Herrepære - Pære
Pyrus communis

Blomstergruppe B. Svært god bestøver, noe partenokarp. Frukten høstes i siste halvdel av september. Den kan lagres ut i oktober. På kjølelager holder den seg til november, fruktene må være fullmodne. Er sommeren varm forkortes holdbarheten.

Sorten er trolig Belgisk alt opp av en major Esperen. Den ble spredt til alle pæredyrkende land fra 1830 til 1850 og ble svært godt mottatt. Den ble først solgt fra planteskoler i Norge i 1875. Kun 1,7 % av pæretrærne i Norge, nær 2000 trær, var Herrepærer ved frukttellinga i 1946. Den ble mest dyrket rundt Oslofjorden.

Frukten er middels stor, mindre på eldre trær. Toppformet, noen ganger mer bergamottformet. Skallet er nesten glatt. Lysegrønn til grønngul grunnfarge, oftest uten rød dekkfarge. Fine skallpunkt. Gråbrun rust ved stilk, ofte også ved beger, noen ganger sammenhengende rustflekker nedover frukten fra stilkenden. Fruktkjøttet er hvitt med grønnlig skjær, svært fint, lite kornet når frukten er godt utviklet, smeltende, saftig, søt, krydret, høstet seint får den ofte usmak. Svært god spisepære.

Treet er hardført og greier seg godt i lavereliggende innlandsstrøk på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. Frukten kan også utvikle seg nokså bra der sommeren er noe kortere og mindre varm. Sorten trives i jord som er veldrenert, men ikke for tørr. Lett sort å dyrke og svært egnet for nybegynnere. Treet vokser middels kraftig, etter hvert svakt, og danner oftest en vid og rund krone med mange likeverdige hovedgreiner. Kan dyrkes på frøstammer og kvedegrunnstammer, men fruktene har lett for å bli noe mindre på kvedegrunnstammene. Sorten bærer tidlig, rikt, men ofte med veksel etter gode fruktår. Ved stor fruktsetting bør karten tynnes.

Sorten er mottagelig for skurv og andre soppsykdommer.