Viktig melding!

Vi utfører for tiden omfattende vedlikehold som forberedelse til den nye nettstedet. I løpet av denne perioden kan du støte på følgende problemer:

  • Bilder vises ikke
  • Koblinger som er ødelagte eller fører til manglende sider
  • Innhold som ikke vises riktig
  • Utdatert eller feilaktig informasjon
  • Funksjonelle elementer (som skjemaer eller knapper) fungerer ikke
  • Feil eller uventet oppførsel
  • Navigasjonsproblemer eller ødelagte menyer

Hvis du opplever noen av disse eller andre problemer, kan du gi oss beskjed ved å sende en e-post til teknisk@efferus.no . Tilbakemeldingene dine er uvurderlige for å hjelpe oss med å forbedre nettstedet. Takk for din tålmodighet og forståelse.

Kaupanger - Eple
Malus domestica

Blomstergruppe D. Eplets høstetid er i oktober, mens modningstiden er fra desember. Holder seg til mars.

Trolig en norsk sort som en før trodde kom fra gården Kaupanger i Sogn. Andre har derimot hevdet at sorten er mye eldre i Hardanger enn i Sogn og således ikke har fått sitt navn fra gården Kaupanger. Ifølge opplysninger fra Sogn menes det at sorten ikke kan være eldre enn fra 1800-tallet, mens trær som er fra 1700-tallet eller eldre har vært kjent i Hardanger. Sorten har vært mest plantet på Vestlandet, men fra slutten av 1800-tallet ble den også plantet litt i de beste fruktbygdene på Øst- og Sørlandet.

Frukten er middels stor, flattrykt, til dels noe skeiv, men ellers jevn og regelmessig med rundt tverrsnitt. Skallet er glatt og litt fettet med glans. Den har grønngul, etter hvert gul grunnfarge og mørkerød grunnfarge med mørkere punkter og striper på solsiden. Eplet blir ofte rødflammet eller stripete på skyggesiden. Det har fine, lite synlige skallpunkter. Tydelig aroma. Kjøttet er gulhvitt, fast, mørt og saftig med søt, vinsyrlig smak og svært god aroma. Svært god bordfrukt med svært god kvalitet.

Sorten er dessverre ikke spesielt hardfør. I kyststrøk med mye nedbør passer den heller ikke. Fruktene når normal utvikling i de gode fruktbygdene på Sør- Øst- og Vestlandet. Sorten blir best utviklet i veldrenert varm og dyp blandingsjord. Passer ikke i sterkt leir- eller sandholdig jord. Treet er kraftigvoksende. Det blir til slutt svært stort og danner en bred krone. På en sterktvoksende grunnstamme begynner sorten å bære middels tidlig, etter hvert rikt og årvisst. Den bør imidlertid podes på svaktvoksende grunnstamme som kan gjøre den mindre utsatt for sykdom.

Det kan angripes av frukttrekreft og teger.