Flere bilder av Bøk
Bøk

Bøk - Fagus sylvatica

Navn Bøk
Samisk navn Beaika
Latinsk navn Fagus sylvatica
Familie Bøkefamilien
Herdighetssone
Frøbehandling KS16
Ektotrof Rødnende fluesopp - Amanita rubescens, Sort trompetsopp - Craterellus cornucopioides, Rødgul piggsopp - Hydnum rufescens, Hvit pepperriske - Lactarius piperatus, Lodden hvitriske - Lactarius vellerus, Olivenkremle - Russola olivacea, Svartbrun rørsopp - Xerocomus badius, Ruterørsopp - Xerocomus chrysenteron
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer Store kvanta av frø kan være giftig
Bladfellende/Eviggrønn Bladfellende tre
Ytelsesevne 4
Jorddekkende egenskap -
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet SF
Frø Kommer for salg

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Bladfellende tre som blir ca 30 meter høyt og 15 meter vidt. Bøk gir en fin salatavling hvis den trimmes og holdes nede på buskstørrelse, 2-3 meter høy og vid. Den egner seg også som en slags "evviggrønn" hekk siden de visne bladene sitter på greinene vinteren igjennom. Unge blader har en sitronaktig smak og kan brukes i salater. Bladene er best til 3 uker etter løvsprett engang i mai, etter det blir de for seige. Frøkjernene er også en fin liten snakk, men de er noe små og litt fiklete å få ut. Frøene høstes i september og oktober.

Bøk finnes viltvoksende sør i landet, og det er i Vestfold og i Bergensområdet at det finnes større bøkeskog. Bøk kom sent til skandinavia etter istiden, ca 2500 år siden, og hadde derfor problemer med å etablere seg i en allerede etablert skog. Den har ellers ingen problemer med å etablere seg der den får mulighet, og kan også opptre invaderende og fortrenge andre arter ved hjelp av samarbeid mellom mindre frøplanter og voksne trær via mykorrhiza. Bøk er solelskende og tåler egentlig ikke så mye skygge, men får fortosynteseprodukter av andre større trær via mykorrhiza. Man kan derfor finne småbøk i tykk og mørk granskog.

Urtekildens Planteleksikon om bøk

Formering av bøk

          : Lett
     : Noe vanskelig
  : Svært vanskelig

Frø: 10°c er god spiretemperatur. Kan bruke opptil 4 måneder på å spire. Frø kan lagres i -15 til -5°c i mange år.

Poding: Fin som rotstokk for andre typer bøk. Pisk, sidesammenfoyning eller sidebeleggsammenfoyning rett over jordoverflaten.

Beskjæring av bøk

I en skoghage gir det ingen mening å la bøk vokse til full størrelse for å ta masse plass. Bøk gir en fin salatavling hvis den trimmes og holdes nede på buskstørrelse, 2-3 meter høy og vid. Kan også benyttes som hekk. Bør beskjæres hver vinter. Kan også beskjæres på midtsommeren hvis den viser tegn på sykdom.

Skadeinsekter og sykdommer på bøk

Barksprengersopp - Vuilleminia comedens: Saprofytt som skal være istand til å opptre svakt parasittisk. De påtreffes blant annet i eldre bøkeskog når temperaturen nærmer seg fryepunktet.

Bjørkefrostmåler - Operophtera fagata: Bjørkefrostmåler er utbredt i lavlandet over hele det sørlige Norge og finnes nord til Troms. Den ligner på liten frostmåler, men er langt fra så utbredt som denne. Larvene spiser knopper og blader på mange busker og trær fra tidlig på våren, og noen ganger kan den opptre i ganske store antall. Bjørkefrostmåler har bjørk som sin viktigste vertsplante og kan opptre med masseangrep. Bøk, eik, rogn, alm, er også viktige vertsplanter. Den kan opptre på plomme, eple, kirsebær, hageblåbær og solbær - og kan i Danmark gjøre riktig store innhugg på disse. Dens betydning som skadedyr i Norge er uklar, men det kan være at liten frostmåler feilaktig har fått skyld for endel angrep.

Bøkebladlus - Phyllaphis fagi : De første symptomene på angrep av bøkebladlus ses ofte som et klistrete og skinnende belegg på bladoversiden, kaldt "honningdug". Dette er bladlusenes sukkerholdige eksrementer. Samtidig indikerer det at lusene finnes høyere oppe i treet. Sotdugg kan oppstå, som er et sotaktig belegg på bladene forårsaket av forskjellige saprofyttiske konidiesopper som spiser honningduggen. Disse skader ikke plantevevet, men kan hemme fotosyntesen. Bladlusskader ses ofte som krøllede, abnorme skudd, som utvikles som et resultat av direkte suging. Normalt er skaddne ikke så store og er kun alvorlige på unge nyplantede småplanter. Fra tid til annen kan det imidlertid oppstå så store populasjoner at det kan forekomme døde skudd.

Bladlus har mange naturlige fiender, men disse forhindres ofte fra å komme til bladlusene da lusene svært ofte drives eller gjetes av maur. Maurfeller åpner for rovinsekter. Jordekkeplanter som fordriver maur eller bladlus forebygger. Mange naturlige bladlussprayer er effektive, eksempelvis laget av bastard indigo.

Naglespinner - Aglia tau: Lokalt forekommende rundt Oslofjorden og langs Sørlandskysten til Kristiansand. Larven lever på ulike løvtrær, spesielt bøk, men også eik (Quercus), bjørk (Betula), hassel, lind og hagtorn (Crataegus).

Stor frostmåler - Erannis defoliaria: Larvene lever på ulike løvtrær, inkludert frukttrær og bærbusker. Frostmålerene går helst på eple, mens pære og plomme er minst utsatt. Blader og blomster på hele trær kan bli snauspist enkelte år. Det har vært flere masseutbrudd, særlig på eik i skogområdene langs sørlandet. Der har store skogsområder blitt snauspist. Snauspising påvirker veksten hos trærne. Men den fører sjelden til at trærne dør. Meisekasser og høy biodiversitet er den beste løsningen mot frostmålere.