Flere bilder av Sibirsk dvergfuru
Sibirsk dvergfuru

Sibirsk dvergfuru - Pinus pumila

Navn Sibirsk dvergfuru
Latinsk navn Pinus pumila
Familie Furufamilien
Herdighetssone
Frøbehandling KS18
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer Sagflis fra furu kan forårsake hudkløe hos noen menneske
Bladfellende/Eviggrønn Eviggrønn busk
Ytelsesevne 3
Jorddekkende egenskap -
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet SS
Sibirsk dvergfuru
Leveres vår 2018
Antall

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Eviggrønn busk som blir ca 3 meter høy og 5 meter vid. Vokser sakte. Tolerer ekstrem vind, men ikke maritimt miljø. Kan benyttes i den nedre delen i en vindbrytende hekk. Frøene er spiselige rå og blir ca 10 x 7 mm store og er lette å høste.

Formering av sibirsk dvergfuru

          : Lett
     : Noe vanskelig
  : Svært vanskelig

Frø: Trenger lys for å spire etter stratifisering. Spirer normalt etter 1-4 uker, og har en spirerate på 60-70%. Beskytt unge frøplanter mot frost og snegler. Plant frøplanter på permanent voksested når de er så små som 5-90 cm på grunn av sparsomt rotsystem. Må da vokse uten konkurranse fra ugress. Beskytt første to vintre.

Skadeinsekter og sykdommer på sibirsk dvergfuruSkadeinsekter og sykdommer på sibirfuru

Batrespinnmidd - Oligonychus ununguis: Bartrespinnmidd lager spinn og suger på nåler av Abies- og Picea-arter. Midden kan også angripe sypress, tuja og einer. Midden suger på nålene slik at de blir gulprikket og misfarget, og nålene vil etter hvert tørke og falle av. Yngre busker og trær får de verste skadene, og kan bli så alvorlige at de dør.

Naturlige rovmidder kan være effektive mot bartrespinnmidd. Sprøyting med pyretroider mot lus fremmer utbrudd av spinnmidd, fordi rovmiddfaunaen svekkes av sprøytingen, slik at spinnmidden ikke lenger kontrolleres av naturlige fiender.

Honningsopper - Armillaria spp. Undervurdert aktør som kan angripe via inngangssår i røtter. Angrep via røtter gir seg gjerne utslag i at en del av busken dør som hører til den delen av rota som er angrepet. Angrep kan fremtre ganske forskjellig. Noen arter honningsopp kan leve mange år i kjerneveden der den angriper cellulosen og lager hølråte. Aggressive angrep kan føre til at yngre busker dør allerede etter ett år. Hos eldre trær avtar skuddveksten. Honningsopp går ikke langt opp i treet. Honningsopper angriper gjerne levende trær fra en stubbe eller tømmerstokk via soppmycelstrenger og rhizomfer som brer seg utover skogbunnen fra denne basen. Det er slike angrep som ofte blir problematiske fremfor spredning av sporer. Tørkestress er ofte en grunn til at honningsopper klarer å invadere friske trær. Utseende på angrep mistolkes ofte som tørkeskader.

Den beste måten å forhindre angrep er ved forebygging. Unngå at stubber og tømmer blir infisert. Innpod med annen sopp som koloniserer stubben Man kan få betydelige problemer med honningsopp om man etablerer en frukthage eller andre mottagelige trær og busker på bunn av nyhogd (gran)skog.

Viklere - Tortricidae: Viklere er en artsrik gruppe. Felles for de er at de spinner bladene sammen. Bladviklereene spiser seg inn i unge knopper, blader og blomster. Skadeomfang varierer stort mellom artene.

Viklerlarverne har en del fiender og en hage med mange forskjellige planter og plantemiljøer vil fremme utviklingen og tilstedeværelsen av disse naturlige fiender, særlig viktig er artene av snyltevepser. Fugler, især meiser er vigtige! Om våren kan man se hvordan flere meisefugler vimser rundt i trærne på jakt etter larver.