Flere bilder av Buskstrandkål
Buskstrandkål

Buskstrandkål - Crambe cordifolia

Navn Buskstrandkål
Latinsk navn Crambe cordifolia
Familie Korsblomstfamilien
Herdighetssone
Frøbehandling ID
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer Ingen kjente
Bladfellende/Eviggrønn Bladfellende staude
Ytelsesevne 2
Jorddekkende egenskap 2
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet SF
Buskstrandkål
Leveres vår 2018
Antall

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Staude som blir 2 meter høy og 1.2 meter vid, med veldig store mørke-grønne blader. Unge blader er spiselige, og kan kokes som en grønnsak. Blader som blekes (tildekkes fra sollys) smaker ganske likt som strandkål. Blomsterhodene kan spises rå eller kokes som brokkoli og har en veldig god smak. De unge blomstene kan også spises. Røttene kan også kokes og spises og er en svært ettertraktet råvare i Kaukasus. Kan benyttes som jorddekker. Vokser i de fleste jordsmonn. Kan være noe utsatt for skadeinsekter og snegler som er typiske for kålfamilien. Tåler fint vintertemperturer ned til -30 grader celsius når den har etablert seg og har gode vekstvilkår.

Formering av buskstrandkål

          : Lett
     : Noe vanskelig
  : Svært vanskelig

Frø: 10-15°c er god spiretemperatur. Frø kan lagres i kjøleskap i 1 år.

Deling: Tuedeles på våren eller høsten. Større deler kan plantes direkte på permanent voksested.

Stiklinger:Rotstiklinger av 3 år gamle planter fra senhøst til tidlig vinter. Som for strandkål.

Skadeinsekter og sykdommer på buskstrandkål

Liten kålsommerfugl - Pieris rapae: Utbredt over hele landet, men er forholdsvis sjelden i Nord-Norge. Larvene lever fremfor alt på forskjellige kålplanter som de kan snauspise, de gnager tvers gjennom bladene. Angrepet kommer sent i vekstsesongen, fra juli og utover.

Planter en f.eks. kløver sammen med kålplantene kan sommerfuglangrepet bli mindre som følge av at voksne sommerfugler blir forvirret, og ikke finner vertplantene når de skal legge egg. Dessuten vil antall naturlige fiender øke. Sommerfugllarver kan i småhager plukkes vekk for hånd.

Stor kålsommerfugl - Pieris brassicae: Utbredt over hele landet, men er forholdsvis sjelden i Nord-Norge. Ligner liten kålsommerfugl, men er noe større. Skaden av stor kålsommerfugl er av mindre betydning, da den kommer sent i vekstsesongen og larvene lever som oftest bare på de ytre bladene.

Planter en f.eks. kløver sammen med kålplantene kan sommerfuglangrepet bli mindre som følge av at voksne sommerfugler blir forvirret, og ikke finner vertplantene når de skal legge egg. Dessuten vil antall naturlige fiender øke. Sommerfugllarver kan i småhager plukkes vekk for hånd.

Parasitter, sopper, bakterier og virus holder ofte populasjonen av stor kålsommerfugl nede, og det er ikke uvanlig at over 90 % av larvene av 2. generasjon blir drept av snylteorganismer. Den vanligste parasitten er snyltevepsen Cotesia glomeratus. Det er påvist at sommerfugllarver med mange snyltevepslarver spiser mer enn uparasitterte larver. Nytten av parasittvepsen er derfor å redusere neste generasjon. Snyltevepsarten mangler i Nord-Norge, og dette er trolig årsaken til at stor kålsommerfugl oftere har lokale herjinger her enn lengre sør.