Flere bilder av Kirsebær
Kirsebær

Kirsebær - Prunus cerasus

Navn Kirsebær ('Surkirsebær')
Samisk navn Kirsamuorji, čirsa
Latinsk navn Prunus cerasus
Familie Rosefamilien, steinfruktunderfamilien
Herdighetssone
Frøbehandling X
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer Tilhører en planteslekt hvor de fleste plantene produserer blåsyre (i bladverk og frø) og er lett gjenkjennelig ved bitter smak. I små mengder forbedrer blåsyre fordøyelsen, i store mengder er den dødelig. Kokepunkt for blåsyre er 25 grader celsius
Bladfellende/Eviggrønn Bladfellende tre
Ytelsesevne 3
Jorddekkende egenskap -
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet SF

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Tre som blir opptil 6 meter høyt. Bærer røde frukter på 18 mm som er spiselige rå. NB! Frøet bør ikke spises hvis det smaker bittert, se tabell. Har samme utfordring hva fugler angår som morell, som kan løses med samme type grunnstamme. Kirsebær kan også plukke i begynnelsen av modningsfasen før fuglene blir altfor interessert. Tåler mer skygge enn moreller og er mindre utsatt for seinfrostskader. Beskjær syke og døende greiner for å unngå sykdom.

Konservering av kirsebær

Kirsebær, syltet (pickles)
Kirsebær, tørket

Formering av kirsebær

          : Lett
     : Noe vanskelig
  : Svært vanskelig

Poding:Pisk og tunge eller flisspiring. Gisela (2 meter) er egnet grunnstamme som gir en årlig avling på 3-8 kg pr tre/busk. Trenger fruktbar jord. På en grunnstamme av Colt blir treet 3-5 meter høyt og gir en årlig avling på 13-18 kg.

Kirsebær sorter

Morello: Store mørke frukter egnet for syltetøy og saft.

Skadeinsekter og sykdommer på kirsebær

Bjørkefrostmåler - Operophtera fagata: Bjørkefrostmåler er utbredt i lavlandet over hele det sørlige Norge og finnes nord til Troms. Den ligner på liten frostmåler, men er langt fra så utbredt som denne. Larvene spiser knopper og blader på mange busker og trær fra tidlig på våren, og noen ganger kan den opptre i ganske store antall. Bjørkefrostmåler har bjørk som sin viktigste vertsplante og kan opptre med masseangrep. Bøk, eik, rogn, alm, er også viktige vertsplanter. Den kan opptre på plomme, eple, kirsebær, hageblåbær og solbær - og kan i Danmark gjøre riktig store innhugg på disse. Dens betydning som skadedyr i Norge er uklar, men det kan være at liten frostmåler feilaktig har fått skyld for endel angrep.

Bladlus - Aphidoidea : Både røtter, stengler, blader, blomster og frukter og bær kan angripes af forskjellige arter. De første symptomene på angrep av bladlus ses ofte som et klistrete og skinnende belegg på bladoversiden, kalt "honningdugg". Dette er bladlusenes sukkerholdige ekskrementer. Samtidig indikerer det at lusene finnes høyere oppe i treet. Sotdugg kan oppstå, som er et sotaktig belegg på bladene forårsaket av forskjellige saprofyttiske konidiesopper som spiser honningduggen. Disse skader ikke plantevevet, men kan hemme fotosyntesen. Bladlusskader ses ofte som krøllede, abnorme skudd, som utvikles som et resultat av direkte suging. Bladlus plasserer seg der er størst konsentrasjon av næring (sukker og aminosyrer), i knopper og på spissen av planteskudd.

Bladlus har mange naturlige fiender, men disse forhindres ofte fra å komme til bladlusene da lusene svært ofte drives eller gjetes av maur. Maurfeller åpner for rovinsekter. Jordekkeplanter som fordriver maur eller bladlus forebygger. Mange naturlige bladlussprayer er effektive, eksempelvis laget av bastard indigo.

Flekkvingefruktflue - Drosophila suzukii: Denne alvorlige skadegjøreren ble første gang fanget i feller på norsk friland i august 2016. Formerer seg på alle typer myk frukt, deriblant bringebær, bjørnebær, blåbær, jordbær, kirsebær, plommer og druer. Kirsebær og bringebær regnes som særlig attraktive. Skadeomfanget er størst i høstproduksjon av bær. Nibio antar at vinteroverlevelsen i Norge er svært dårlig, men kilder andre steder beskriver den som svært tilpasninsdyktig, også i kaldere strøk.

Frukttrebladveps - Caliroa cerasi: Den voksne frukttrebladvepsen er glinsende svart og er ca. 5 mm lang. Den har svarte, snegleligende larver som blir 6-8 mm lange. De skjelleterer bladverket så bare nervene blir stående tilbake i gnaget. De finnes særlig på pære og kirsebær.

Frukttrebladveps betyr vanligvis lite som skadedyr på frukttrær, men 2. generasjonslarver kan forårsake tidlig bladavfall og mindre størrelse på fruktavlingen.

Frukttremidd - Panonychus ulmi: Utbredt i Sør-Norge. Den overvintrer som egg på barken. Tidlige angrep fører til lyse parti i bladene. Kraftige angrep av frukttremidd kan føre til reduserte avlinger på grunn av redusert fotosynteseaktivitet. Kraftige angrep fører også til redusert blomsterknoppdannelse og redusert avling året etter.

Kjøper du tre ved plantesenter kan det vær lurt å inspisere treet før kjøp. Den har svært mange naturlige fiender, men bruken av store mengder kjemiske midler har ødelagt for de viktigste naturlige fiendene - rovmiddene. Variert vegetasjon skaper gode habitat for naturlige fiender.

Frøteger - Lygaeidae: Frøteger har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever av plantesaft fra planter og trær, hovedsakelig frø som da ødelegges. Vi har kun 6 arter frøteger i Norge, og skadegjøreren på bjørk, or, kirsebær og rogn er Kleidocerys resedae, eller bjørkefrøtege som den kalles på dansk. Den finnes hovdesakelig på Sør- og Østlandet, men er og så registrert i Møre og Trøndelag. Under spesielle forhold kan den finnes på mange stauder, men den ødelegger ikke frøene her som flere andre teger gjør. Staudene benyttes som overvintringhabitat.

Grå knoppvikler - Hedya nubiferana: Grå knoppvikler er utbredt i alle fruktstrøk i Norge. Når frukttrærne skyter skudd på våren, kommer viklerlarvene frem og spiser på disse. De vikler typisk bladene sammen. Senere går de på blomstene der de kan gjøre stor skade. Larvene forpupper og blir sommerfugler og legger egg rundt på bladene i juni. Larvene fra disse eggene lager skader på de nær ferdig utviklede fruktene

Viklerlarverne har en del fiender og en hage med mange forskjellige planter og plantemiljøer vil fremme utviklingen og tilstedeværelsen av disse naturlige fiender, særlig viktig er artene av snyltevepser. Fugler, især meiser er vigtige! Om våren kan man se hvordan flere meisefugler vimser rundt i trærne på jakt etter larver.

Grå monilia - Monilia laxa: Kirsebær er spesielt utasatt, og den er den vanligste sykdommen som gir avlingstap. Angrepne frukter blir først brune og senere sporulerar soppen i små grå puter. Desse fruktene vil tørke inn og bli «mumifiserte» og blir hengende igjen på treet som viktige smittekilder året etterpå. Soppen vil vokse nedover i blomsterstilken og inn i fruktgreina.

Gul monilia: Sykdom på frukttrær forårsaket av sekksporesoppen Monilinia fructigena, med konidiestadiet Monilia fructigena. Den fører til en brun råte på fruktene, særlig senhøstes, og på lageret.

Alle tiltak i hagen som reduserer skade på fruktene av insekt eller andre årsaker, vil redusere skaden av monilia.

Heggeflekk - Blumeriella jaapii: Sopp som fører til tidlig bladfall og redusert avling og dårligere kvalitet på avling av kirsebær, moreller er mindre mottagelig. I Norge er sykdommen funnet på hegg nord til Troms fylke. På kirsebær får bladene først røde små flekker. Ved sterkere angrep blir bladene gule og faller av, og fruktene vil da ikke utvikle seg normalt. Tidlig bladavfall på grunn av heggflekk fører også til dårligere vinterherdighet med følgen at greiner kan dø. Ved angrep over flere år kan også hele trær dø.

Heggflekk unngås ved å benytte resistente sorter. Ved å fjerne blader før spredning av askosporer starter om våren så vil mye av smittepresset fjernes.

Honningsopper - Armillaria spp. Undervurdert aktør som kan angripe via inngangssår i røtter. Angrep via røtter gir seg gjerne utslag i at en del av busken dør som hører til den delen av rota som er angrepet. Angrep kan fremtre ganske forskjellig. Noen arter honningsopp kan leve mange år i kjerneveden der den angriper cellulosen og lager hølråte. Aggressive angrep kan føre til at yngre busker dør allerede etter ett år. Hos eldre trær avtar skuddveksten. Honningsopp går ikke langt opp i treet. Honningsopper angriper gjerne levende trær fra en stubbe eller tømmerstokk via soppmycelstrenger og rhizomfer som brer seg utover skogbunnen fra denne basen. Det er slike angrep som ofte blir problematiske fremfor spredning av sporer. Tørkestress er ofte en grunn til at honningsopper klarer å invadere friske trær. Utseende på angrep mistolkes ofte som tørkeskader.

Den beste måten å forhindre angrep er ved forebygging. Unngå at stubber og tømmer blir infisert. Innpod med annen sopp som koloniserer stubben Man kan få betydelige problemer med honningsopp om man etablerer en frukthage på bunn av nyhogd (gran)skog.

Kirsebærsommerfugl - Nymphalis polychloros: Svært sjelden med enkeltfunn rundt Oslofjorden. Larven lever selskapelig på løvtrær som selje, osp, alm, kirsebær, morell, pære og eple (Malus).

Liten frostmåler - Operopthera brumata: Alle slags løvtrær, inkludert frukttrær og bærbusker er utsatt. Liten frostmåler har svinginger i bestanden med topp hvert 9.-11. år. I de årene det er herjinger kan liten frostmåler føre til store økonomiske tap. Larvene kan renske trærne for blad og blomster og slik redusere avlingene drastisk. De små lysegrønne larvene dukker opp tidlig, gjerne ved knopputspring der de graver seg inn og utholder blad- og blomsterknopper. Ved mindre angrep blir det en mer naturlig uttynning som kan være av det gode. Meisekasser og høy biodiversitet er den beste løsningen mot frostmålere. Limbelter på trærne har vist seg effektivt for å forhindre invasjon, de forhindrer den vingeløse hunnen å komme seg opp i trærne og legge egg.

Rosesikade - Edwardsiana rosae: Rosesikade er ofte et plagsomt skadedyr på rose som er hovedvertplanten. Den lever også på eple, pære, plomme, kirsebær, rogn, hagtorn, hassel og på bærvekster som jordbær, bringebær og bjørnebær.Skaden av rosesikade på frukttrær og bærbusker er oftest uvesentlig.

Rødvorte - Nectria cinnabarina: Saprofytt eller nedbryter som trenger inn i dødt plantemateriale på busker og trær. Kan fungere som skadegjører på levende busker og trær selv om den ikke kan vokse på levende plantevev. Soppen utskiller enzymer som dreper omkringliggende plantevev, og kan slik lage inngangssår for andre patogener.

Rødvorte finnes overalt og er en typisk generalist eller opportunist som vokser på mange arter. Beskjær bort infiserte grener, men vær da nøye med å lage rene kutt der treet/busken lettere kan lage sårhelingsvev. Beskjæring bær gjøres på det tidspunkt som er mest egnet for arten, og bør også gjøres på døde greiner som ikke er infisert av rødvorte.

Sekundære saprofytter: Soppinfeksjoner som følger andre soppinfeksjoner og andre skader ødelegger for lagring og smitter andre lagrede frukter: Fruktskimmel (Rhizopus stolonifer) og penselskimmel (Penicilium sp.)

Stenfrukt bakteriekreft - Pseudomonas syringae: Den alvorligste sykdommen på kirsebær, og påfører store tap som følge av døde trær. 'Fanal' er en svært mottagelig sort og bør derfor unngås. Er større problem på yngre trær som kan avgå med døden i løpet av et år. Ofte dør hele greinpartier på yngre og eldre trær, men eldre trær vil som regel komme seg med tiden. Vanskelig å diagnostisere siden baktierien kan ligge skjult i plantevevet før den bryter ut.

Det finnes motstandsdyktige sorter. Unngå beskjæring i fuktige perioder. Fjern smittemateriale fra hagen. Unngå dårlige jordforhold og overgjødsling med nitrogen. Unngå tørkestress på yngre planter og unngå vannsyk jord, og plant på steder som lett tørker opp etter regnskyll.

Stor frostmåler - Erannis defoliaria: Larvene lever på ulike løvtrær, inkludert frukttrær og bærbusker. Frostmålerene går helst på eple, mens pære og plomme er minst utsatt. Blader og blomster på hele trær kan bli snauspist enkelte år. Det har vært flere masseutbrudd, særlig på eik i skogområdene langs sørlandet. Der har store skogsområder blitt snauspist. Snauspising påvirker veksten hos trærne. Men den fører sjelden til at trærne dør. Meisekasser og høy biodiversitet er den beste løsningen mot frostmålere.

Sølvglans - Chondrostereum purpureum: Sølvglans forårsakes av parasittsoppen Chondrostereum purpureum, som er en relativt vanlig og svært skadelig sykdom i de fleste fruktartene. Den er spesielt fremtredende i rosefamilien.

Ved angrep av sølvglans blir det hulrom mellom det ytre cellelaget og resten av bladplata. Bladene blir seende matte og litt sølvaktige ut, og beskjærer man infisert grein vil man se en sort marg. Når buskene er i ferd med å dø helt ned, dukkar det opp tett i tett med kjuker oppover som videre blir en smittekilde for andre vekster.

Sølvglans er vanlig på frukttre, spesielt på plomme og moreller, men også eple, pære og kirsebær kan få angrep. Soppen er også registrert på solbær, rips, gran, furu og mange løvtre.

Beskjær infisert materiale med sterilt verktøy for å unngå spredning. Ved kraftigere angrep anbefales nedkjæring av hele trær og busker. Beskjæring av plommer og kirsebær sommerstid anbefales, siden sølvglans ikke sporulerer før på høsten og kan dermed ikke angripe åpne beskjæringssår. Sommerstid er det også mulig å se hvilket materiale som er infisert.