Planteshop Frø- og plantekatalog Plantebistand Kurskalender Humle- og bieplanter Planter inndelt etter herdighetssone Plantepakker Hva er en skoghage? Bilder fra en skoghage Nitrogenfiksering Jorddekkere Vindbrytere Trær Busker Stauder Systemplanter Andre planter Skadeinsekter og nytteinsekter Plantesykdommer Planteformering Beskjæring Ugressmiddel Efferus veksthus på "Dyrking av Storhassel i Norge" på Skadeinsekter, nytteinsekter og plantesykdommer på Hvem er Efferus? Kontakt Åpningstider

Sopp

Sopp dukker naturlig opp i skoghagen etterhvert, spesielt mycorrhiza sopper - sopper som lever i symbiose med planter via røttene på plantene, og nedbrytningssopp som angriper levende og dødt treverk. I en skoghage er det fullt mulig å manipulere blandingen av sopp ved å innføre gode spiselige sopp.
Kultivering av sopp utendørs består i grove trekk av å forberede underlaget soppen skal vokse på, innpode soppsporene, deretter tar naturen seg av resten - med unntak av stedvis vanning der det blir veldig tørt.

Mycorrhiza sopper

Mycorrhiza koloniserer vertsplantens røtter hvor den får en relativt konstant tilførsel av karbohydrater. Til gjengjeld hjelper soppen planten med å suge opp vann og mineraler (Fosfor, boron, kobber, nitrogen, kalium, selenium, sulfur og sink). De aller fleste trearter, og mange stauder, toårige og årlige - ikke bare lever i symbiose med mycorrhizaer, men er avhengig av dem. Mycorrhizasymbiosen kan i tillegg redusere tørke og temperaturstress, øke røttenes levetid, forbedre nitrogenbindingsprosessen, gi beskyttelse mot sykdomsfremkallere. Soppsporene kan også transportere nitrogen og fosfor fra planter som har mye tilgang til mineraler til planter som vokser i mineralfattig jord - titalls meter unna. Planter som vokser med en ideel symbiose med mycorrhiza sopper kan gi 4-5 ganger så store avlinger en planter som ikke lever i symbiose i det hele tatt. Mycorrhiza soppene tåler de fleste jordsmonn, men er veldig sårbare for forstyrrelser i jorda, bar jordoverflate og nitrogenmangel. Moderne jordbruk er derfor fullstendig ødeleggende for soppen. De fleste mycorrhiza soppene er ikke knyttet til en spesiell plante, men vil danne symbiose med mange forskjellige arter. I listen under er noen utvalgte spiselige mycorrhizasopper, og i parantes står det hva de typisk former symbiose med.

Blek piggsopp - Hydnum repandum (Løvtrær og Nåletrær)
Bleklodden steinsopp - Boletus aestivalis (Løvtrær - særlig eik og bøk)
Blodsjaminjong - Agaricus silvaticus (Nåletrær)
Broket kremle - Russula cyanoxantha (Bladfellende trær)
Eikeskrubb - Leccinum quercinum (Eik)
Ekte kantarell - Cantharellus cibarius (Løvtrær og Nåletrær - særllig Douglas Fir og Eik)
Furumatriske - Lactarius deliciosus (Furu, gran)
Gaffelkremle - Russula heterophylla (Løvtrær)
Granmatriske - Lactarius sanguifluus (Gran, furu)
Gråmusserong - Tricholoma portentosum (Nåletrær)
Kjempeslørsopp - Cortinarius praestans (Bjørk og eik)
Klumpslørsopp - Cortinarius varius (Løvtrær)
Knollsjampinjong - Agaricus abruptibulbus (Gran)
Mandelkremle - Russula integra (Nåletrær - forvekslingsarter vokser for det meste i løvskog)
Mandelriske - Lactarius volemus (Løvtrær og nåletrær)
Mild gulkremle - Russula claroflava (Bjørk i fuktig jord)
Nøttekremle - Russula vesca(Løvtrær)
Olivenkremle - Russola olivacea (Bøk)
Rimsopp - Cortinarius caperatus (Nåletrær, bøk)
Rødbrun steinsopp - Boletus pinophilus (Furutrær)
Rødgul piggsopp - Hydnum rufescens (Gran, furu, bøk og sommereik)
Rødskrubb - Leccinum versipelle (Bjørk)
Sildekremle - Russula xerampelina (Løvtrær - særlig bøk og eik)
Sort trompetsopp - (Løvtrær og nåletrær) Storkremle - Russula paludosa (Løvtrær)
Søtvokssopp - Hygrophorus camarophyllus (Furutrær)
Traktkantarell - Craterellus tubaeformis (Lyng, Løvtrær og nåletrær)
Vanlig sleipsopp - Gomphidius glutinosus (Løvtrær)
Vinriske - Lactarius sangifluus (Løvtrær)

Primær nedbrytningssopp

Disse er de første soppene som setter seg på tømmer og stubber, og er typisk svært hurtigvoksende. Stubber i skoghagen er en potensiell kilde til problemer - spesielt på grunn av invaderende parasittsopper som honningsopper (Armillara spp), som etablerer seg på stubben og seinere sprer seg til friske trær. Det er svært energikrevende å fjerne stubber så en bedre og enklere måte er å kolonisere stubben med en annen fordelaktig sopp før problemet oppstår. Bruker du sporer til en god spiselig sopp, kan det ta alt fra noen få måneder til flere år før du kan høste sopp. Stubber med inntakte røtter er speielt gode for dette formålet, fordi vann blir konstant trukket opp via kapillærkraft gjennom døde treceller fra jorda. Stubber i delvis eller full skygge fungerer best. Gamle stubber kan bare oversees. De er allerede kolonisert av sopper.

Shiitake på stubbe

Bjørkeøsterssopp - Pleurotus pulmonarius (Stubber og tømmer fra løv- og nåletrær)
Blågrå Østerssopp - Pleurotus ostreatus (Stubber og tømmer fra løv- og nåletrær)
Blomkålsopp - Sporassis crispa (Stubber og tømmer fra nåletrær)
Koralkjuke - Grifola frondosa (Stubber og tømmer fra løv- og nåletrær)
Koralpiggkjuke - Hericium coralloides (Stubber og tømmer fra løv- og nåletrær)
Shiitake - Lentinula edodes (Tømmer fra løvtrær - særlig eik)
Stubbeskjellsopp - Kuehneromyces mutabilis (Stubber og tømmer fra løvtrær)
Svovelkjuke - Laetiporus sulphureus (Stubber og tømmer fra løv- og nåletrær)
Teglrød svovelsopp - Hypholama sublateritum (Stubber og tømmer fra løvtrær)
Vanlig svovelsopp - Hypholama capnoides (Stubber fra løv- og nåletrær)

Sekundær nedbrytningssopp

Bryter også ned trevirke, men kan dyrkes på sagflis, treflis og tømmer som allerede er brukt til å dyrke sopp. Disse soppene kan dyrkes i de mørkere stedene av skoghagen, ved å legge et lag av innpodet sagflis/treflis på bakken. Sagflis og treflis må være fersk og ideel blanding er 50/50 i volum. Våren er beste tid for innpoding. OBS. Konkurranse fra annen sopp er en større risiko her, slik at man trenger en stor innpodingsdose. Snegler er også et problem, slik at soppen bør høstes når den er ung.

Bjørkeøsterssopp - Pleurotus pulmonarius (Sagflis fra løv- og nåletrær)
Blågrå Østerssopp - Pleurotus ostreatus (Sagflis fra løv- og nåletrær)
Matblekksopp - Coprinus comatus (Sagflis fra hardt trevirke)
Shiitake - Lentinula edodes (Sagflis fra hardt trevirke - særlig eik)

Dyrking av primær nedbrytningssopp

Stubber

Det er best å innpode stubber på våren som står etter trær som er felt på seinvinteren eller våren. Det er lettest å innpode bladfellende trær. En vanlig fremgangsmåte er med innpodede treplugger. Drill hull i treet som passer til trepluggene. Bank inn pluggene, og hullet kan vokses igjen med ostevoks for å beskytte myceliet fra vær- eller insektsskader.

Små stubber gir avlinger tidligere enn store stubber, men de har et langt kortere sopp produserende liv. Hvor fort produksjonen går avhenger blant annet av tettheten i trevirket på stubben og vanninholdet i stubben. Man kan få sopp så fort som etter 8 uker, men normalt får man sopp etter 12-36 måneder.

Tømmer

Ferskt tømmer fra friske trær som er hogget ned på vinteren eller tidlig på våren benyttes. Kommersielle dyrkere benytter tømmer med en diameter på 10 cm fordi disse er lette å flytte og arbeide med. Det meste av hardved fra bladfellende trær kan benyttes, og her vil også sopp produksjonen variere mye med tetthetheten i trevirket. Mykere trær som or og bjørk produserer sopp svært fort, men produksjonen varer typisk bare i 4-5 år. Eiketrær kan gi produksjon først etter et par år, men kan da holde produksjonen gående i over 10 år. Tømmeret bør ikke ligge direkte på bakken, og det bør holdes kjølig og fuktig før det innpodes. Dette er for å unngå at andre sopper kommer først til. 2 måneder er maks lagringstid. Tømmeret bør ha uskadet bark og så lite greiner som mulig. En vanlig fremgangsmåte er med innpodede treplugger. Drill hull i treet som passer til trepluggene. Bank inn pluggene, og hullet kan vokses igjen med ostevoks for å beskytte myceliet fra vær- eller insektsskader. Hullene drilles med 10 cm avstand langs med stammen og med 5 cm avstand rundt stammen. Tømmer som viser null tegn til vekst etter 1 år bør fjernes.

Når tømmeret er gjennomkolonisert så kan du få soppen til å poppe ut ved å "sjokke" tømmeret. Dette gjør du ved å legge tømmeret i vann i ca 1 døgn. Slå deretter tømmeret i enden med en trehammer noen ganger. Dette fungerer med noen sopper som for eksempel shiitake, men ikke for østerssopp. Etter at tømmeret er gitt et sjokk, stilles de opp vertikalt mot et gjerde eller liknende. Ideelt står de i permanent skygge der det er litt luftgjennomstrømming. Shiitake produserer da sopp 10-20 dager. Mengde sopp som produseres kan være så mye som 1/3 av vekten til tømmeret den vokser på.