Flere bilder av Smalkjempe
Smalkjempe

Smalkjempe - Plantago lanceolata

Navn Smalkjempe
Latinsk navn Plantago lanceolata
Familie Kjempefamilien
Herdighetssone
Frøbehandling ID
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer Ingen kjente
Bladfellende/Eviggrønn Bladfellende staude
Ytelsesevne 4
Jorddekkende egenskap x
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet SF
Frø - 15 stk
Smalkjempe
Antall

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Staude som blir opptil 50 cm høy og 20 cm vid. Unge blader kan spises rå eller kokt. God mineraloppsamler. Vanlig viltvoksende langs kysten helt opptil Troms. Finnes også inn i landet, særlig i mjøstraktene.

Urtekildens Planteleksikon om Smalkjempe

Formering av smalkjempe

          : Lett
     : Noe vanskelig
  : Svært vanskelig

Frø: Spirer raskt og jevnt.

Skadeinsekter og sykdommer på smalkjempe

Rød eplebladlus - Dysaphis plantaginea: Rød eplebladlus er ikke så vanlig som grønn eplebladlus, men skaden hver enkelt lus gjør er større. Avhengig av eplesort, så dannes det på bladene røde deformasjoner. Angrep på eplekarten er normalt, som fører til deformerte epler, og enkelte år ødelegges hele fruktavlingen. Utskiller som andre bladlus honningdugg som kan hemme fotosyntesen. Rød eplebladlus overvintrer som egg i barksprekker og ved knoppbaser på epletrærne. Har kun eple som primærvert og hovedsakelig smalkjempe og engsyre som sekundærverter.

Biologisk mangfold er viktig for bekjempelse, siden rød eplebladlus har mange naturlige fiender. Kraftig infiserte greiner kan beskjæres. Sekundærvertsplantene kan fjernes, noe som medfører at de forsvinner. Mot slutten av juli flyr de til sekundærplantene og fortsetter sine liv her og flyr ikke tilbake til epletrærne før på senhøsten for å legge egg. Er det ikke sekundærplanter i nærheten av epletrærne så vil de heller ikke komme tilbake for å legge egg der.