Flere bilder av Drue
Drue

Drue - Vitis riparia

Navn Drue
Samisk navn Viidnamuorji, Viidnemuorji
Latinsk navn Vitis riparia
Familie Vinfamilien eller vinrankefamilien
Herdighetssone
Frøbehandling KS6
Spiselig
Medisinsk  
Kjente farer Ingen kjente
Bladfellende/Eviggrønn Bladfellende klatrebusk
Ytelsesevne 4
Jorddekkende egenskap 2
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet SF

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Bladfellende klatrebusk fra Nord Amerika som kan klatre opptil 15 meter. Bærer store klaser av frukter fra august til september, men smaker best etter en frostnatt. Liker noe kalkholdig jord. Noe utsatt for seinfrost, men er eller svært vinterherdig. Egnet som syltetøy og saft. Motstandsdyktig mot sykdommer som går etter mer klassiske druesorter. Er derfor også velegnet som grunnstamme for andre druesorter.

Formering av drue (Vitis riparia)

          : Lett
     : Noe vanskelig
  : Svært vanskelig

Frø: Bløtlegg i 24 timer før stratifisering. Spirer normalt på våren etter kuldestratifisering, men kan trenge en ekstra vinter med stratifisering.

Avleggere: Slageavleggere på våren.

Stiklinger:Hardvedstiklinger på 15- 30 cm av denne sesongs vekst i desember og januar. Korte 5 cm lange seksjoner av stammen med kun ett skudd på toppen kan også benyttes. Lag da et skadekutt (strimmel av bark) på 3 cm ved basen av stiklingen. Frostfritt nødvendig, bunnhete øker dramatisk suksessraten.

Poding: Pisk og tunge. Sorter (også fra Vitis vinifera) på grunnstamme fra frø. En eller flere podekvister.

Drue (Vitis riparia) sorter

Beta: Svært voksevillig og godt utprøvd i Finland.

Skadeinsekter og sykdommer på druer

Flekkvingefruktflue - Drosophila suzukii: Denne alvorlige skadegjøreren ble første gang fanget i feller på norsk friland i august 2016. Formerer seg på alle typer myk frukt, deriblant bringebær, bjørnebær, blåbær, jordbær, kirsebær, plommer og druer. Kirsebær og bringebær regnes som særlig attraktive. Skadeomfanget er størst i høstproduksjon av bær. Nibio antar at vinteroverlevelsen i Norge er svært dårlig, men kilder andre steder beskriver den som svært tilpasninsdyktig, også i kaldere strøk.

Gråskimmel - Botrytis cinerea: Soppen er en svak parasitt da den trenger svekket vev eller sår for å infisere. Særlig bær er utsatt, men stengelen kan også bli angrepet av denne soppen. Det er spesielt i tette bestander med overvanning eller i nedbørrike vekstsesonger angrep kan bli omfattende. Smitten overlever mange år i jorda. I bringebær, bjørnebær, stikkelsbær og hageblåbær overvintrer gråskimmel hovedsakelig i årsskudd som hvileknoller, og de utgjør en viktig smittekilde for neste sesong.

Viktige forebyggende tiltak er å unngå for tette plantebestand og gjennomføre god hygiene i kulturen. En bør unngå mekaniske og andre fysiske skader på plantene.

Skjoldlus - Coccoidea: Skjoldlus er plantelus som lever av å suge ut plantesaft fra plantenes stengel eller bladnerver. De fleste har et skjoldformet utseende og enkelte er derfor godt kamuflert fordi de ikke direkte ligner et insekt. De første symptomene på angrep av skjoldlus ses ofte som et klistrete og skinnende belegg på bladoversiden, kaldt "honningdugg" (samme som hos bladlus).

Kommaskjoldlus - Lepidosaphes ulmi, er den vanligste og mest skadelige skjoldlusarten som angriper frukttrær i Norge. I Norge er kommaskjoldlus funnet på følgende vertplanter: Betula pendula (hengebjørk), Buxus sempervirens (buksbom), Cotoneaster sp. (mispel), Malus domestica (eple), Prunus spinosa (slåpetorn), Pyrus c. cult (pære) og Quercus robur (sommereik). Kommaskjoldlus er utbredt sør for Trøndelag, men utbredelsen er fremdeles dårlig kjent.

Epleullskjoldlus - Phenacoccus aceris, har også fått en viss utbredelse i Norge men skaper sjelden problemer av betydning. Den produserer imidlertid mye honningdugg og skaper fotosynteseproblemer. Siden de sterkeste angrepene i Norge er blitt registrert i hager med stor kjemikaliebruk, så kan man regne med at vi har effektive nyttedyr, som kan og bør utnyttes i kampen mot dette skadedyret.

Bekjempelse bør settes inn når eggene klekkes og larvene er på vandring før de utvikler skjold. På friland er frukttrær og drueranker mest utsatt. Det finne flere spesialiserte rovinsekter til ulike skjoldlusgrupper. Høy biodiversitet er derfor svært viktig ved bekjempelse av skjoldlus. I sørligere land fins en rekke arter marihøner og snylteveps som angriper kommaskjoldlus, men få av disse ser ut å være utbredt hos oss. Men ofte kan man se hull i skjoldet på skjoldlus, som uten tvil må skyldes angrep av snylteveps eller predatorer.

Veksthussnutebille - Otiorhynchus sulcatus Skadedyr på både urteaktige og treaktige planter. På friland i Norge finnes snutebillen i kyststrøk fra Østfold til Nord-Trøndelag. Innendørs finnes den over hele landet. Billen stammer opprinnelig fra Europa, men har blitt spredd til store deler av verden med infisert plantemateriale. De voksne billenes gnag i bladranden har vanligvis liten betydning for plantenes utseende og vekst, men gnagene er karakteristiske og røper om billene er til stede. Larvenes gnag på røttene er derimot av større betydning. Som unge spiser de opp fine planterøtter, som eldre gnager de på grove røtter, rothals og knoller. Plantene svekkes og vil i mange tilfeller dø. I Norge er jordbær og druer på friland særlig utsatt.

Vinmeldugg - Uncinula necator: Mange kultiverte druearter er utsatt, mens V. riparia er mer resistent. For å forhindre spredning gjelder det å fjerne angrep så tidlig som mulig på forsommeren. Melduggen trenger fuktig og vindstille miljø og er ikke et tema i utendørs dyrkingav druer i Norge