelig å la det vokse til sin fulle størrelse, og lind kan fint beskjæres regelmessig etter 6-8 års vekst. Den bør ikke beskjæres oftere enn hvert fjerde år. Beskjæres på vinteren. Treverket kan benyttes til ved eller til å dyrke sopp på. Treet kan også styves på 5-10 års basis og er derfor svært nyttig å samplante med fruktbærende klatrere som har en tendens til å klatre for høyt (Eksempelvis kattebusker), som kan styves med samme regelmessighet. Bakdelen er at treet ikke blomstrer, og derav faller muligheten for å lage lindeblomst te bort. Et lindetre som ikke beskjæres vokser seg stort og kaster mye skygge. Innsamling av blomster bør gjøres noe varsomt så greinene ikke skades.

Sirup fra treet er spiselig på samme måte som lønnesirup. Tradisjonelt er det bast til bastetau fra lind som har spilt stor rolle her til lands. Veldig god bie plante. Den er en god vindbryter/hekk. Blir ofte brukt i parker og alleer siden det kan bli svært gammelt, tåler veisalting, forurensing og beskjæring. Vokser sakte i dyp skygge. Finnes viltvoksende opptil Dovre og er hovedsaklig beplantet lenger nord. Var mer vanlig her til lands for 5-6000 år siden da klimaet var gunstigere, og særlig på østlandet har det blitt påvist store lindeskoger. Krever mye varme på sommeren for å trives. Kan nå alder på over 1000 år.

Formering av lind

          : Lett
     : Noe vanskelig
  : Svært vanskelig

Frø: Kan bruke hele 8 år på å spire hvis det har blitt lagret for lenge. Ferske frø spirer normalt første sesong etter stratifisering.

Deling: Kan i noen tilfeller produsere rotskudd. Rotskudd kan deles med så mye rot som mulig i dvaleperioden.

Avleggere: Enkle avleggere på våren ved bladutspring. Tar 1-3 år.

Poding: Flisspiring. Kan benyttes som rotstokk.

Beskjæring av lind

Siden det er ønskelig å benytte lind som en bladavling er det ikke ønskelig å la det vokse til sin fulle størrelse, og lind kan fint beskjæres regelmessig etter 6-8 års vekst. Den bør ikke beskjæres oftere enn hvert fjerde år. Beskjæres på vinteren. Treet kan også styves på 5-10 års basis og er derfor svært nyttig å samplante med fruktbærende klatrere som har en tendens til å klatre for høyt (Eksempelvis kattebusker), som kan styves med samme regelmessighet.

Skadeinsekter og sykdommer på lind

Bladlus - Aphidoidea : Både røtter, stengler, blader, blomster og frukter og bær kan angripes af forskjellige arter. De første symptomene på angrep av bladlus ses ofte som et klistrete og skinnende belegg på bladoversiden, kalt "honningdugg". Dette er bladlusenes sukkerholdige ekskrementer. Samtidig indikerer det at lusene finnes høyere oppe i treet. Sotdugg kan oppstå, som er et sotaktig belegg på bladene forårsaket av forskjellige saprofyttiske konidiesopper som spiser honningduggen. Disse skader ikke plantevevet, men kan hemme fotosyntesen. Bladlusskader ses ofte som krøllede, abnorme skudd, som utvikles som et resultat av direkte suging. Bladlus plasserer seg der er størst konsentrasjon av næring (sukker og aminosyrer), i knopper og på spissen av planteskudd.

Bladlus har mange naturlige fiender, men disse forhindres ofte fra å komme til bladlusene da lusene svært ofte drives eller gjetes av maur. Maurfeller åpner for rovinsekter. Jordekkeplanter som fordriver maur eller bladlus forebygger. Mange naturlige bladlussprayer er effektive, eksempelvis laget av bastard indigo.

Blå orebladbille - Agelastica alni: Det kan forekomme relativt astronomiske angrep på sommeren med ribbede trær med nesten bare bladnerver igjen, men trærne klarer seg stort sett fint ved at de setter nye skudd. Yngre trær kan imidlertid dø ved kraftige angrep. Gråor og svartor er spesielt utsatt. Ved næringsmangel kan de også gå på bjørk, hassel, lind og frukttrær (spesielt eple).

Billene kan fint fjernes manuelt på yngre trær. Snylteveps kan parasittere på larvene. Forskjellige bakterier og sopp angriper også billen.

Ildtege - Pyrrhocoris apterus: Sjelden innflytter som kun er observert rundt Oslofjorden. Ildteger lever på jordoverflaten, på planter og trær. De foretrekker lind, storrobinia og planter fra kattostfamilien, der de suger på sevje og frø som blir ødelagt.

Lindebladveps - Caliroa annulipes: Utbredt på østlandet, men større angrep er sjeldne. Lindebladvepslarven kan imidlertid gjøre stor skade på lindetrær. Det er 2 generasjoner per år, den første opptrer på forsommeren, den andre på ettersommeren. Andre generasjon gjør størst skade. Larvene skjelletterer bladverket, og ved sterke angrep kan alt bladverket bli brunt og inntørket. Unge og nyplantede trær og stressede trær er mest utsatt for skade. Det er mulig at massiv bladskade også kan føre til at trærne blir stimulert til å skyte på nytt sent på sommeren, og derfor kan få problemer med vinterherdingen. Store og godt etablert trær blir sjelden alvorlig skadet fordi trærne har såpass stor krone at bare en liten del av bladverket blir ødelagt.

Enkelte arter og sorter angripes sterkere enn andre. Storlind er mindre utsatt. Limbånd rundt hovedstammen kan være en effektiv metode for å forhindre at larvene kommer ned i jorden for å forpuppe seg.

Lindesigdvinge - Sabra harpagula: Lokalt temmelig vanlig rundt Oslofjorden og langs Sørlandskysten. Larven lever fra juli til september på lind.

Lindesvermer - Mimas tiliae: Utbredt på den sydlige delen av Østlandet nord til Ringerike og på Sørlandet vest til Kristiansand. Arten kan være temmelig tallrik enkelte steder, men opptrer som oftest enkeltvis. Larven lever som plantespiser på lind, unntaksvis også på andre løvtrær.

Stor frostmåler - Erannis defoliaria: Larvene lever på ulike løvtrær, inkludert frukttrær og bærbusker. Frostmålerene går helst på eple, mens pære og plomme er minst utsatt. Blader og blomster på hele trær kan bli snauspist enkelte år. Det har vært flere masseutbrudd, særlig på eik i skogområdene langs sørlandet. Der har store skogsområder blitt snauspist. Snauspising påvirker veksten hos trærne. Men den fører sjelden til at trærne dør. Meisekasser og høy biodiversitet er den beste løsningen mot frostmålere.