|
Mjødurt - Filipendula ulmaria
| Navn | Mjødurt |
| Samisk navn | Hádjarássi, Miehtaskážir, Sarvvarássi |
| Latinsk navn | Filipendula ulmaria |
| Familie | Rosefamilien |
Herdighetssone
|
|
|
Frøbehandling
|
ID |
|
Spiselig
|
|
|
Medisinsk
|
|
| Kjente farer | Ingen kjente |
| Bladfellende/Eviggrønn | Bladfellende staude |
|
Ytelsesevne
|
3 |
|
Jorddekkende egenskap
|
1 |
|
Jordsmonn
|
|
|
Skygge/sol preferanse
|
|
|
Skygge/ Sol toleranse
|
|
|
Fruktbarhet
|
SF |
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på
tegnet.
Europeisk staude som blir ca 1 meter høy og 50 cm vid. Tradisjonelt en høyt skattet medisinplante. Bladene kan brukes i te (tradisjonelt som smertestillende og febernedsettende), blomstene til vinlaging, og røttene kan kokes til matbruk. Noen få mjødurtblomster i syltetøyet når du sylter, gir syltetøyet en mild mandelsmak. God mineraloppsamler som tiltrekker seg bier og andre fordelaktige insekter. Får stå i fred fra dyr bortsett fra geita. Plantes med 45 cm avstand for å lage et jorddekke .
Urtekildens Planteleksikon om Mjødurt
Konservering av mjødurt
Mjødurt saftFormering av mjødurt
: Lett
: Noe vanskelig
: Svært vanskelig
Frø
:
10°c er god spiretemperatur.
Deling
:
Tudeles
på våren.
Store deler kan plantes direkte på permanent voksested.
Stiklinger
:
Rotstiklinger
på vinteren
Skadeinsekter og sykdommer på mjødurt
Engperlemorvinge - Brenthis ino : Temmelig vanlig på Østlandet og Sørlandet, og finnes ellers i indre deler av Møre og Romsdal: Norddal og Sunndal. Larven lever på mjødurt og bringebær, eventuelt også andre Rubus-arter.