Flere bilder av Morell
Morell

Morell - Prunus avium

Navn Morell ('Søtkirsebær')
Latinsk navn Prunus avium
Familie Rosefamilien, steinfruktunderfamilien
Herdighetssone
Frøbehandling X
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer Tilhører en planteslekt hvor de fleste plantene produserer blåsyre (i bladverk og frø) og er lett gjenkjennelig ved bitter smak. I små mengder forbedrer blåsyre fordøyelsen, i store mengder er den dødelig. Kokepunkt for blåsyre er 25 grader celsius
Bladfellende/Eviggrønn Bladfellende tre
Ytelsesevne 3
Jorddekkende egenskap -
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet SF-SS
'Burlat' - P. avium gr.stamme

Podet februar 2018, leveres sommer 2018

Antall
'Dønnisens gule' - P. avium gr.stamme

Podet februar 2018, leveres sommer 2018

Antall
'Huldra' - P. avium gr.stamme

Podet februar 2018, leveres sommer 2018

Antall
'Lapins' - P. avium gr.stamme

Podet februar 2018, leveres sommer 2018

Antall
'Lapins' - Prunus avium gr. stamme

3 år gammel

Antall
Utsolgt
'Merton Glory' - P. avium gr.stamme

Podet februar 2018, leveres sommer 2018

Antall
'Stella' - P. avium gr.stamme

Podet februar 2018, leveres sommer 2018

Antall
'Sunburst' - P. avium gr.stamme

Podet februar 2018, leveres sommer 2018

Antall
'Sweetheart' - P. avium gr.stamme

Podet februar 2018, leveres sommer 2018

Antall
'Ulster' - P. avium gr.stamme

Podet februar 2018, leveres sommer 2018

Antall
'Ulster' - Prunus avium gr. stamme

3 år gammel

Antall
Utsolgt

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Tre som blir opptil 18 meter høyt og 7 meter vidt. Bærer røde frukter på 20 mm som er spiselige rå. NB! Frøet bør ikke spises hvis det smaker bittert, se tabell. Moreller har tradisjonelt vært et litt vanskelig tre, pga at treet er stort og krever håndplukking, samt at fugler stikker av med fruktene hvis du ikke beskytter treet. Det har imidlertid dukket opp en ny dverggrunnstamme (Gisela: 2.5-3 meter) for morelltrær som gjør plukkejobben mer praktisk og som gjør de mye lettere å beskytte mot fugler. I tillegg finnes en rekke sorter som ikke bærer røde frukter, som i seg selv gjør fruktene mindre attraktive for fugler. Beskjær syke og døende greiner for å unngå sykdom.

Formering av morell

          : Lett
     : Noe vanskelig
  : Svært vanskelig

Poding:Pisk og tunge eller flisspiring. Gisela (2.5-3 meter) er egnet grunnstamme som gir en årlig avling på 10-20 kg pr tre/busk. Trenger fruktbar jord. På en grunnstamme av Colt blir treet 8-10 meter høyt og gir en årlig avling på 15-55 kg.

Grunnstammer: Søtkirsebær (Prunus avium) fra frø eller klon er vanligst å benytte som grunnstamme. Mindre kjent er det kanskje at Prunus mahaleb og Prunus pensylvanica er en god del mer hardfør. P. mahaleb sørger også for at klonen kommer tidligere i bæring, men treet er noe kortlevd.

Morell sorter

Burlat: Den tidligste morellsorten, med bær som modner fra St. Hans. Store, hjerteformede mørke bær som er nesten fri for stein. Morellene er saftige og søte. Treet kan bli stort og det bærer veldig godt. Høstes i juni. Bestøves av andre morellsorter.
Black Oliver: Medium til store sorte frukter med god smak. Pollineres av Stella, Sunburst, og Sweetheart.
Celeste: Modner svært tidlig. Store mørke frukter med svært god kvalitet. Svært kompakt tre.
Dønnisens gule: Eneste sorten helt uten rødfarge. Modner mot slutten av juli. Bestøves av Merton Glory, Lapins og Sunburst.
Early Rivers: Modner svært tidlig.
Huldra: Middels mørke bær, stor avling. Modner mot slutten av juli. Bestøves av Merton Glory, Lapins, Van og Sunburst (Svensk sort).
Lapins (Cherokee): Store mørke frukter med god smak. Selvfertil med store avlinger (Canadisk).
Merton Glory: Modner tidlig. Bærer middels. Ikke veldig kuldeherdig. Bestøves av Lapins, Sunburst og Van.
Penny: Modner svært seint. Store sorte frukter.
Stella: Store og saftige mørkerøde frukter. Jevne avlinger.
Summer Sun: Rød-sorte frukter med god smak. Kuldeherdig (UK).
Sunburst: Selvfertil. Store og søte sorte frukter med god smak, store avlinger (Canadisk).
Sweetheart: Faste frukter med god smak (Canadisk).
Sylvia: Vokser svært opprett (Søylekirsebær) med kompakte klaser av søte og gode frukter. Selvfertil.
Ulster: En av sortene som gir størst avling i Hardanger. Hard og sprø med svært god smak. Modner i juli/august. Bærerene sprekker opp ved fuktig vær over lang tid. Bestøves av Early Rivers, Merton Glory og Van(USA).
Van: Svært store sorte frukter. Bestøves av Lapins, Stella eller Vega. Svært mottagelig for stenfruktet bakteriekreft, og bør derfor unngås.
Vega: Svært store hvite frukter med svært god smak. Pollineres av Lapins eller Stella.

Beskjæring av morell

Bekjæring bør holdes på et minimum. Hvis beskjæring av form er nødvendig, så bør dette gjøres i ung alder. Beskjæringssår bør være små, og beskjæring på midtsommeren reduserer risikoen for sykdommer, men det er ikke nødvendig. Trenes som en standard sentral leder med en klar stamme på 1,5 - 2 meters høyde. Fjern rotskudd. Etablerte trær trenger ikke annen beskjæring enn fjerning av dødt trevirke.

Skadeinsekter og sykdommer på moreller

Bitterråte: Soppen Colletotrichum acutatum ble tidligere regnet som årsaken til bitterråte, men denne er nå delt inn i et kompleks av over 20 arter. Flere av de har vi nå i Norge. Biologi, sykdomsforløp og tiltak er svært like. Artene i C. acutatum-komplekset kan angripe mange planteartar, blant annet alle frukt- og bærartene som blir dyrket i Norge. I jordbær heter sykdommen Jordbærsvartflekk - Colletotrichum acutatum. Både sur- og søtkirsebær er mottakelige, men surkirsebær er mest utsatt. Angripne frukter har runde, nedsunkne flekker. I disse kommer det ofte en fuktig, oransje sporulering. Infeksjon er mest vanlig i tiden rett før høsting. Å høste hele avlinga hvert år er et viktig tiltak mot soppen, slik at smittede frukter og fruktstilker fjernes. Fjerning av andre døde plantedeler og råtne frukter er også viktig. Rask opptørking etter regn gir soppen dårligere vilkår for infeksjon. Unngå derfor å plante utsatte sorter på steder med sen opptørking, og beskjær trærne slik at de blir åpne og luftige.

Grå monilia - Monilia laxa: Kirsebær er langt mer utsatt utasatt. Angrepne frukter blir først brune og senere sporulerar soppen i små grå puter. Desse fruktene vil tørke inn og bli «mumifiserte» og blir hengende igjen på treet som viktige smittekilder året etterpå. Soppen vil vokse nedover i blomsterstilken og inn i fruktgreina.

Gråskimmel - Botrytis cinerea: Soppen er en svak parasitt da den trenger svekket vev eller sår for å infisere. Frukttrær kan bli smittet av gråskimmel hele sesongen dersom det er mottakelige plantedeler. Smitten kommer ofte fra omgivelsene, f.eks ugress. I søtkirsebær kan frukt som ikke utvikles normalt (aborterte frukter) utvikle sykdommen før høsting og smitte videre til friske frukter. Angrep av gråskimmel før høsting kan da få stort omfang.

Viktige forebyggende tiltak er å unngå for tette plantebestand og gjennomføre god hygiene i kulturen. En bør unngå mekaniske og andre fysiske skader på plantene.

Kirsebærbladlus - Myzus cerasi: Den voksne kirsebærbladlusa er 1,8-2,6 mm lang og glinsende svart. Lusa er årviss i alle søtkirsebærdistrikt. Den har et stort reproduksjonspotensiale, og kan gjøre stor skade på unge tre og på nye skudd på eldre trær. Søtkirsebærog surkirsebær er primærverter og mange urteaktige planter er sekundærverter, bl.a. maure (Galium), augnetrøst (Euphrasia) og veronika (Veronica). Tradisjonelt har kirsebærbladlusa vært det største insektproblemet i moreller. Nå har mange dyrkere erstattet kjemiske plantevernmidler med miljøvennlig rapsolje. Lusa overvintrer som befruktede egg, og ved å oljesprøyta før eggene klekker, kveler en eggene. Slik oljesprøyting hjelper trolig også mot overvintrende egg av kirsebærmøll.

Kirsebærmøll - Argyresthia pruniella: Likner på rognebærmøll. Kirsebærmøll kan gjøre stor skade i de områdene der den finnes. Populasjonen av kirsebærmøll ser ut til å øke i Norge, men utbredelsen er spredt og ujevn. I enkelte hager kan man ha totalskade, mens nærliggende hager er helt uten problemer. Møllene klekker på svellende knopp, og larven gnager seg inn i knoppene. Man kan ofte se skaden senere på sommeren som symmetriske hull i bladene. Larvene ødelegger også blomsterknoppene, så dersom bestanden får bygge seg opp kan angrepet gå sterkt utover avlinga.

Naturlige fiender til kirsebærmøll kan være nebbteger og edderkopper som er tidlig ute om våren og fugl som spiser larver som er på vei til å forpuppe seg. Sprøyting med rapsolje mot overvintrenede egg ser ut til å begrense populasjonen sterkt.

Kirsebærsommerfugl - Nymphalis polychloros: Svært sjelden med enkeltfunn rundt Oslofjorden. Larven lever selskapelig på løvtrær som selje, osp, alm, kirsebær, morell, pære og eple (Malus).

Stenfrukt bakteriekreft - Pseudomonas syringae: Er større problem på yngre trær som kan avgå med døden i løpet av et år. Ofte dør hele greinpartier på yngre og eldre trær, men eldre trær vil som regel komme seg med tiden. Vanskelig å diagnostisere siden baktierien kan ligge skjult i plantevevet før den bryter ut.

Det finnes motstandsdyktige sorter. Unngå beskjæring i fuktige perioder. Fjern smittemateriale fra hagen. Unngå dårlige jordforhold og overgjødsling med nitrogen. Unngå tørkestress på yngre planter og unngå vannsyk jord, og plant på steder som lett tørker opp etter regnskyll

Sølvglans - Chondrostereum purpureum: Sølvglans forårsakes av parasittsoppen Chondrostereum purpureum, som er en relativt vanlig og svært skadelig sykdom i de fleste fruktartene. Den er spesielt fremtredende i rosefamilien.

Ved angrep av sølvglans blir det hulrom mellom det ytre cellelaget og resten av bladplata. Bladene blir seende matte og litt sølvaktige ut, og beskjærer man infisert grein vil man se en sort marg. Når buskene er i ferd med å dø helt ned, dukkar det opp tett i tett med kjuker oppover som videre blir en smittekilde for andre vekster.

Sølvglans er vanlig på frukttre, spesielt på plomme og moreller, men også eple, pære og kirsebær kan få angrep. Soppen er også registrert på solbær, rips, gran, furu og mange løvtre.

Beskjær infisert materiale med sterilt verktøy for å unngå spredning. Ved kraftigere angrep anbefales nedkjæring av hele trær og busker. Beskjæring av plommer og kirsebær sommerstid anbefales, siden sølvglans ikke sporulerer før på høsten og kan dermed ikke angripe åpne beskjæringssår. Sommerstid er det også mulig å se hvilket materiale som er infisert.