Blomstergruppe B-C. Delvis partenokarp. Høstes i oktober, og modner i november. Kan lagres til desember og litt lenger i kjølelager.

Fransk sort. Sorten ble funnet i 1788 i Normandie i en hage og ble oppkalt etter hageeiers kone. Den ble tidlig distribuert i England og USA der den ble godt mottatt. Til Norge kom sorten omkring 1830. Av frukttellinga i 1946 kan man se at 2500 trær er plantet i landet, hovedsakelig i fjordbygder fra Oslo til Sunnmøre.

Frukten er middels stor til stor med lang pære- til flaskeform. Skallet er glatt og matt. Grunnfargen er gulgrønn med brunrød til sterk rød dekkfarge med mange små lysebrune punkter på solsiden. Brun rust ved stilk og beger og mindre spredte flekker hist og her. Fruktkjøttet er gulhvitt, litt kornet, saftig, søtt med vinaroma og nesten smeltende. Svært god spisepære.

Sorten er ikke spesielt hardfør, og det er kun i de lavereliggende strøk ved Oslofjorden, på Sør- og Vestlandet at det klarer seg igjennom en vanlig kald vinter. Sorten trenger en varm og lang sommer om fruktene skal nå full modning. Sorten trenger varm, dyp jord, helst noe leirholdig sandjord. Vokseplassen må være lun og solrik. Tynning av kart kan være nødvendig i år med mye fruktsetting. I voksen alder trenger treet mye næring uten for mye nitrogen. Treet vokser kraftig, blir stort med opprette greiner og danner en kjegleformet, høy og tett krone. Sorten vokser bra på frøstammer men blir som regel alt for stort, på kvede har den noe kort levetid. Kommer seint i bæring på frøstamme, og den tar hvileår etter rike fruktår. Gir svært gode avlinger om den får godt stell, noe krevende å beskjære.

Utsatt for skurv med påfølgende frukttrekreft, også i strøk med lite nedbør. Utsatt for bormangel som viser seg ved sprukne frukter.