Flere bilder av Sommereik
Sommereik

Sommereik - Quercus robur

Navn Sommereik
Latinsk navn Quercus robur
Familie Bøkefamilien
Herdighetssone
Frøbehandling Id
Ektotrof Rødgul piggsopp - Hydnum rufescens, Trøffler - Tuber ssp.
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer  
Bladfellende/Eviggrønn Bladfellende tre
Ytelsesevne 2
Jorddekkende egenskap -
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet SF
Sommereik innpodet med 'Burgund-trøffel'
Antall

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Tre som vokser opptil 30 meter høyt og 30 meter vidt. I Norge er vintereik (Quercus petraea) og sommereik (Quercus robur) vanlig viltvoksende eiketrær som gir svært store avlinger av nøtter enkelte år innimellom. Disse inneholder imidlertid ganske store mengder giftige tanniner eller garvestoffer som må fjernes før bruk. Disse er imidlertid relativt lette å fjerne siden de er vannløselige. Steineik er en nær Sør-europeisk slektning som inneholder svært lite garvestoffer som kan benyttes rå uten behandling hvis de er uten bitter smak. Fra frø bærer Steineik nøtter etter 3-5 år.

Eikenøtter kan tørkes til mel og benyttes til blant annet brødbaking. For å lage eikemel tørker man nøttene minst en uke etter innsamling. Deretter kan nøttene deles på langs og nøttekjernen frigjøres. Nøttekjernene males i ei kvern eller annet egnet utstyr. For å fjerne garvestoffer helles kvernede nøttekjerner på glass med lokk og fylles helt fulle med vann og settes i kjøleskap. 2 ganger daglig fjernes så mye vann som mulig og glass med kvernede kjerner etterfylles med rent vann. Etter 3-4 dager eller når vannet som helles av begynner å bli klart, er melet klart til bruk. Ristede eikenøtter kan også benyttes som et kaffe substitutt. Eikenøtter høstes etter at de har falt av trærne. Nøtter kan lagres kjølig i mange måneder.

Sommereik har kort stamme, svært kort bladstilk, men lang nøttestilk. Vintereik er motsatt med lang stamme, lang bladstilk, men kort nøttestilk, og bladene kan henge delvis på om vinteren. Sommereik er den mest hardføre og vokser i lavlandet på Østlandet og langs kysten nord til Møre og Romsdal. Helt nord til Troms finnes imidlertid velvoksende plantede sommereiker. Vintereik vokser i kyststrøk fra Drøbak og Vestfold til Nordfjord. I områder hvor begge artene vokser kan det være vanskelig å skille de to siden de krysser seg med hverandre og lager mellomformer.

Eik oppnår svært høy levealder og er blant treslagene som bruker lengst tid på å brytes ned og huser i nedbrytningstiden et svært stort biologisk mangfold. Eldre eik er ofte vanskelig å aldersbestemme siden den ofte er uthult av forskjellige råtesopper. Siden det ikke har vært restriksjoner på hogst av eik i Norge slik det har vært i Sverige, så har eikeskogene i Norge stort sett blitt hogget ned og erstattet med rasktvoksende gran som gir større fortjeneste. Der jorda er for skrinn for gran kan det fremdeles finnes eikeskoger. Større eik finnes derfor stort sett som tuntrær og den første fredninga kom i 1914.

Formering av sommereik

          : Lett
     : Noe vanskelig
  : Svært vanskelig

Frø: Eikenøtter tørker fort ut og må lagres fuktig og kjølig og bør såes så snart det er mulig. Må beskyttes mot gnagere. Utvilkler dype pålerøtter og må overføres tidlig på permanent voksested.

Beskjæring av sommereik

Beskjæres i dvaleperioden. Trenes som en standard sentral leder, der målet er en klar stamme på 1/4 høyde av treets lengde ved treets tredje eller fjerde vekstsesong. Seinere formativ beskjæring er ikke nødvendig. Eldre trær kan få endel døde greiner som kun bør fjernes av profesjonelle. Treet kan styves hvis man ønsker et nytt tre.

Skadeinsekter og sykdommer på sommreik

Bjørkefrostmåler - Operophtera fagata: Bjørkefrostmåler er utbredt i lavlandet over hele det sørlige Norge og finnes nord til Troms. Den ligner på liten frostmåler, men er langt fra så utbredt som denne. Larvene spiser knopper og blader på mange busker og trær fra tidlig på våren, og noen ganger kan den opptre i ganske store antall. Bjørkefrostmåler har bjørk som sin viktigste vertsplante og kan opptre med masseangrep. Bøk, eik, rogn, alm, er også viktige vertsplanter. Den kan opptre på plomme, eple, kirsebær, hageblåbær og solbær - og kan i Danmark gjøre riktig store innhugg på disse. Dens betydning som skadedyr i Norge er uklar, men det kan være at liten frostmåler feilaktig har fått skyld for endel angrep. forbindelse med egglegging.

Eikemeldugg - Microsphaera quercina: Sykdommen viser seg som et hvitt mycelbelegg på bladene, og på helt unge skudd. Soppens kleistothecier er synlig som ørsmå svarte kuler i mycelet. Sterke angrep kan føre til misdannelse av blad, og at de faller av for tidlig. Soppen overvintrer som kleistothecier og som mycel i knopper. Sykdommen er vanlig på eik, men uten betydning på eldre trær.

Gallevepser - Cynipidae: Opp mot 30 gallepvepsarter lager ulike galler på sommereik, på blader, stilk, greiner og røtter. Skaden på trærne er normalt helt uten betydning og påvirker ikke trærnes vekstkraft.

Honningsopper - Armillaria spp. Undervurdert aktør som kan angripe via inngangssår i røtter. Angrep via røtter gir seg gjerne utslag i at en del av busken dør som hører til den delen av rota som er angrepet. Angrep kan fremtre ganske forskjellig. Noen arter honningsopp kan leve mange år i kjerneveden der den angriper cellulosen og lager hølråte. Aggressive angrep kan føre til at yngre busker dør allerede etter ett år. Hos eldre trær avtar skuddveksten. Honningsopp går ikke langt opp i treet. Honningsopper angriper gjerne levende trær fra en stubbe eller tømmerstokk via soppmycelstrenger og rhizomfer som brer seg utover skogbunnen fra denne basen. Det er slike angrep som ofte blir problematiske fremfor spredning av sporer. Tørkestress er ofte en grunn til at honningsopper klarer å invadere friske trær. Utseende på angrep mistolkes ofte som tørkeskader.

Den beste måten å forhindre angrep er ved forebygging. Unngå at stubber og tømmer blir infisert. Innpod med annen sopp som koloniserer stubben Man kan få betydelige problemer med honningsopp om man etablerer en frukthage på bunn av nyhogd (gran)skog.

Stor frostmåler - Erannis defoliaria: Larvene lever på ulike løvtrær, inkludert frukttrær og bærbusker. Frostmålerene går helst på eple, mens pære og plomme er minst utsatt. Blader og blomster på hele trær kan bli snauspist enkelte år. Det har vært flere masseutbrudd, særlig på eik i skogområdene langs sørlandet. Der har store skogsområder blitt snauspist. Snauspising påvirker veksten hos trærne. Men den fører sjelden til at trærne dør. Meisekasser og høy biodiversitet er den beste løsningen mot frostmålere.

Viklere - Tortricidae: Viklere er en artsrik gruppe. Felles for de er at de spinner bladene sammen. Bladviklereene spiser seg inn i unge knopper, blader og blomster. Skadeomfang varierer stort mellom artene.

Viklerlarverne har en del fiender og en hage med mange forskjellige planter og plantemiljøer vil fremme utviklingen og tilstedeværelsen av disse naturlige fiender, særlig viktig er artene av snyltevepser. Fugler, især meiser er vigtige! Om våren kan man se hvordan flere meisefugler vimser rundt i trærne på jakt etter larver.