Flere bilder av Vintereik
Vintereik

Vintereik - Quercus petraea

Navn Vintereik
Latinsk navn Quercus petraea
Familie Bøkefamilien
Herdighetssone
Frøbehandling Id
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer Ingen kjente
Bladfellende/Eviggrønn Bladfellende tre
Ytelsesevne 2
Jorddekkende egenskap -
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet SF

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Tre som vokser opptil 40 meter høyt og 25 meter vidt. I Norge er vintereik (Quercus petraea) og sommereik (Quercus robur) vanlig viltvoksende eiketrær som gir svært store avlinger av nøtter enkelte år innimellom. Disse inneholder imidlertid ganske store mengder giftige tanniner eller garvestoffer som må fjernes før bruk. Disse er imidlertid relativt lette å fjerne siden de er vannløselige. Steineik er en nær Sør-europeisk slektning som inneholder svært lite garvestoffer som kan benyttes rå uten behandling hvis de er uten bitter smak. Fra frø bærer Steineik nøtter etter 3-5 år.

Eikenøtter kan tørkes til mel og benyttes til blant annet brødbaking. For å lage eikemel tørker man nøttene minst en uke etter innsamling. Deretter kan nøttene deles på langs og nøttekjernen frigjøres. Nøttekjernene males i ei kvern eller annet egnet utstyr. For å fjerne garvestoffer helles kvernede nøttekjerner på glass med lokk og fylles helt fulle med vann og settes i kjøleskap. 2 ganger daglig fjernes så mye vann som mulig og glass med kvernede kjerner etterfylles med rent vann. Etter 3-4 dager eller når vannet som helles av begynner å bli klart, er melet klart til bruk. Ristede eikenøtter kan også benyttes som et kaffe substitutt. Eikenøtter høstes etter at de har falt av trærne. Nøtter kan lagres kjølig i mange måneder.

Sommereik har kort stamme, svært kort bladstilk, men lang nøttestilk. Vintereik er motsatt med lang stamme, lang bladstilk, men kort nøttestilk, og bladene kan henge delvis på om vinteren. Sommereik er den mest hardføre og vokser i lavlandet på Østlandet og langs kysten nord til Møre og Romsdal. Helt nord til Troms finnes imidlertid velvoksende plantede sommereiker. Vintereik vokser i kyststrøk fra Drøbak og Vestfold til Nordfjord. I områder hvor begge artene vokser kan det være vanskelig å skille de to siden de krysser seg med hverandre og lager mellomformer.

Eik oppnår svært høy levealder og er blant treslagene som bruker lengst tid på å brytes ned og huser i nedbrytningstiden et svært stort biologisk mangfold. Eldre eik er ofte vanskelig å aldersbestemme siden den ofte er uthult av forskjellige råtesopper. Siden det ikke har vært restriksjoner på hogst av eik i Norge slik det har vært i Sverige, så har eikeskogene i Norge stort sett blitt hogget ned og erstattet med rasktvoksende gran som gir større fortjeneste. Der jorda er for skrinn for gran kan det fremdeles finnes eikeskoger. Større eik finnes derfor stort sett som tuntrær og den første fredninga kom i 1914.

Formering av vintereik

          : Lett
     : Noe vanskelig
  : Svært vanskelig

Frø: Eikenøtter tørker fort ut og må lagres fuktig og kjølig og bør såes så snart det er mulig. Må beskyttes mot gnagere. Utvilkler dype pålerøtter og må overføres tidlig på permanent voksested.

Beskjæring av vintereik

Beskjæres i dvaleperioden. Trenes som en standard sentral leder, der målet er en klar stamme på 1/4 høyde av treets lengde ved treets tredje eller fjerde vekstsesong. Seinere formativ beskjæring er ikke nødvendig. Eldre trær kan få endel døde greiner som kun bør fjernes av profesjonelle. Treet kan styves hvis man ønsker et nytt tre.