Planteshop Frø- og plantekatalog Plantebistand Kurskalender Humle- og bieplanter Planter inndelt etter herdighetssone Plantepakker Hva er en skoghage? Bilder fra en skoghage Nitrogenfiksering Jorddekkere Vindbrytere Trær Busker Stauder Systemplanter Andre planter Skadeinsekter og nytteinsekter Plantesykdommer Planteformering Beskjæring Ugressmiddel Efferus veksthus på "Dyrking av Storhassel i Norge" på Skadeinsekter, nytteinsekter og plantesykdommer på Hvem er Efferus? Kontakt Åpningstider

Flere bilder av Vanlig bjørk

Vanlig bjørk - Betula pubescens

Navn	Vanlig bjørk, Dunbjørk
Samisk navn	Soahki
Latinsk navn	Betula pubescens
Familie	Bjørkefamilien
Herdighetssone
Frøbehandling	KS4
Ektotrof	Gul ringløs fluesopp - Amanita crocea, Skjeggriske - Lactarius torminosus, Grønnkremle - Russula aeruginea, Mild gulkremle - Russula claroflava, Silkemusserong - Tricholoma columbetta, Bjørkemusserong - Tricholoma fulvum, Kantarell - Cantharellus cibarius, Brunskrubb - Leccinum scabrum, Svartskrubb - Leccinum variicolor, Rødskrubb - Leccinum versipelle,
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer	Ingen kjente
Bladfellende/Eviggrønn	Bladfellende tre
Ytelsesevne	3
Jorddekkende egenskap	-
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet	SF

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Tre fra Europa som blir opptil 20 meter høyt og 10 meter vidt. Vokser 80 cm i året. Treverket brukes som brennstoff, til møbler og en rekke andre ting. Spiselig på samme måte som papirbjørk . Veldig nyttig for omkrinkvoksende vekster via bladfelling siden bladene er svært mineralholdige.

Urtekildens Planteleksikon om vanlig bjørk

Formering av vanlig bjørk

: Lett
: Noe vanskelig
: Svært vanskelig

Frø : 10-15°c er god spiretemperatur. Har frøene dårlig spireevne kan det hjelpe å heve temperaturen noe. Frøene kan lagres i mange år i kjøleskap.

Stiklinger : Mykvedstiklinger fra midt på våren til tidlig sommer. Gjødsle godt etter rotdannelse slik at de får tilstrekkelig vekst før vinteren.

Poding : Pisk eller sidesammenføyning . De fleste typer bjørk kan podes på grunnstamme av hengebjørk, men noen typer er inkompatible.

Beskjæring av vanlig bjørk

Bjørketrær må kun beskjæres når de ligger i full dvale, ellers blør de mye sevje. De er sårbare ovenfor rotråte forårsaket av rotkjuke og andre soppsykdommer hvis de beskjæres for hardt. Vanlig bjørk trenes som et fjærformet tre eller en standard sentral leder med en klar stamme på 2 meter. For å lage en flerstammet form så beskjæres hovedstammen ned til 30-60 cm. Når treet har etablert seg trenger det stort sett ikke beskjæring.

Skadeinsekter og sykdommer på vanlig bjørk

Bjørkefrostmåler - Operophtera fagata : Bjørkefrostmåler er utbredt i lavlandet over hele det sørlige Norge og finnes nord til Troms. Den ligner på liten frostmåler , men er langt fra så utbredt som denne. Larvene spiser knopper og blader på mange busker og trær fra tidlig på våren, og noen ganger kan den opptre i ganske store antall. Bjørkefrostmåler har bjørk som sin viktigste vertsplante og kan opptre med masseangrep. Bøk, eik, rogn, alm, er også viktige vertsplanter. Den kan opptre på plomme, eple, kirsebær, hageblåbær og solbær - og kan i Danmark gjøre riktig store innhugg på disse. Dens betydning som skadedyr i Norge er uklar, men det kan være at liten frostmåler feilaktig har fått skyld for endel angrep.

Bjørkeglassvinge - Synanthedon scoliaeformis : I Norge er den funnet spredt fra Østfold til Troms, men den ser ut til å være sjelden og det mangler funn fra store områder. Dette kan skyldes at arten blir lett oversett. Denne arten er avhengig av gamle bjørketrær som står soleksponert slik at stammen blir varmet opp av solen. Larvene utvikler seg inne i treet i to eller tre år, først mellom barken og veden, senere kan den også bore innover i veden.

Bjørketannspinner - Pheosia gnoma : Larvene lever som plantespisere på bjørk.

Blå orebladbille - Agelastica alni : Det kan forekomme relativt astronomiske angrep på sommeren med ribbede trær med nesten bare bladnerver igjen, men trærne klarer seg stort sett fint ved at de setter nye skudd. Yngre trær kan imidlertid dø ved kraftige angrep. Gråor og svartor er spesielt utsatt. Ved næringsmangel kan de også gå på bjørk, hassel, lind og frukttrær (spesielt eple).

Billene kan fint fjernes manuelt på yngre trær. Snylteveps kan parasittere på larvene. Forskjellige bakterier og sopp angriper også billen.

Chaga/ Kreftkjuke - Inonotus obliquus Vokser hovedsakelig på eldre bjørk, men kan finnes på alm or, bøk og agnbøk. Det flerårige "sklerotiet" (Ikke sklerotie i klassisk forstand) bryter ofte ut der treet er blitt skadet og fungert som inngangssår for soppen. Mye tyder på at chaga så lever symbiotisk med treet og fungerer som en endofytisk sopp, og ikke som en parasitt som tidligere antatt.

Frøteger - Lygaeidae : Frøteger har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever av plantesaft fra planter og trær, hovedsakelig frø som da ødelegges. Vi har kun 6 arter frøteger i Norge, og skadegjøreren på bjørk og or er Kleidocerys resedae , eller bjørkefrøtege som den kalles på dansk. Den finnes hovdesakelig på Sør- og Østlandet, men er og så registrert i Møre og Trøndelag. Under spesielle forhold kan den finnes på mange stauder, men den ødelegger ikke frøene her som flere andre teger gjør. Staudene benyttes som overvintringhabitat.

Heksekostsopp - Taphrinales : Soppsykdom som forårsaker at greinene blir kort og mister orienteringsevnen og vokser i alle retninger. Kraftige angrep av heksekost nedsetter treets tilvekst generelt. Er der snakk om angrep på mindre trær er det muligt å klippe dem av. Vokser neste bare på vanlig bjørk, men forekommer også hos plommer, epler og kirsebær.

Liten frostmåler - Operopthera brumata : Alle slags løvtrær, inkludert frukttrær og bærbusker er utsatt. Liten frostmåler har svinginger i bestanden med topp hvert 9.-11. år. I de årene det er herjinger kan liten frostmåler føre til store økonomiske tap. Larvene kan renske trærne for blad og blomster og slik redusere avlingene drastisk. De små lysegrønne larvene dukker opp tidlig, gjerne ved knopputspring der de graver seg inn og utholder blad- og blomsterknopper. Ved mindre angrep blir det en mer naturlig uttynning som kan være av det gode. Meisekasser og høy biodiversitet er den beste løsningen mot frostmålere. Limbelter på trærne har vist seg effektivt for å forhindre invasjon, de forhindrer den vingeløse hunnen å komme seg opp i trærne og legge egg.

Løvtredreper - Cossus cossus : Vanlig i lavlandet sør for Dovre, mer sjelden lenger nord. Påvist så langt nord som til Steigen i Nordland. Larven lever i eldre løvtrær, ofte bjørk, der den bruker 2-4 år på sin utvikling. Den foretrekker syke eller svekkede men likevel levende trær. Ofte fører angrep over flere år til at vertstreet dør.

Oreglassvinge - Synanthedon spheciformis : Funnet spredt nord til Tysfjord i Nordland. Arten er lett å overse, og er sannsynligvis vanligere enn antallet registrerte funn skulle tilsi. Larven lever i nedre deler av stammen av unge ore- (Alnus) eller bjørketrær (Betula).

Rødflekkglassvinge - Synanthedon culiciformis : Over hele landet. Sannsynligvis temmelig vanlig selv om den sjelden oppdages. Larven lever i mange til dels ikke-beslektede løvtrær, men hovedvertstreet er bjørk (Betula) og i noen grad or (Alnus). Larven er toårig. Det første året lager den ganger mellom barken og veden. Det andre året går den inn i selve veden.

Sørgekåpe - Nymphalis antiopa : Temmelig vanlig på Østlandet og Sørlandet. Sporadisk resten av landet. Larven lever som plantespiser på bjørk (Betula) eller andre løvtrær som seljearter (Salix), alm eller osp. Larvene lever selskapelig i et stort spinn. Sommerfuglen besøker ikke blomster, men oppsøker gjerne sårede trær for å suge sevje. På sensommeren besøker den frukthager for å suge væske fra råtten nedfallsfrukt.