Flere bilder av Valnøtt
Valnøtt

Valnøtt - Juglans regia

Navn Valnøtt
Samisk navn Valniehtti
Latinsk navn Juglans regia
Familie Valnøttfamilien
Herdighetssone
Frøbehandling KS13
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer Ingen kjente
Bladfellende/Eviggrønn Bladfellende tre
Ytelsesevne 3
Jorddekkende egenskap -
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet SS
'Broadview'
Leveres april 2017
Antall
Utsolgt
'Buccaneer'
Leveres april 2017
Antall
Utsolgt
'Grøndal'
Leveres april 2017
Antall
Utsolgt
'Loiko #1'
Leveres april 2017
Antall
Utsolgt
'Loiko #6'
Leveres april 2017
Antall
Utsolgt
'Loiko #63'
Leveres april 2017
Antall
Utsolgt
'Plovdivski'
Leveres april 2017
Antall
Utsolgt

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Tre som blir opptil 20 meter høyt og 20 meter vidt, sjelden i nærheten av så stort i Norge. Vanlig valnøtt. Ikke like problemfritt som mange andre nøttetrær, kan være frostskjør. Bruker opptil 15 år på å bygge opp større avlinger.Tørkede nøtter kan lagres opptil 3 år. Trenger relativt god og lang sommer for at nøttene skal modnes tilstrekkelig her i nord. Nordligste kjente valnøttre i Norge vokser i Nord-Trøndelag. Det finnes noen europeiske sorter som er mer velegnet for et skandinavisk klima, disse setter også nøtter i mye yngre alder. Podede sortstrær bærer nøtter etter 1-3 år.

Valnøttrær utskiller et kjemikalie både via røtter og blader som virker veksthemmende på svært mange planter - spesielt på epletrær og medlemmer av bønne- og tomatfamilien. Pawpaw trives imidlertid i rotsonen til trær fra valnøttfamilien.

Valnøtter trenger ekstremt mye næring for å gi avlinger, slik at nitrogenbindende og mineraloppsamlende vekster er viktige å samplante med valnøtt trær. Valnøtt bør ikke gjødsles etter St. Hans med tanke på vekstavslutning før frosten setter inn. Valnøtt må plantes ut i ung alder siden den har pålerøtter som tåler rotforstyrrelser dårlig. Valnøtt gir på samme måte som lønn en svært god sirup. Valnøtt trær kan ikke stå alt for vindutsatt, vind resulterer i minimalt med avling.

Valnøtter modner i løpet av oktober og faller gjerne av treet en vindfull dag. Hos noen sorter faller nøttene helt rent ned uten rester etter det grønne skallet. Sorter som modner sent har en tendens til å beholde hele, eller deler av skallet på. Det er viktig å tørke nøttene med en gang de er modne, ellers mugner de. Ferske nøtter kan også knekkes ut av skallet og fryses ned.

Urtekildens Planteleksikon om Valnøtt

Formering av valnøtt

          : Lett
     : Noe vanskelig
  : Svært vanskelig

Frø: Spirer i mørket. Kan lagres i kjøleskap i lukket plastikkpose i ca 1 år. Trenger litt fukt for å ikke tørke ut. Ferske frø ligger ikke i dvale. Beskytt mot gnagere og fugler. Beskytt frøplanter mot kulde første 2 vintre.

Poding:Pisk og tunge. 2-3 år gamle frøplanter benyttes som grunnstamme for sorter. Holdes i dvale inntil 7-10 dager før poding. Podes ved temperaturer mellom 25 og 27 grader celsius. Benytt en podekvist som er litt tynnere enn grunnstammen, for å lykkes bedre med sammenfallet mellom kambiumlagene.

Valnøtt sorter

Valnøtt trenger stort sett krysspollinering. Plant en sort fra blomstergruppe A (Står i parantes) med en sort fra blomstergruppe B, med mindre sorten er delvis selvfertil DSF. Alle sorter under kommer middels seint til seint i vekst, slik at seinfrostskader er et mindre problem.

Broadview (DSF): Bærer gode avlinger fra svært ung alder. Bærer avling allerede 1-2 år etter poding. Svært hardfør. Et av de minste sortstreene, som bare blir halvparten så stort som et frøformert valnøtt tre. Veksten avsluttes veldig tidlig, og blir svært sjeldent frostskadet. Nøttene modner noe sent, og kan få noe bitter kjernehinne i norsk klima (Canadisk).
Buccaneer (DSF): Store avlinger med god kvalitet. God bestøver. Noe kort fartstid og lite datagrunnlag i Norden (Hollandsk).
Chandler (B + DSF): Ny sort med store nøtter av svært god kvalitet (Amerikansk).
Corne du Perigord (A):Gammel sort med medium store nøtter (Fransk).
Excelsior of Taunton: Svært sjelden og gammel sort. Nøtter av god kvalitet (UK).
Ferjean (B): Ny sort med svært store avlinger i ung alder (Fransk).
Fernette (A): Ny sort med store nøtter og god avling (Fransk).
Fernor (B): Ny sort med store nøtter og svært god avling (Fransk).
Franquette (DSF): Gammel sort med medium store nøtter. Gode avlinger (Fransk).
Grøndal: God sort med lang fartstid i Norden. Middels store nøtter med tynt skall uten bitter kjernehinne. Treet blir veldig stort.
Hartley (B): Gammel sort med medium store nøtter. Gode avlinger og svært hardfør (Amerikansk).
Loiko: Et sett med sorter utviklet i Hvitrussland av Dr. Loiko. Ansett for å være verdens mest hardføre valnøtt trær. I Nord-Sverige gir en av testsortene over 100 nøtter i året.
Mayette (B): Gammel sort med medium til store nøtter. Blomstrer seint(Fransk).
Meylanaise (A): Gammel sort med medium store nøtter. God pollinator (Fransk).
Parisienne (B): Gammel sort med medium til store nøtter. Blomstrer seint (Fransk).
Plovdivski (B): Store nøttekjerner av svært god kvalitet. Gode avlinger (Bulgarsk)
Proslavski (B): Store nøtter med store nøttekjerner. Gode avlinger (Bulgarsk)
Rita (A): Lite tre med svært store avlinger av nøtter med tynt skall (Sentral-Europa).
Ronde de Montignac (DSF): Gammel sort med medium store nøtter. Blomstrer svært seint. God pollinator (Fransk).

Beskjæring av valnøtt

Utvikler narturlig en rund krone med store tunge greiner. Beskjæres fra midtsommer til tidlig vinter. Aldri på seinvinteren eller våren fordi den blør mye. Trenes som en standard sentral leder i ung alder. Det er viktig at sideskudd fra hovedstammen fjernes i ung alder for å unngå hulrom og andre stammedeformasjoner. Toppskuddet til unge trær ødelegges ofte av frostskader i nordisk klima. Det er da viktig å beskjære godt tilbake til frisk treverk. Etablerte trær beskjæres minimalt. Hvis en skadet grein må fjernes er det svært viktig at greinkragen beholdes intakt.

Skadeinsekter og sykdommer på valnøtt

Valnøttgallmidd - Aceria tristriata: Forårsaker avlange gulgrønne opphøyninger på bladenes overside. Bladundersiden får gråaktige fordypninger. Angrep har lite å si for treets utvikling.

Valnøttbakteriose - Xanthomonas aboricola v.juglandis: Kan oppstå ved fuktige og varme somre. Av valnøttartene er J. regia mest utsatt. Japansk valnøtt og hjertenøtt er mindre utsatt. Smørvalnøtt og svartvalnøtt er resistente. Infeksjon viser seg først som svarte flekker på hanrakler og yngre blader. Blader blir senere smittekilde for frukter og skudd. Frukter som infiseres tidlig faller ofte av. Andre frukter blir hengende, men utvikler ikke nøttekjerne.

Valnøttsvartflekk - Ophiognomonia leptostyla (Gnomonia leptostyla): Kan oppstå ved fuktige somre. Forårsaker mørkebrune flekker på bladene og avlange flekker på fruktene. Ved alvorligere angrep når soppen nøttekjernene som blir gråsvarte, og trærne blir nær bladløse allerede i august. Ufarlig for trærne med mindre det gjentar seg år etter år. Svartvalnøtt mest utsatt, noen sorter av valnøtt (J. regia) er utsatt. Smørvalnøtt, japansk valnøtt, hjertevalnøtt og de fleste sorter av vanlig valnøtt (J. regia) er mindre utsatt.

Angrep kan forebygges ved å samle inn visent løv.