Transparente Blanche - Eple
Malus domestica

Blomstergruppe A. Modner i august. Kort holdbarhetstid.

Stammer trolig fra Baltikum og ble i lang tid dyrket i Estland og Latvia under mange forskjellige navn. De første podekvistene ble sendt til Frankrike omkring midten av 1800-tallet og den ble rundt 1900 kjent og dyrket i Norge.

Frukten er middels stor og har en noe varierende form, ofte fra rundt kjegleformet til langt eggformet. Tydelige kanter går nedover frukten, ofte som en søm langs ene siden. Middels tykt, sprøtt og glatt skall som blir fettet ved fullmodning. Ensfarget hvitgul, med store grålige og lett synlige skallpunkter. Fruktkjøttet er gulhvitt, mørt og saftfullt. Vinsyrlig smak med svak aroma. Svært god bordfrukt og fin salgsvare.

Sorten er svært hardfør. Ved forsøksstasjonen på Ås har man opplevd at hele felt med Gravenstein er døde når våren kommer, mens trær av sorten Transparente blanche som ble plantet innimellom for pollinering var helt uskadde. Denne sorten sto også helt uskadd lenger inn og nord i Østlandet under de kalde vintrene på 80-tallet med temperaturer under minus 30 °C. Kanskje et av de beste sommereplene her til lands. Den er best å dyrke i ikke alt for nedbørsrike områder. Skal det bli pen salgsvare bør jorda ikke være for tung og vannholdig. På svært tørr jord har fruktene lett for å bli små og falle av. Treet vokser som yngre middels kraftig og opprett og etter hvert temmelig svakvoksende og har gjerne en noe rund krone. Treet blir ikke stort. Dyrkes den på svaktvoksende grunnstammer må den tynnes. Sorten bærer tidlig, også på frøstammer, og bærer som regel også rikt og årvisst. Fruktene bør henge på treet til de er spisemodne, men skal de fraktes må de høstes noe før om de skal tåle transport. Jo lenger før fullmodning de plukkes jo mer forringes smakskvaliteten.

Sorten har god motstandsdyktighet mot sykdommer, men i nedbørsrike områder får den lett frukttrekreft.