Flere bilder av Bjørnebær
Bjørnebær

Bjørnebær - Rubus fruticosus

Navn Bjørnebær
Samisk navn čáhppesváđot, Rievssatmuorji
Latinsk navn Rubus fruticosus
Familie Rosefamilien
Herdighetssone
Frøbehandling x
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer Ingen kjente
Bladfellende/Eviggrønn Bladfellende busk
Ytelsesevne 4
Jorddekkende egenskap -
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet SF
'Bedford Giant'
Antall
'Black Satin'
Leveres juni 2017
Antall
Utsolgt
'Kotata'
Antall
'Loch Ness'
Leveres juni 2017
Antall
Utsolgt

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Bladfellende busk som blir ca 3 meter høy og vid på kort tid. Beveger seg naturlig via selvlagde avleggere. Holder seg også frisk og langt mer produktiv hvis den får bevege seg på denne måten innimellom. Det kan være smart å la bjørnebær få bevege seg opp på lavtvoksende greiner på sør- eller sørvestsiden av trær. Man holder da bærene oppe fra jorda og de dekkes bedre til for fugler. Bærer frukter fra august til oktober. De fleste sorter modner over flere uker. Sorter uten torner anbefales.

Urtekildens Planteleksikon om bjørnebær

Formering av bjørnebær

          : Lett
     : Noe vanskelig
  : Svært vanskelig

Avleggere: Tuppavleggere fra seinsommer til tidlig vår. Begrav tuppen av en grein i et 10-15 cm dypt hull. Hold jorden fuktig. Danner røtter i løpet av noen uker. Slangeavleggere.

Stiklinger: Mykved, grønnved- og semimoden stilkling fra vår til midtsommer. Stikling settes opp ned. Hardvedstikling på vinteren. Rotstiklinger på vinteren som for pawpaw. Bladstiklinger fra midt- til seinsommer hvis du trenger mange stiklinger. Ta en frisk grein på 30-45 cm uten uutsprungne skudd. Kutt stiklinger på 2.5 cm, ca 1 cm over og under et bladskudd. Sett i rotmedium med en del torv og 1 del sand. Sett frostfritt med høy luftfuktighet. Danner røtter etter 6-8 uker.

Bjørnebær sorter

Adrienne: Tidlig sesong. Lange bær med svært god smak som er lette å plukke. Stor avling.
Ashton Cross: Midtsesong. Tornete greiner med svært kraftig vekst. Små til medium store bær med god smak. Svært stor avling.
Bedford Giant: Tidlig sesong. Tornete greiner med svært kraftig vekst. Store frukter med middels god smak. Store avlinger.
Black Satin: Midt- til seinsesong. Uten torner. Kraftig vekst. Svært motstandsdyktig mot flekkskurv. Store frukter. God avling.
Helen: Svært tidlig sesong. Kompakt busk. Store bær med svært god smak.
Himalaya: Midt- til seinsesong. Tornete greiner med svært kraftig vekst. Medium store bær med medium god smak. Moderat avling. God som lav vindbryter.
Kotata: Unik smak. Noe mer herdig enn andre sorter. Har innkryssing av bringebær, boysenbær og mange forskjellige nordamerikanske bjørnebærsorter (USA 1984)
Loch Ness: Midt- til seinsesong. Uten torner. Store bær, svært store avlinger. Mindre herdig enn andre sorter.
Oregon Cutleaf Thornless: (R. fruticosus laciniatus) Midt- til seinsesong. Uten torner. Medium store bær som er søte og gode. Gode avlinger i fruktbar jord.
Thornfree: Seinsesong. Greiner uten torner med kraftig vekst. Medium store søte og gode bær. Svært store avlinger.
Waldo: Midtsesong. Store bær med god smak. Store avlinger.

Skadeinsekter og sykdommer på bjørnebær

Bjørnebærmidd - Acalitus essigi: Enda ikke påvist i Norge. Midd som er en alvorlig skadegjører som fører til misdannede bjørnebær.

Bladlus - Aphidoidea : Både røtter, stengler, blader, blomster og frukter og bær kan angripes af forskjellige arter. De første symptomene på angrep av bladlus ses ofte som et klistrete og skinnende belegg på bladoversiden, kalt "honningdugg". Dette er bladlusenes sukkerholdige ekskrementer. Samtidig indikerer det at lusene finnes høyere oppe i treet. Sotdugg kan oppstå, som er et sotaktig belegg på bladene forårsaket av forskjellige saprofyttiske konidiesopper som spiser honningduggen. Disse skader ikke plantevevet, men kan hemme fotosyntesen. Bladlusskader ses ofte som krøllede, abnorme skudd, som utvikles som et resultat av direkte suging. Bladlus plasserer seg der er størst konsentrasjon av næring (sukker og aminosyrer), i knopper og på spissen av planteskudd.

Bladlus har mange naturlige fiender, men disse forhindres ofte fra å komme til bladlusene da lusene svært ofte drives eller gjetes av maur. Maurfeller åpner for rovinsekter. Jordekkeplanter som fordriver maur eller bladlus forebygger. Mange naturlige bladlussprayer er effektive, eksempelvis laget av bastard indigo.

Flekkhalvspinner - Thyatira batis: Temmelig vanlig i Sør-Norge til Trondheim. Larven lever i juli-september på bringebær og bjørnebær (Rubus).

Flekkvingefruktflue - Drosophila suzukii: Denne alvorlige skadegjøreren ble første gang fanget i feller på norsk friland i august 2016. Formerer seg på alle typer myk frukt, deriblant bringebær, bjørnebær, blåbær, jordbær, kirsebær, plommer og druer. Kirsebær og bringebær regnes som særlig attraktive. Skadeomfanget er størst i høstproduksjon av bær. Nibio antar at vinteroverlevelsen i Norge er svært dårlig, men kilder andre steder beskriver den som svært tilpasninsdyktig, også i kaldere strøk.

Gråskimmel - Botrytis cinerea: Soppen er en svak parasitt da den trenger svekket vev eller sår for å infisere. Særlig bær er utsatt, men stengelen kan også bli angrepet av denne soppen. Det er spesielt i tette bestander med overvanning eller i nedbørrike vekstsesonger angrep kan bli omfattende. Smitten overlever mange år i jorda. I bringebær, bjørnebær, stikkelsbær og hageblåbær overvintrer gråskimmel hovedsakelig i årsskudd som hvileknoller, og de utgjør en viktig smittekilde for neste sesong.

Viktige forebyggende tiltak er å unngå for tette plantebestand og gjennomføre god hygiene i kulturen. En bør unngå mekaniske og andre fysiske skader på plantene.

Prakthalvspinner - Habrosyne pyritoides: Temmelig vanlig på den sørlige delen av Østlandet og langs Agder-kysten vest til Arendal. Larven lever i juli-september på bringebær og bjørnebær (Rubus).

Rosesikade - Edwardsiana rosae: Rosesikade er ofte et plagsomt skadedyr på rose som er hovedvertplanten. Den lever også på eple, pære, plomme, kirsebær, rogn, hagtorn, hassel og på bærvekster som jordbær, bringebær og bjørnebær. I de fleste årene er skaden av rosesikade på frukttrær og bærbusker uvesentlig.

Sekundære saprofytter: Soppinfeksjoner som følger andre soppinfeksjoner og andre skader ødelegger for lagring og smitter andre lagrede bær: Fruktskimmel (Rhizopus stolonifer) når bærene er overmodne eller har hatt gråskimmelinfeksjon, og penselskimmel (Penicilium sp.) er vanlige i bringebær